- Diabetes type 1 er en sykdom, som krever at du er på 24 timer i døgnet. Det er litt som at du har fått en døgnjobb, du egentlig aldri søkte på, forteller Martine H. Lyslid, som i dag er 22 år og leder i Ungdiabetes.

Hun mener det er fullt mulig å leve godt med sykdommen.

-Blant annet takket være et godt helseapparat, gode hjelpemidler og høy kunnskap. Men det krever en enorm egeninnsats. Du må hele tiden planlegge, og vurdere hver eneste situasjon. Det blir fort en livsstil. Det er noe med å akseptere at det er sånn det er, alternativet er så veldig mye verre, sier hun.

Les mer: Diabetes

Diabetes type 1 - en gåte

Diabetes type-1 er fortsatt en gåte. Det eneste vi med sikkerhet vet, er at det er en auto immun sykdom hvor kroppen angriper seg selv og ødelegger sin egen insulinproduksjon. Man tror i dag at sykdommen skyldes en kombinasjon av arv og miljøfaktorer, uten at man helt vet hvilke.

Diabetes type 1 rammer i første rekke barn og unge – fra helt ned i ettårsalderen og opp i tyveårene. Diabetes-1 er den mest vanlige kroniske sykdommen blant barn.

Norge ligger helt i verdenstoppen i forekomst av diabetes type-1, også det uten at man vet hvorfor. De siste 30 årene er tallet på nye tilfeller doblet, og hvert år får 600 nordmenn sykdommen, ifølge Diabetesforbundet. Halvparten av dem er under 15 år.

Diabetes type 1 kan utvikle seg raskt

Da Martine fikk påvist diabetes hadde hun hanglet en stund. Hun var for liten til at hun huske noe selv, men foreldrene merket at hun var mye syk.

- Typiske barnesykdommer – virussykdommer. Aldri 100 prosent i form. Jeg mistet matlysten, gikk ned mye i vekt, var generelt i mye dårlig humør på grunn av sykdom og måtte tisse hele tiden.

Diabetes type-1 utvikler seg raskt, og sykdommen er ofte kommet langt når den oppdages. Som regel er mer enn 80 prosent av betacellene, som produserer insulin allerede ødelagte. De første symptomene er ofte veldig kraftige.

Tidlige symptomer:

• Kraftig tørste
• Økt vannlating. Særlig om natten (vær obs på barn som har vært tørre lenge og begynner tisse på seg).
• Dårlig allmenntilstand.
• Økt eller redusert appetitt
• Vekttap

(Kilde: helsebiblioteket.no og diabetes.no)

Les mer: Diabetes og flyreise

Kom seg raskt etter behandling for diabetes 1

Fra akuttmottaket bar det til barneavdelingen på Aker Sykehus for Martine og foreldrene. Hun kom seg raskt.

- Jeg tror kanskje det er det foreldrene mine husker best fra den tiden: Å se barnet sitt bli «frisk» igjen. Til tross for at jeg nå hadde fått en kronisk sykdom, forteller hun.

- Jeg hadde jo vært dårlig så lenge, men da jeg endelig fikk diagnose diabetes type-1 og startet opp med insulinbehandling, var jeg raskt som alle andre barn igjen.

LES OGSÅ:

Behandling ved diabetes type 1

Det ble to uker på Aker sykehus for Martine og foreldrene. For å lære mest mulig om sykdommen.

Den primære behandlingen av diabetes type-1 er i dag livslang behandling med insulin, i form av insulinpenn eller pumpe. De fleste barn (2 av 3) bruker i dag insulinpumpe som gir en jevnlig tilførsel av insulin, gjennom et plastrør i magen (les mer: diabetes.no/Insulinpumpebehandling)

Å sette insulin og måle blodsukker er derfor det første du lærer om du, eller barnet ditt, har fått diabetes. I tillegg er generell opplæring om sykdommen helt avgjørende. Alle som får sykdommen har krav på gratis opplæring. I tillegg har foreldre av barn med diabetes en rekke økonomiske rettigheter.
Les mer om dette på diabetes.no

En livsstil

Uten at man vet årsaken er det umulig å forebygge eller kurere diabetes type-1. I tillegg til insulin er livsstil avgjørende.

- Det å ha en kronisk sykdom som krever at du passer på hele tiden blir en livsstil, og for mitt vedkommende kjenner jeg ikke til et annet liv. Det er sikkert en fordel på veldig mange måter. Diabetes type-1 kan ikke kostreguleres, og det er en befrielse på mange måter. Det krever selvsagt noe ekstra å legge til rette for «helgekosen», og alt som går utover den normale hverdagen, men dette lærer man seg etter hvert, forteller Martine H. Lyslid.

Livsstil er også mer enn mat og mosjon, sier diabetessykepleier, Hege Barhaughøgda, ved Dr. Fedons klinikk i Oslo.

- Blodsukkeret styres primært av hva vi spiser, drikker og fysisk aktivitet men også av stress, påkjenninger, smerter, lite søvn, sorg, glede og uregelmessigheter. Det er rimelig utfordrende. ­­ Utfordringen for den enkelte er å klare å tilpasse insulindosene etter insulinbehovet til enhver tid. En mer regelmessig livsstil og lavglykemisk kosthold vil bidra til et mer stabilt og forutsigbart blodsukker.

- Gjelder de samme livsstilsrådene for type-1 diabetes som for type-2?

- Livsstilsrådene gjelder ikke minst for de med type 1 diabetes. Å spise riktig, regelmessighet, fysisk aktivitet og en ikke for stressende hverdag.

Les mer: Yrkesvalg og diabetes

Akutt syk - ketoacidose

Av mange ulike årsaker, kan blodsukkeret av og til bli for høyt eller for lavt, såkalt hyper- og hypoglykemi. Ubehandlet kan begge deler være alvorlig. Hyperglykemi kan i verste fall utvikle seg til ketoacidose, som er en syreforgiftning av blodet. Når kroppen produserer stadig mindre insulin og ikke klarer å ta opp sukker, vil den begynne å forbrenne fett. Resultatet av en unormal høy fettforbrenning er at det hoper seg opp ketonstoffer i blodet, og det blir surt. Ketoacidose kan utvikle seg over dager og timer.

Symptomer på ketoacidose

• Dehydrering
• Magesmerter og oppkast
• Raskt og dypt åndedrett
• Acetonlukt fra munnen
• Lavt blodtrykk og høy puls
• Nedsatt bevissthet

(kilde: helsebiblioteket.no)

Det er viktig med rask behandling på sykehus, som i hovedsak går ut på å tilføre store mengder med væske og insulin, og korrigere syre-base forstyrrelsene i blodet.

Hvert år blir 700 voksne diabetikere innlagt på sykehus med ketoacidose, fordi de av en eller annen grunn ikke har fått nok insulin. En svært vanlig årsak til Ketoacidose er infeksjon. Spesielt med diare og oppkast.

- Jeg gikk en gang i ketoacidose mens jeg hadde omgangssyke. En så uskyldig ting som omgangssyke kan virkelig være alvorlig for en person med diabetes. Det gikk heldigvis bra med noen dagers behandling på sykehus, forteller Martine H. Lyslid

Føling og insulinsjokk

En annen alvorlig komplikasjon av diabetes er føling og insulinsjokk, fordi kroppen får for mye insulin i forhold til behovet (hypoglykemi). Enten fordi man tar for mye, eller fordi behovet er lavere. Trening, uregelmessig kosthold, alkohol og annen sykdom kan utløse føling.

Føling (moderat hypoglykemi):

• Konsentrasjonsvansker
• Blek og kaldsvett
• Skjelving og risting
• Prikking i leppe og tunge
• Hjertebank
• Hodepine
• Sult/tørste
• Forandret oppførsel

Moderat føling behandles med 1 glass juice, 1-2 glass melk eller 7-10 sukkerbiter. Eventuelt honning eller dextrosegele (sukkergele) dersom man har det. Deretter bør man spise en skive brød for å få i seg noen langsommere karbohydrater.

Insulinsjokk (alvorlig hypoglykemi)

• Talevansker
• Dobbeltsyn
• Forvirring
• Voldsom eller unormal oppførsel
• Nedsatt bevissthet

Alvorlig hypoglykemi er en tilstand som må behandles på sykehus, med intravenøs glukose eller Glucagonijeksjon i muskelen eller under huden. Mange diabetikere har Glukagon hjemme, som pårørende kan gi før man kommer til sykehus.

- Jeg har også opplevd å gå i insulinsjokk, at blodsukkeret rett og slett ble så lavt at jeg besvimte. Det er veldig ubehagelig, og veldig skremmende for de menneskene som står rundt deg. Dette har også gått veldig bra takket være mennesker rundt meg som har vist hva de skal gjøre, sier Martine H.Lyslid.

- Disse hendelsene belyser virkelig alvoret med sykdommen for min del. At den kan ta overhånd i situasjoner hvor man ikke er helt på topp fra før. Den får regjere i kroppen til tider – og det er utfordrende.

Les mer: Diabetes kan forebygges

Slapp mer av

Både frykt for høyt og lavt blodsukker, gjør at foreldre ofte kan engste seg mye for barna sine. Spesielt er foreldre redde for at barna skal få føling og insulinsjokk. Resultatet er at altfor mange barn går rundt med for høyt blodsukker. I følge Barnediabetesregisteret er det bare 18 prosent av alle barn som oppnår behandlingsmålet om et langtidsblodsukker under 7,5%. De antar at en grunn er at foreldre bevisst legger blodsukkeret høyere enn nødvendig for å unngå føling. Noe som på sikt er langt mer skadelig enn enkeltepisoder med lavt blodsukker.

I tillegg viser en undersøkelse fra Universitetet i Bergen at foreldre som bekymrer seg mye faktisk har barn med dårligere regulert blodsukker.

Barna overtar

De fleste foreldre som har barn med diabetes slutter nok aldri helt å bekymre seg, men etter som barna blir eldre vil de ta over mer og mer av ansvaret for sin egen diabetes.

- Og det er viktig at de får det, sier diabetessykepleier Hege Barhaughøgda

- Barn trenger å selv få bli involvert og få god opplæring på en positiv måte. Barn tar ofte mye ansvar selv hvis de får lov, og har kunnskap nok. Foreldre er ofte veldig engstelige og bekymret og tar over alt ansvar, og det er ikke helt heldig. Disse barna skal jo leve med diabetes resten av livet.

Kilder: diabetes.no, helsedirektoratet.no, fhi.no, helsebiblioteket.no, forskning.no og helsenorge.no

Vil du vite mer om diabetes, kontakt lommelegens allmennlege Brynjulf Barexstein eller klinisk ernæringsfysiolog Jacob Juel Christensen