Brudd i hoften

Det er ikke uten grunn at det å brekke hoften regnes som en svært alvorlig skade.

Hvert år får over 9000 nordmenn brudd i hoften. Disse bruddene har ikke bare store konsekvenser for dem som får bruddene, men også for samfunnet. Årlig koster disse bruddene nemlig samfunnet over 1,5 milliarder kroner, og for pasientene betyr en slik skade ofte en betydelig endring i livssituasjon. Mange blir avhengige av å få hjelp i hverdagen, og en stor andel klarer ikke lenger seg selv hjemme og må få plass på sykehjem eller aldershjem.

Under halvparten av dem som får slike brudd får tilbake til funksjonsnivået de hadde i hverdagen før skaden. Norge har en av verdens høyeste forekomster av slike brudd sett i forhold til folketall, og Oslo er den byen i verden med høyest forekomst av hoftebrudd sett i forhold til folketall. Man forventer dessuten en økende forekomst i fremtiden, hovedsakelig fordi eldre lever lenger i dag enn de gjorde før. Tall fra det norske hoftebruddsregisteret viser at 8200 personer ble operert for hoftebrudd i 2008, og at 72,5 prosent av disse var kvinner. Gjennomsnittsalderen ble rapportert til å være 80,3 år.

Lårhalsbrudd - alvorlig tilstand

Hvorfor brekker eldre hoften?

Når eldre mennesker faller og brekker hoften dreier det seg ofte om et såkalt lavenergifall. De fleste faller fra stående stilling og lander på hoften. På grunn av dårligere balanse og muskelfunksjon klarer man ikke å ta seg inn igjen når man får overbalanse, og resultatet er at man faller og at hoften treffer bakken. Spesielt hos kvinner er skjelettet mer utsatt for å brekke på grunn av nedsatt beinkvalitet, såkalt osteoporose. Kvinner er mer utsatt for dette enn menn, mye på grunn av tap av østrogen i overgangsalderen. Arvelige forhold har også stor betydning. Er mor beinskjør, vil ofte datteren også bli det. Andre forhold som øker sjansen for beinskjørhet er røyking, lite fysisk aktivitet, spinkel kroppsbygning og stort alkoholforbruk. Mange eldre har nedsatt syn, noe som også øker sjansen for å falle og brekke hoften. Dette sammen med nedsatt balanse gjør det lett å falle, for eksempel ved å snuble i dørstokken. Medikamentbruk er også en viktig årsak til at mange eldre er svimle og faller lettere enn resten av befolkningen. Spesielt gjelder dette beroligende medisiner og sovemedisiner. Kryssreaksjoner mellom forskjellige medikamenter kan også gi svimmelhet og økt falltendens. Kosthold er ofte også et problemområde hos eldre, og et utilstrekkelig kosthold, spesielt med tanke på inntak av kalsium, gir økt fare for beinskjørhet og brudd. Generelt kan vi si at høy alder, beinskjørhet og uheldig medisinbruk kan forklare svært mange av fallene som medfører hoftebrudd.

Hva skjer når man faller og brekker hoften?

Så godt som alle hoftebrudd må behandles med operasjon. De fleste blir henvist til legevakten for undersøkelse og røntgen, og så blir man innlagt på sykehus, hvor man blir operert. Typiske tegn på brudd i hoften er smerter i hofteregionen og at man ikke er i stand til å reise seg eller stå på foten. Man kan ofte se feilstillinger av foten; at den virker kortere og er vridd utover. Som regel vil man kunne stille diagnosen ved hjelp av en undersøkelse og ved å ta vanlige røntgenbilder av hoften, men i noen tilfeller må man supplere med en computer-røntgen for å sikkert kunne si om det foreligger brudd eller ikke. Når bruddet er konstatert holdes man gjerne fastende i påvente av operasjon. Det er da vanlig at man får smertestillende og intravenøs væsketilførsel mens man venter. Selve operasjonen skal helst gjøres innen to døgn etter fallet. Operasjonsmetoden avhenger av hvordan bruddet ser ut. Hvis det er god kontakt mellom beinfragmentene og bruddet sitter i lårhalsen, kan man sette inn to skruer (Olmed-skruer) som vil fiksere bruddet godt til det er grodd. Man blir da lagt på et spesialbord hvor man kan strekke og vri foten litt og på den måten få bruddet i perfekt stilling. Kirurgen lager så to små snitt i huden på utsiden av låret, og gjennom disse snittene settes det to tynne pinner opp i lårhalsen. Man kontrollerer på røntgen at bruddet og pinnene står riktig, og så setter man inn to skruer over pinnene. En slik operasjon er ofte gjort på under 30 minutter, og i tilfeller hvor bruddet i utgangspunktet stod i god stilling gir operasjonen et godt resultat. Slike skruer vil imidlertid ikke gi et godt resultat dersom det er dårlig kontakt mellom bruddfragmentene. Det er da vanlig å behandle disse med å sette inn et kunstig leddhode (delprotese). Dette er en større operasjon, og innebærer at man må åpne inn i hofteleddet gjennom et 15 cm langt snitt på utsiden av lårbeinet. Man tar så bort det ødelagte lårbeinshodet, og erstatter dette med en stamme med et lårbeinshode på, laget av metall. Dette settes fast ned i lårbeinet ved hjelp av en spesialsement, og det sitter bom fast etter bare 15 minutter. En slik operasjon tar mellom én og halvannen time.

Rehabilitering etter brudd i hoften

Det er viktig å bli mobilisert så raskt som mulig etter en operasjon for hoftebrudd, da sjansen for komplikasjoner (for eksempel lungebetennelse, liggesår og blodpropp) øker jo lenger man blir liggende i sengen etter operasjonen. Det er derfor vanlig at man blir hjulpet opp av sengen så snart røntgen etter operasjonen viser at bruddet står fint og er godt fiksert. Til å begynne med må man ofte bruke en såkalt prekestol for å kunne bevege seg, og sammen med fysioterapeuten begynner man opptrening så snart smertene tillater det. Mange eldre som brekker hoften har imidlertid også ofte andre sykdommer som gjør at mobiliseringen etter operasjonen tar litt lenger tid.

Hvordan går det etter at man har hatt et hoftebrudd?

Det er ikke uten grunn at det å brekke hoften regnes som en svært alvorlig skade. Det er rapportert om en dødelighet på ni prosent de første 30 dagene etter bruddet, og så mange som 24 prosent dør innen ett år. Opptil 50 prosent av dem som blir operert må gjennom en ny operasjon innen to år etter den første. Omtrent 20 prosent får behov for sykehjemsplass, og under 50 prosent får tilbake til funksjonsnivået de hadde før skaden. Men – rundt 40 prosent blir altså like friske og føre som de var før bruddet!

Hva kan man gjøre for å forebygge brudd i lårhalsen?

Det er klart at fysisk aktivitet som gjør at man opprettholder en viss grad av muskelstyrke er viktig for å forebygge hoftebrudd. En norsk studie har vist at eldre som ikke klarer å reise seg fra gulvet uten hjelp har dobbelt så høy risiko for å falle og skade seg som andre. Det finnes også spesielle truser med beskyttelse på hoftene som har vist seg å ha effekt. Som tidligere nevnt er dårlig syn en viktig årsak til at eldre faller. Kontroll av syn hos fastlegen og eventuell operasjon for å forbedre synet ved for eksempel grå stær vil føre til lavere risiko for å falle. En grundig gjennomgang av medikamentbruk sammen med fastlegen er også svært viktig for å forebygge fall og brudd. Behandling og forebygging av beinskjørhet er også essensielt. Tilførsel av Vitamin D og kalsium er vist å ha god effekt, og det finnes også nyere medikamenter mot beinskjørhet på markedet. I tillegg til dette er det svært viktig at hjemmesituasjon tilrettelegges slik at de eldre kan bevege seg med mindre risiko for å falle og pådra seg brudd.