Uenige om å få barn?

Spørsmål

Til Lomme legen.Mai 2004

I slutten av april 2003 ble min samboer som da var 29 år, gravid. Vi hadde da vært sammen i litt over to år, jeg var 31 år og hun var mitt første faste forhold. Hun hadde hele tiden benyttet hormonspiral, men sluttet med det ca 1. januar 2002 – og gikk over til ”sikre perioder”. Hun fortalte at hun hadde pratet med en jordmor og blitt fortalt at det var trygt. Jeg stolte på henne da hun lenger fartstid enn meg, blant annet fordi hun tidligere har vært forlovet og gjennom noen forhold, samt er relativt godt orientert om kropp og helse.

Hun aborterte ufrivillig etter 4 uker. Vi hadde en samtale der jeg ga beskjed om at jeg ville ta en pause i forholdet da jeg ikke ønsket å få barn, og at dette er viktig for meg. Hun har hele tiden hatt et svært sterkt ønske om å få barn, og mener at hun har dårlig tid fordi hun er blitt 30. Nesten samtlige av hennes venninner har etter hvert fått minst ett barn. - Det ble ikke til at vi tok noen pause og ble til at hun begynte å bruke p-piller fordi det var tryggest. Jeg hadde i mellomtiden sjekket diverse nettsteder, på jobben og blant bekjente, og funnet ut at det er allmenn oppfatning om at ”sikre perioder” er svært usikkert, uten at jeg har tatt dette opp noen gang. Vi ble enige om å vente minst tre år - om vi i det hele tatt skulle ha barn.

Forrige fredag fortalte hun meg at hun igjen er gravid, 4 uker på vei.

Jeg har et sterkt behov for å styre min egen fremtid og dette vet hun. Jeg har i tillegg ikke lyst på barn før eventuelt om lenge, dette vet hun også. Problemet mitt er den opplagte sannsynligheten for at hun to ganger har valgt å se bort fra det jeg vil i en så viktig hendelse i livet, med så store konsekvenser for resten av mitt liv.

Hvis hun ikke har forsøkt å styre utfallet, vil bety at en serie omstendigheter med lite sannsynlig utfall har inntruffet etter hverandre. At alle utfallene sammenfaller er ikke sannsynlig. Dette kan jeg ikke falle til ro med, sett i sammenheng med hennes sterke ønske om å bli gravid.

Jeg tror at hun en gang i siste halvår av 2002 besluttet at tiden var moden for å forsøke å bli gravid. Derfor presenterte hun versjonen om at ”sikre perioder” var en trygg løsning og ga meg inntrykk av at vi ikke løp noen risiko for å bli overasket. Utover dette tror jeg at hun har latt være å ta p-pillene på en forsvarlig måte den siste tiden, for å igjen forsøke å bli gravid.

Jeg vet at jeg er en ussel kar siden jeg ikke er glad for at hun er gravid. Derfor trenger jeg veiledning. Det er vanskelig nok nå, og jeg tror at når det kommer vanskelige dager vil jeg nok trekke meg vekk, fordi hun har besluttet dette på tross av mitt ønske. Det vil gå utover henne og eventuelt barn. Jeg ser det derfor som mer gunstig for begge med en abort nå, og at vi skiller lag.

Hvis jeg tar skammelig feil her, ønsker jeg en som deg med innsikt til å avkreftet mine mistanker. Hvis jeg ikke får den bekreftelsen står jeg ved det jeg så langt vet, og ut i fra det tror. Jeg ser at det er mange nettsider for kvinner men fant ingen for menn, og av den grunn spør jeg deg til råds.

Med vennlig hilsen

32 år, Oslo

Mann, 32 år

Svar

Jeg må si det er umulig å gi deg noe godt svar på ditt innlegg. Det går på samlivsforhold og private, eksistensielle problemstillinger. Jeg kan bare råde dere til å oppsøke noen som kan gi dere samlivsveiledning. Fastlegen vil kunne hjelpe dere med å finne kontakter.