Spiseforstyrrelser / depresjon

Spørsmål

begynt å lure på om jeg har en spiseforstyrrelse eller depresjon.. eller om jeg rett og slett bare er sånn. fikk en sønn for 3 år siden og har sliti med dårlig samvittighet hver gang jeg spiser. hatt minst tre fastekurer i året og da føler jeg at jeg har full kontroll. spiser jeg føler jeg at jeg eser ut med en gang selv om jeg vet jeg ikke gjør det. men jeg spiser. har ikke gått ned mye det siste året og jeg burde vel egentlig det hvis jeg hadde hatt et problem? vet ikke om jeg spiser lite eller mye, men har spist en bagette hittil idag og det blir vel snart litt middag. dette er normalt for meg. flyttet fra samboer i mars og det har blitt værre etter dette. selv om jeg dro. nå har jeg begynt å grine uten grunn hele tida. blir skikkelig deppa og hyperventilerer. og så kan jeg bli skikkelig forbanna og hate allt og alle. og sønnen min kommer med bamse til meg og sier at mamma ikke må være lei seg.. hva skjer med meg? vil ikke ha det sånn. vil være glad.. har ikke hatt tlf kontakta i på 3 uker.. orker ikke snakke med noen. interesserer meg midt i ræva..

Sykdommer: astma pollenallergi
Medisiner: zyrtec, marvelon, ventolin

Kvinne, 21 år

Svar

Hei.
Mye av det du forteller, får meg til å tenke at du kanskje har et noe anstrengt forhold til mat. Om dette er av en grad man vil kalle spiseforstyrrelse, kan jeg ikke si noe sikkert om uten grundigere kjennskap til deg og dine problemer og historie.

Det som får meg til å tenke på at dette kan ha med spiseforstyrrelser å gjøre, er at du sier at du får dårlig samvittighet hver gang du spiser, og at du opplever "full kontroll" når du har fastekurer. Dette er utvilsomt et noe unormalt forhold til mat, da det å spise er et av de viktigste og mest normale ting et menneske kan og skal foreta seg, NB uten dårlig samvittighet.
Det at du ikke har ned i vekt som du sier, er overhodet ikke noe "bevis" på at du ikke har en spiseforstyrrelse.

Visse ting i det du forteller, kan også tyde på at du kan ha tegn til en behandlingstrengende depresjon. Da tenker jeg på det at du griner uten grunn hele tiden, blir skikkelig "deppa" som du sier, hyperventilerer, hater alt og alle, ikke orker å snakke med noen og at ingenting interesserer deg, og at selv din sønn ser at du er nedfor. Dette er "klassiske" depresjonstegn.
Det er også slik at spiseforstyrrelser og depresjon ofte kan forekomme samtidig, og det ene forverre det andre.

Jeg tror, ut fra det du forteller, at du sannsynligvis har behov for profesjonell hjelp for dine problemer. Jeg anbefaler deg derfor helt klart å oppsøke i første rekke din fastlege, evt psykolog om du har en du kan kontakte direkte, og så få hjelp av lege/psykolog ut av dette. Det er helt klart at du ikke kan eller skal ha det slik videre, men jeg er rimelig sikker på at du helst bør ha profesjonell hjelp til dette.

Behandling vil kunne bestå av både samtaler og evt medisiner om din lege mener dette vil kunne hjelpe deg, og du selv er motivert for dette.
Der finnes medikamenter som hjelper både mot spiseforstyrrelser og depresjon, f.eks. et som heter Fontex. Jeg vet for lite om deg til på noen måte si at du trenger dette, men du kan jo evt nevne det for din lege.
Konklusjon: Ikke slit med dette alene lenger, oppsøk profesjonell hjelp.
Med riktig hjelp / behandling kan du bli kvitt dine problemer og få det mye bedre !
Lykke til.
Med vennligste hilsen
Brynjulf Barexstein, almenlege