Trett, sliten og tappet for energi.

Spørsmål

Har i lang tid vært trøtt og sliten. Tror det hele bygde seg opp da kjøpte oss hus i -07, ca 25 min kjøretur utenfor sentrum.
Det gikk fint så lenge jeg var hjemme med sønnen vår, selv om jeg ikke hadde energi til å ta meg av hjemmet vårt. Det lille jeg hadde brukte jeg på han.
Jeg begynte å jobbe vinteren -07, og oppdaget fort at jeg ble helt tappet etter en arb.dag. Det blir bare værre og værre, og sommeren -09 toppet det seg. Dro til legen min for å prate om dette, og ta blodprøver. Jeg trodde dette kom til å gi seg med tiden, og at det kunne ha noe med mørketiden å gjøre, men nå var det nok. Blodprøvene viste ingenting. Det ble testet for alt mulig. Stoffskifte, jern, b12, diabetes.. Jeg spurte hva jeg skulle gjøre nå, det måtte jo være noe, men han sa vi måtte bare vente å se. Føler ikke jeg blir tatt alvorlig.
Jeg har store problemer med å holde meg våken på hjemturen, livredd for å sovne bak rattet. Jeg føler meg deppa, sur, blir fort sint, svært lite sexlyst, vil bare ligge på sofaen eller sove, gråter av den minste ting, konsentrasjonsvansker, fraværende. Klarer ikke ta meg av hjemmet vårt. Sønnen vår vil ikke være sammen med meg, for han syns jeg er så sur og sint. Han er bare 3,5 år, og føler det slik!
Vi flyttet tilbake til sentrum for noen måneder siden. Klarte ikke å slå meg til ro på bygda, i tillegg til at det kanskje kunne hjelpe på formen min. Ingen endring! Bare blitt værre, helt elendig!
Nå er jeg gravid i 28. uke, så sv.skapet kan jo ha litt å si, men jeg vet at det ikke bare er det. Var i fin form siste sv-skap. Har vært 100%; sm siden mars, bekkenløsning og sliten. Tok nylig nye prøver hos legen min, men ingenting å sette fingeren på denne gangen heller. Jeg føler jeg burde prøve en ny lege, men syns det er så vanskelig å prate om dette, jeg bare gråter av tanken! Skulle ønske jeg klarte å ha et liv. Misunner de som har energi til å gjøre noe på ettermiddagen, og ha det gøy med familien sin. Jeg har ikke sjangs til det sånn som det er nå..

Kvinne, 26 år

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Takk for henvendelsen

Det virker som du har hatt en skikkelig tøff tid de siste tre årene!
I skrivet ditt kommer det frem at du er temmelig oppgitt, men du stiller meg ingen konkrete spørsmål. Jeg velger derfor å kommentere litt det du skriver.

De plagene du opplever er at du er trett, sliten, tappet for energi, føler deg deppa, blir lett sur og sint, har liten sexlyst, ”vil bare ligge på sofaen eller sove”, gråter av den minste ting, har konsentrasjonsvansker, er fraværende + mellom linjene leser jeg at du har dårlig samvittighet overfor sønnen din. Mellom linjene leser jeg også redusert tiltakslyst (orker ikke å skifte fastlege, orker ikke å prate om dette.)

De symptomene du nevner er som tatt ut av en lærebok om depresjon. Se f eks denne listen som er kriteriene vi bruker for å diagnostisere depresjon:

•Minst to hovedsymptomer:
•Depressivt stemningsleie
•Interesse- og gledesløshet
•Energitap eller økt trettbarhet
•Andre symptomer:
•Redusert konsentrasjon og oppmerksomhet
•Redusert selvfølelse og selvtillit
•Skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse
•Triste og pessimistiske tanker om fremtiden
•Tanker om at man ikke vil leve
•Søvnforstyrrelse
•Redusert eller endret appetitt

Det virker som legen din har utelukket andre årsaker med ”massevis av blodprøver”.

Jeg skal selvsagt ikke ut fra skrivet ditt og helt uten kjennskap til hvem du er påstå at du er deprimert, men det er i hvert fall det første som slår meg.

Du nevner også et par ting som ofte er med på å utløse en depresjon, nemlig svangerskap og fødsel. Flytting kan også ha betydning. Mørketid er en kjent faktor ved vinterdepresjoner.

I forbindelse med graviditet og fødsel kan man også få en såkalt fødselsdepresjon. Dette er en depresjon som oppstår i perioden etter fødsel (0-6 uker etter). Den ligner ellers på ”vanlig” depresjon. Har man hatt dette etter en fødsel er det økt sjanse for at det dukker opp i nytt svangerskap.

Er det en depresjon du har er det viktig å innse at det er en sykdom og ikke skyldes personlig svakhet, mangel på evne til å ta seg sammen, latskap eller annet. Denne sykdommen kan også som andre sykdommer behandles og har ofte god prognose. En forutsetning er at du søker hjelp.

Jeg foreslår at du først tenker litt gjennom om dette kan være en depresjon. Les gjerne litt mer om dette. Det er flere sider om depresjon og fødselsdepresjon på Lommelegen under fanen ”psykisk helse”.

Videre synes jeg du skal snakke med fastlegen din eller jordmor om hvordan du har og har hatt det. Ta gjerne med ditt eget skriv og eventuelt dette svaret hvis du har lyst. Fastlegen kan ofte tilby den aktuelle psykologiske behandlingen, eventuelt henvise deg videre til psykolog el l.

Behandleren bør være en person du føler du kan snakke med og har tillit til. Jeg synes du skal ta kontakt ganske snart fordi du åpenbart ikke har det noe bra nå, men også fordi du er gravid og snart får barn. Det ville være fint å komme i gang før det.

Jeg ønsker deg lykke til med graviditeten og med å jobbe deg gjennom dette.
Det ser kanskje mørkt ut nå, men man kommer seg gjennom dette og om en tid er du lykkelig tobarnsmor på familietur. Hold ut!

Håper dette kan være til nytte.

Har du spørsmål om Allmennmedisin?

Spør en av våre spesialister og få svar innen 1 – 3 virkedager.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Pris fra 259,-