Attføring på grunn av kronisk sykdom

Spørsmål

Hei.
Jeg fikk diagnosen psoriasis artritt for ca et og et halvt år siden. Kom fort til hos revmatolog som stilte diagnosen, etter en lang periode med vond rygg/hofte, hovent kne og ankel. Jeg gikk lenge med disse smertene uten å gjøre noe, tenkte at det bare var ryggvondt..Jeg jobber som sykepleier på et sykehjem, og jeg er veldig bekymret for min jobbfremtid. Jeg er bare 27 år, og føler at det er tungt å gå på jobb. Føler jeg tenker alt for mye på dette, og noen ganger ønsker jeg meg bare en lettere jobb som ikke "tar sånn på", men vet ikke hvor jeg skal begynne. Har vært hos fastlegen og vi var enige om sykemelding 50%. Har også vært langtidssykemeldt tidligere for samme problem. Jeg føler at når jeg går sykemeldt at jeg er til ingen nytte i samfunnet, og blir nedstemt av det..Jeg føler at jeg svikter arbeidsplassen når jeg ikke kan stille på jobb/de må ta inn ekstra bemanning. Hvordan skal jeg gå videre om jeg skal finne ny jobb eventuelt omskolering? Jeg sliter også med trøtthet, går på Metroteksat 8 tbl en gang i uka+ folsyre de andre dagene.
Mvh Relevante sykdommer/medisiner: Psoriasis artritt
Metroteksat+folsyre
(Kremer/salver)

Kvinne, 27 år

Svar

Hei og takk for et fint og tankevekkende brev.
Jeg forstår at det er tøft i så ung alder å få vite at du har en kronisk sykdom. Alle de følelsene du forteller om nå er viktig å anerkjenne slik at du kan ta tak i situasjonen på en best mulig måte.
For deg er dette en krise. En krise behøver ikke bare være noe negativt.
I flere språk er faktisk ordet krise synonymt med "mulighet".
Slik jeg ser det har du nå en mulighet til å omskolere deg slik at du kan klare å arbeide med din kroniske sykdom.
Det norske trygdesystem gir deg en fantastisk mulighet til f. eks. å videreutdanne deg slik at du kan ta en mer administrativ jobb innenfor faget ditt, en jobb som leddene dine kan stå i enten på full tid eller deltid.
Du skal ikke ha noen grunn til å føle at du svikter arbeidsplassen din eller at du ikke er til nytte for samfunnet, for det er du uansett om du er i jobb eller ikke.
Det er også viktig å huske på at du er mye mer enn jobben din eller tittelen din. Mange mennesker oppdager dette alt for sent og går inn i dype depresjoner når de ikke lenger får jobbe, eller føler at de ikke er til nytte lenger.
Min oppfordring til deg er derfor at du snakker med din fastlege om hvilke muligheter og rettigheter du har innenfor trygdesystemet og på den måten gjør det beste ut av det at du har fått en kronisk sykdom.
Jeg håper svaret er til hjelp for deg slik at du får den hjelpen du har krav på.
Lykke til videre i livet ditt!