Spiseforstyrrelser og matinntak

Spørsmål

Spiseforstyrrelser.
Vi har en datter på 21 år. Hun er 173 cm høy med kraftig (maskulin) kroppsbygning. Hun trener mye og allsidig. I en 8 måneders periode fra sommeren 2002, hvor kosten besto av stort sett grønnsaker og vann, kombinert med økte treningsmengder, hadde hun en vektreduksjon fra 72 til 49 kilo. Fra februar i år registrere vi heldigvis jevn vektøkning etter lange samtaler, lesing av litteratur om temaet, full aksept av problemet og påfølgende endret kosthold og større kaloriinntak, og i løpet av de to neste månedene var hun oppe i 63 kilo. Vi kunne derfor stort sett glede oss sammen denne våren, selv om hun syntes vekta gikk opp alt for raskt.
Denne sommeren har vi imidlertid opplevd en datter som i perioder er svært nedbrutt og skuffet fordi vekta fortsetter å gå, selv om trener mye mer og spiser vesentlig mindre enn mange jevnaldrende som ikke trener i det hele tatt eller som hun spiller håndball sammen med. Hun har derfor den siste tiden i tunge stunder ønsket seg tilbake til høsten 2002 hvor hun hadde "full kontroll" på vekta ved ikke å spise annet enn salat og vann.
Vi som foreldre har selvfølgelig ingen problemer med at hun veier 67 kilo eller at hun blir tyngre. Men vi aksepterer at det er stort problem for henne at hun ikke har kontroll på vektøkningen, og at hun ikke ser noen sammenheng mellom vektøkning og kalloriinntak/trening/teoretisk forbrenning.
Så langt vi sammen har klart å regne ut, har hun i gjennomsnitt hatt et inntak på bare 1200 - 1500 kcal per dag den siste måneden. All teori, som hun kjenner meget godt til, tilsier derfor at hun skulle ha gått ned i vekt i denne perioden.
For å hindre at hun "løser problemet" ved å slutte å spise igjen, har vi prøvd å si til henne at det tar enda en stund før kroppen forbrenner normalt etter slike påkjenninger som hun utsatte den for, og at vi mener å ha lest/hørt at kroppen av nød kan lære seg til å forbrenne på sparebluss. Men er dette tilfelle? Er det mulig å legge på seg ved et inntak på 1200 kcal per dag når aktivitetsnivået tilsier et behov på minimum 2500 kcal? Hun spiser daglig stort sett bare frukt og grønnsaker med litt grovt brød til, av og til litt magert kjøtt, samt mye vann som drikke. Kan det hjelpe på forbrenningen (hvis denne er problemet) å endre sammensetningen av næringsstoffer i maten?

Mann, 48 år

Svar

Hei!

Dette er et vanskelig spørsmål og det er nok forskjellige meninger om hva som er riktig og galt med tanke på forbrenning og sammensetning av kosten.

Imidlertid er det ikke tvil hos meg om at din datter har slanket seg mye mer enn sunt er i en periode, og at hun fortsatt på ingen måte er overvektig. Det er ingen grunn til at hun bør gå ned i vekt, men kjennetegnet på en spiseforstyrrelse er jo at man ikke innser dette og at ens selvbilde er annerledes enn det omgivelsene har og hva man kan forsøke å slå fast med mer objektive metoder.

At kroppen kan forbrenne på sparebluss betyr at "unødvendige" deler av kroppens funksjoner kan gå på lavgir slik at kun de mest vitale funksjonene holdes i gang. Dette er en situasjon kroppen regulerer seg frem til når tilgangen på energi/kalorier er for lav. Dessuten vil kroppen brukes av eventuelle opplagrede reserver i form av fett og glykogen. Når disse lagrene er tomme må kroppen skru ned alle funksjoner til et minimum.

Spiser du mindre enn du trenger ut fra trening og aktivitet, så må kroppen tære på dette lageret, og opprettholdes denne situasjonen over lengre tid så vil du uvilkårlig gå ned i vekt. Dette er grunnprinsippet i de fleste slankekurer, men alt med måte og hvis du ikke tilfører nok energi vil kroppen lide.

Hvis din datter spiser 1200 kcal i løpet av et døgn, men trener og har aktivitet som tilsvarer 2500 kcal, så må den energien tas fra et sted. Den kan ikke oppstå fra intet. Hun vil derfor gå ned i vekt. Spiser hun mer enn hun forbrenner vil hun gå opp i vekt.

Det er derfor noe som "mangler" i regnestykket... Når hun nå trener vil jeg tro at en del av den energien hun inntar går med til å bygge muskelmasse og ikke lagres som fett. Det er jo bra, men økt muskelmasse gir gjerne også økt vekt. Det kan tenkes at maten hun inntar utnyttes veldig godt i kroppen fordi kroppen er avhengig av å benytte seg av alt som tilføres (siden det er så lite). Likevel kan jeg ikke skjønne annet enn at hennes aktiviteter krever mindre tilført energi enn tidligere hvis regnestykket dere har satt opp er riktig.

Hvis hun er interessert i å holde kroppen sin i god form og leve et optimalt sunt liv er det svært paradoksalt å gå så voldsomt ned i vekt som hun gjorde og å leve på en så næringsfattig kost. Hvis hun ikke innser det og slanker seg igjen slik hun har gjort vil jeg råde dere til å ta kontakt med en terapeut som kan behandle spiseforstyrrelser.

Som sagt er det uenigheter om hva som er fornuftig meny når man vil leve sunt og aller helst holde vekten. Du kan lese om det på vårt ernæringssenter.