Uforløste følelser skaper problemer, er det sykelig??

Spørsmål

kan voksne personer ha elektiv mutisme?
jeg kvier meg for å ringe og snakke med delvis og helt ukjente folk og kontorer.må skrive opp det jeg skal si,nesten ord for ord.
hvis noen skal snakke med meg om ting jeg gjør feil ( bla kjæresten)blir jeg helt stille og bare nikker og hmer og nei er og ja er. dette er jo ikke plagsomt bare for meg men også for kjeresten min.sier jo aldrig hva jeg mener.

det er kun en person jeg klarer å fortelle alt til (venninden min)
her er det ingen problemer..men det er ikk riktig å fortelle HENNE det jeg skulle a sagt til HAN.

forholdet vårt fikk ikke den perfekte starten, kanskje har det noe med dette å gjøre: jeg var sammen med en annen da jeg traff kjæresten min,jeg var utro flere ganger men så ville jeg ikke mer.
ingen vil vel være utro.så jeg fortalte ham at han måtte vente til jeg hadde fått snakket med min daværende kjæreste.
men det klarte han ikke..og hadde sex med tvillingsøsteren min!!!!
jeg ble så sinna og fustrert,og vet ikke hvem jeg var (er) mest sinna på.iallefall,ingen av dem har beklaget seg,men jeg vet at søsteren min angrer(for det har venninden min sagt)
men det er liksom ikke nok.jeg irriterer meg hver gang hun kommer på besøk,selv om jeg ber henne selv.jeg er jo glad i henne.det er bare det at å se de to i samme rom tar livet av meg!

forholdet vårt har vært stødig i et år..men det siste halve året har jeg begynt å irritere meg bare mer og mer.jeg visste jo at jeg sikkert kom til å tenke på situasjonen,men at det skulle bli SÅ mye visste jeg ikke.nå har sexlivet vårt bekynt å viste også.
jeg orker ikke lengre.venter med å gå til sengs lenge etter at han har lagt seg,så jeg vet han sover så jeg slipper å bli plaget av fingrene hans.vet ikke hva jeg skal gjøre.
har fortat ham at han må vente på sex til jeg kommer til ham,så jeg rekker å få lysst på ham..det er ok,men en ukes tid etter,er det pån igjen! snakking hjelper ikke.han blir skikkelig sur når jeg ikke vil og sier nedvergende ting som du vil ikke ha meg lengre og snur ryggen til.har ingen mange tårefulle netter.
hva skal jeg gjøre?

Kvinne, 21 år

Svar

Hei

Takk for henvendelsen. Jeg ser spørsmålet ditt todelt: E.M. er en barnesykdom eller tilstand som er svært sjelden og oppstår i tidlig alder (5-7 år). Hvis det skulle være det du lider av så må du i så fall så vidt jeg har brakt på det rene også ha hatt denne forstyrrelsen som barn. Det sier du ikke noe om i din henvendelse.

Kriteriene i ICD 10 som er det diagnose systemet vi bruker i psykiatrien er at forøvrig friske barn i sosiale sammenhenger og i en periode på minst 4 uker er stumme. De har ellers en normal språkutvikling. Dette skjer i bestemte sammenhenger så som f. eks. skole mens hjemme går praten normalt.
Mange mener at E.M.kan dekke over en angsttilstand så som sosial fobi eller seperasjons angst (redd for å bli forlatt).

Tilstanden ses på av mange som en undergruppe av sosiale forstyrrelser og mener at den ikke skal være en egen diagnose.

Det er nylig tatt en doktorgrad på dette emne i norge av Hanne Kristiansen (Tror jeg) hvor du kan lese mer om selve tilstanden. Når det gjelder det du beskriver virker det på meg som om det kan dreie seg om flere andre ting. Dette med å være allergisk ovenfor feil finner man ofte hos svært perfeksjonistiske mennesker og noen har også vanskelig for å snakke med enkelte mennesker hvis de er redde for å bli kritisert.

Ut fra det du skriver er det ikke godt å danne seg et bilde av om dette også kan gjelde deg, men mange jenter i dag er svært opptatt av flink pike syndromet og stiller svært store krav både til seg selv og omgivelsene.

Det er et godt tegn at du kan snakke om alt til din venninne hvor du føler deg trygg på ikke å bli kritisert.

Hvis du ikke har hatt det slik som barn og det heller ikke har vært fremtredende i dine foreldres barndom vil jeg tro at det du beskriver ikke dreier seg om E.M. men en mulig angst/sosial fortyrrelse. Jeg vil jo tro at du ved å trene på å ta sjanser og tørre å gjøre feil også kan komme et godt stykke videre. Resten av ditt innlegg tyder også på at det at du ikke snakker med din kjæreste om alt, har helt andre gruner enn E.M.

Når det gjelder den delen av ditt innlegg, så er jeg enig i at dere fikk en dårlig start.
Der klarte du allikevel å si klart i fra og det er et godt tegn.
Når han så etter at du har sagt klart i fra ligger med din søster er det ikke det minste rart eller unormalt at du reagerer med å bli såret og rasende.

Slike sinte og sårete følelser er det ikke lett å uttrykke og det virker på meg som om du har brent inne med dette.

Det fører til at denne episoden ligger og murrer og er i ferd med å ødelegge forholdet mellom dere. Slike uforløste negative følelser ødelegger kjærligheten og at det slår ut på manglende sex lyst er helt vanlig.

Det kan være en indirekte måte å være sint på. Når du så prøver å sette grenser føler du deg overkjørt ved ikke å bli respektert og han føler seg avvist og blir lei seg.

Du eller dere må nok desverre ta opp den gamle bitterheten fra den første episoden for å legge dette bak dere. Da må dere snakke skikkelig sammen og evt be om hjelp fra noen gode venner slik at dere ikke bare går i baklås. For deg vil det lette trykket og du kan komme videre og kanskje tilgi. Det virker på meg som du egentlig er glad i ham og ønsker å bedre forholdet, så sett i gang. Lykke til og jeg hører gjerne fra deg igjen.