Tvangsspising, overvekt og angst

Spørsmål

Jeg er 40 kg. overvektig, og skjønner at jeg lider av tvangsspising. Jeg passer på en prikk inn i beskrivelsen, og det forklarer hvorfor jeg aldri føler meg helt rolig unntatt når jeg er så forspist at jeg er kvalm, og at enhver slankekur ender i et kolossalt brak etter noen uker. Jeg spiser hele tiden - stort sett i smug, stort sett usunt.
Jeg er vokst opp med en alkoholmisbruker til far, og en sprø mor som har slanket seg hele livet. Hun begynte å slanke meg da jeg var 5 år, da jeg var 10 fikk jeg premie for å gå ned 5 kg, da jeg var 16 fortalte hun meg hvor stygg jeg var, og hvordan fettet tøt hos meg. Jeg var 160 høy, veide ca 68 kg. Overvektig, men ikke abnormt, som hun ville ha det til.
Tvangsspisingen begynte for alvor da jeg flyttet hjemmefre som 18-åring. Ute av kontroll fra da av !
Jeg har alltid vært redd av meg, etter at jeg fikk barn ble det verre. Etter to missed abortions, ble det grusomt.
Nå har sliter jeg med klaustrofobi, flyskrekk, sosial fobi - det kan jeg leve med. Det verste for meg er den generelle angsten, som blir spesifikk hvis noe skal skje (avvik fra hverdagen, og etterhvert en stor dødsangst. Jeg er periodevis deprimert, vært skikkelig redd for meg selv noen ganger, og ustabil i humøret.
Skjønner ikke dette helt - gift med en flott mann, har et fantastisk barn !!
Men jeg "fikser" ingenting, unntatt kanskje å være en god mamma og hustru (sier mannen min). Jeg hater å snakke om meg selv, egentlig.
Jeg ønsker å bli gravid igjen, men har mistet mensen pga den store overvekten. Jeg bør ikke slanke meg, men heller løse spiseproblemene. Jeg burde gå i terapi (har gjort det tidigere), men kan ikke fordi vi ønsker å adoptere hvis vi ikke får flere egenfødte barn (ig da skal men ikke ha ting på "rullebladet"). Og om vi kan få flere egenfødte barn, finner vi ikke ut før jeg har gått ned i vekt....
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre !

Kvinne, 36 år

Svar

Hei !

Det er tydelig at du har et stort og sammensatt problem, og jeg vil starte med å si at jeg tror du vil slite med å løse dette helt på egenhånd, uten profesjonell hjelp. Du sier også selv at du burde vært i terapi, men ikke vil dette fordi dere kanskje skal adoptere, og at du ikke vil ha noe på "rullebladet".
Du må da for det første sette viktigheten av ting opp mot hverandre, og det ser jo ut som du både trenger og ønsker profesjonell hjelp for problemene dine. Deretter må du jo være klar over at lege eller psykolog har absolutt taushetsplikt med mindre du aktivt fritar legen/psykologen for taushetsplikten, så informasjon om at du evt går til en psykolog eller lege til terapi, vil jo ikke gå videre til adopsjonsmyndigheter.

Å gi spesifikke råd her om hva du skal gjøre med dine sammensatte problemer, vil sannsynligvis bli for overfladisk og i tillegg vil du trenge oppfølging over tid i en slik prosess av en fagperson.
Det jeg derfor vil anbefale deg, er å i første omgang oppsøke din fastlege med problemene.

Du kan ha problemer av både fysisk og psykisk natur, og disse henger jo i ditt tilfelle klart sammen. Du bør få legen til å ta en "helsjekk" av deg, inkl. en rekke blodprøver, hva gjelder stoffskifte, ernæring, hormoner for å undersøke om der er noe som skal rettes på der.
Videre bør du utførlig beskrive problemene dine til legen, slik du gjør i spørsmålet ditt over, det virker jo som du har stor grad av innsikt i dine problemer selv. Det finnes også svært virksomme medikamenter mot sosial angst og depresjon, enkelte typer virker også mot spiseforstyrrelser i tillegg. Vi snakker da om de nyeste antidepressiva. Få legen din til å vurdere om du kan ha nytte av dette, hvilket jeg ikke ser bort fra.

I et opplegg som skal hjelpe deg med både dine fysiske og psykiske problemer, vil hjørnestenen også være en betydelig motivasjon og styrke hos deg til å ville gjennomføre dette, og da tenker jeg spesielt på at et regelmessig treningsprogram må ligge til bunns i dette. Regelmessig trening har en vitenskapelig dokumentert effekt også på depresjon og angst, og det vil over tid øke din følelse av mestring og øke selvbildet. Og det vil øke din muskelmasse, hvilket igjen øker din forbrenning. Et fornuftig matinntak over lang tid, er også en nødvendighet for å komme ut av din onde sirkel. Som du selv har merket, er "slankekurer" den sikre veien til en jo-jo-tilværelse hva gjelder vekt. Det finnes mange fornuftige måter å sikre seg et kosthold som du kan leve med over tid, i motsetning til en slankekur. Du kunne f.eks. starte med å lese Fedon Lindbergs bok, som beskriver et kosthold som er vektreduserende og sunt, uten å være en slankekur.
Ditt ustabile humør kan også tyde på problemer i blodsukkerreguleringen, sammenholdt med dine spisemønster og din overvekt. Dette kan din lege undersøke med div blodprøver (blodsukker, insulinprodusjon (C-peptid), sukkerbelastningstest m.v.), og dine missed abortions kan tyde på hormonelle forstyrrelser, muligens som et resultat av overvekt og feilspising, så dette må også undersøkes.

Jeg ønsker deg lykke til, og råder deg til å ta fatt på problemet, ikke slite med det lenger på egen hånd. Det er all grunn til optimisme, da slike problemer lar seg løse med riktige tiltak.