Sterke cravings og overspising

Spørsmål

Hei.
Jeg har slitt med overvekt siden ungdomsskolen. For 5 år siden tok jeg tak og begynte å trene og spise sunt og gikk ned 40 kg. Det kom ikke gratis, og det er en indre kamp for at det ikke skal skli helt ut. Får ofte sterke cravings. Jeg driver med sykling og det blir da mye trening om sommeren, så om jeg har perioder med dårlig kost så gir ikke det negativt utslag på vekten.
Så kommer høsten og mengden trening går vesentlig ned. Trener noe, men har gått opp ca 15 kg hver vinter før jeg trekker i nødbremsen senvinters eller tidlig vår. Klarer da å gå ned mye, spise sunt osv. før på nytt driftene tar overhånd. Det er ekstremt sterke drifter som overstyrer all rasjonell og sunn tankegang.
Hodet SKAL ha sukker. Kake. Brus...

Dette handler på ingen måte om å motivere seg for å trene mer vinterstid, for det er på en måte blitt min måte å slukke brann: trene mer for å kunne spise mer.
Jeg kjenner det med en gang jeg står opp om jeg går på en kake-smell i dag. Jeg kjenner meg selv veldig godt, men har ingen kontroll når hodet har bestemt seg. Det er som å kjempe mot naturkrefter.

En annen ting er den utrolige mengden jeg kan få i meg før jeg er mett. Som i dag tidlig: 4 wienerbrød og en cola, men fortsatt skrubbsulten!

Jeg kan helt fint spise en hel stor take-away pizza, en sjokoladeplate og enda ha rom for mer. 1 kg smågodt er ikke noe problem. En 2-liter med is. Det holder ikke med ett kakestykke hvis jeg skal kose meg, jeg må bli stappmett! Men selv om jeg er stappmett kan jeg ha lyst på noe. Dette er meget pinlig å snakke om, ingen kjenner til dette, så jeg skjuler det, ja. Jeg vet ikke om noen som har det sånn.
Det er så vanskelig å ha et slikt forhold til kosten. Mye tid går med til å planlegge hva jeg skal spise neste måltid, i helgen, i kveld.
syns ikke jeg får frem nå hvor ille det faktisk er. Tar meg i å prøve å lyve til og med her.
Det er et sykt og usunt forhold til kost. Begynner å lure på spiseforstyrrelse. Aldri kastet opp igjen noe, altså.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei.

Her har du ikke stilt noe konkret spørsmål til oss, men beskrevet et problematisk forhold til mat, og du avslutter med å si at du lurer på om du har en spiseforstyrrelse.
Men jeg tenker følgende: Hvorvidt dette skal kalles en spiseforstyrrelse, altså om en diagnose skal stilles, er kanskje ikke nødvendigvis det viktigste her. En diagnose er jo tross alt bare en "merkelapp". Praktiske tiltak for å få til endringer på dette er mer interessante.

Du har god innsikt i problemet ditt selv, så det er nok ikke analysen og forståelsen av problematikken det skorter på. Du kaller din trang til unormalt store matmengder for en "drift" og for "naturkrefter" og det er det nok også, på sin måte. Altså at det handler om ønske om og en tillært fysiologisk trang til kraftig blodsukkerstigning. Spiseadferd er i stor grad "ferdig programmert" og en kan oppleve det som å være fjernstyrt og prisgitt "naturkrefter", men samtidig så er det egentlig ikke slik i bunn og grunn, for vi kan vha den rasjonelle og viljebestemte delen av personligheten velge å overstyre disse fysiologiske impulsene, hvis en blir klar over at en faktisk har denne muligheten og velger å bruke den.

Kanskje du ville ha nytte av å akseptere at disse "naturkreftene" er i deg, din voldsomme trang til mat, men så samtidig "gire over" i rasjonell modus og si: Ja, jeg kjenner det behovet, sterkt, men jeg VELGER å ikke etterkomme hjernens og kroppens sug etter mat.
Altså på en måte beslektet med hvordan misbrukere og nikotin, alkohol og narkotika velger å gjøre nå de skal slutte med det de er avhengig av. Selv en heroinavhengig kan faktisk aktivt VELGE å slutte med heroin brått, og han/hun er da fullstendig klar over at abstinensen med full pakke av både fysiske og psykiske symptomer og plager kommer og prøver å overta styringen, i retning av ny dose heroin. Men vedkommende kan allikevel velge å overstyre hele kroppen og hjernen og abstinenssymptomene på ren vilje. Jeg kjenner mange som har gjort det mange ganger.
Kanskje du kunne forsøke en slik strategi? Altså akseptere at suget og trangen er der, men allikevel med ren vilje overstyre det? Det er jo tross alt ikke snakk om en avhengighet på linje med å måtte puste, -for det er det jo klin umulig å la være, uansett hvor mye du forsøkte. Her kan du faktisk la være å følge hjernens og kroppens ønsker om store mengder mat, ved å ta en aktiv bestemmelse om at du tåler -og skal tåle- å stå i ubehaget og presset fra kroppen om mer mat, uansett hvor sterkt presset blir. Det er jo faktisk aldeles mulig, og kanskje noe av løsningen da kan være å gjøre seg bevisst akkurat dette, -at det er mulig for deg.

Hvis du velger å forsøke en slik strategi, så vil du nok ganske så sikkert etterhvert merke at suget avtar, og at det å spise normalt blir det vanlige for deg igjen. For våre kropper og hjerner kan tilvennes det meste av endringer. Du vil sikkert også etterhvert merke en svært god følelse av mestring, og lettelse over å slippe et slikt forhold til mat som du har nå, og det vil da oftest oppleves som så positivt at det blir en selvforsterkende prosess, hvor du vil ønske å fortsette å kjenne på de gode følelsene.

Jeg synes du kan prøve å ta tak i problemet ditt på denne måten. Men hvis du mot formodning ikke skulle få dette til selv, så ville jeg nok unnet meg profesjonell hjelp for dette, for eksempel fra fastlege eller psykolog, for veiledning, strategivalg, peptalk og rådgivning osv.

Håper at mine råd kan være til nytte, og jeg ønsker deg lykke til.

Vent litt. Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Send inn ditt spørsmål nå, og få svar fra en lege på mail innen 3 dager fra kr. 259,-.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Skriv inn spørsmålet her:
0/2000 tegn