Utbrent og vil skilles

Spørsmål

Dette gjelder min kone, men berører også meg. Vi har vært gift i 25 år, og begge har gode jobber og er godt likt på jobben og blant venner. Nå vil min kone gå fra meg, iallefall for en periode sier hun. Jeg har en mistanke om at hun er utbrent, er i ferd med å møte veggen. Hun har hatt ulike fysikske plager, leddsmerter og hodepine, og i det siste et kløende utslett som har vart i noen uker. Men hun har aldri vært borte fra jobben. Hun er deprimert (i varierende grad, men hun føler at hun ikke fikser noe, tar ofte til tårene, er taus og innesluttet, spesielt overfor meg). Hun har en ledende stilling (rektor), og utad virker det som om hun har kontroll. Hun er usedvanlig dyktig, men også svært ambisiøs. Hun vil ikke høre snakk om utbrenthet, og vil ikke gå til lege. Hun mener at når hun får flytte ut av heimen (den yngste dattera flytter ut i september) og på hybel vil alt ordne seg.
Hvordan kan jeg hjelpe henne når hun ikke vil motta hjelp. Meg vil hun ha minst mulig kontakt med, og til lege vil hun ikke.
Jeg blir også deprimert av dette. Siden det på henne virker som om jeg er i veien for hennes lykke og suksess, har jeg alvorlig vurdert å bare skli naturlig ut av bildet, en "arrangert" trafikkulykke eller lignende, slik at vi slipper å gå til skilsmisse. Jeg ser mørkt på å skulle leve alene etter alle disse årene i det som jeg har opplevd som et lykkelig ekteskap.
Tilbake til spørsmålet. Hva kan jeg gjøre? Hva kan helsevesenet gjøre for å hjelpe henne så lenge hun selv ikke innser behovet. Kanskje er detjeg som har mistolket henne? Jeg har lest en del om utbrenthet, og synes at mange av symptomene stemmer.

Dette er kanskje et spørsmål som burde vært stilt til en psykolog eller psykiater, men jeg stiller det her allikevel.

Mann, 56 år

Svar

Hei!

Jeg forstår at dette er en tung tid både for deg og din kone. En krise som dere nå går gjennom, tærer på humør og krefter og kan føre til alvorlig depresjon.

Først av alt: Hvis din kone ikke ønsker å gå til lege og ikke ønsker hjelp, er det lite du eller noen andre kan gjøre med det. Hun har jo selvfølgelig rett til å flytte fra deg hvis hun mener det er det beste. Til en viss grad må man respektere disse ønskene.

Men det kan godt tenkes, slik som du antyder, at det at hun vil flytte ikke er det primære problemet, men heller at hun er utbrent og deprimert og derfor bruker deg som et fokus for de problemene hun kjenner inni seg.

Dette er svært vanskelig å avgjøre, både for meg, for deg og for henne. Det kan tenkes at hun er deprimert fordi hun ikke ønsker å leve sammen med deg, men det kan også være omvendt. Noen ganger flyter slike problemstillinger sammen og blir svært komplekse problemer som kan ta lang tid å sortere ut for den det gjelder.

For å komme nærmere en løsning for henne ville det være ønskelig at hun (evt sammen med deg) fikk samtaler med en profesjonell terapeut, enten på et familievernkontor (det finnes kanskje i kommunen dere bor i?), en psykolog eller en lege med erfaring fra slik problemer. Så lenge hun ikke vil delta i slike samtaler er det vanskelig.

Kanskje du kan få henne med deg for din egen skyld? Det er jo ingen tvil om at du også er deprimert og trenger noen å snakke med og sortere følelsene dine. Hvis du snakker med din lege og kanskje ber henne bli med for å hjelpe deg, så kan det være en ingnangsport til helsevesenet for henne. Hvis hun er svært ambisiøs med en "korrekt" overflate, føles det kanskje som et nederlag for henne å skulle selv gå i terapi. Via deg kan hun muligens få øynene opp for at det er nødvendig å søke hjelp.

Det er vanskelig å skille mellom utbrenthet og depresjon i det du beskriver og det kan være bare en nyanseforskjell i mange tilfeller. Navnet er uvesentlig, det viktigste er at dere to har et felles problem.

På samme måte som ingen kan hindre henne i å flytte er det ingen som kan hindre deg i "å skli naturlig ut av bildet", som du sier. Imidlertid håper jeg du ser at dette er en dårlig løsning for alle parter og er ikke en fornuftig måte å løse et problem på. Selv om problemene kan synes tunge nå er det alltid muligheter for å arbeide frem en løsning. Det er ikke alltid løsningen blir slik man hadde tenkt på forhånd, men løsningene er der.

Det er naturlig at du i første omgang snakker med fastlegen din for å få råd om din egen depresjon og kanskje hjelp til å involvere din kone.

Jeg ønsker deg lykke til!