Spiseforstyrrelse

Spørsmål

Hei,
jeg er en jente på 23 år. Jeg tror at jeg har et spiseproblem...
Jeg har levd på rundt 500 kalorier daglig i rundt to år, og nå i det siste har det blitt enda mindre for nå klarer jeg ikke å spise i det hele tatt.
Jeg vet det høres ut som om jeg bare må legge litt vilje i det så går det nok bra, men jeg lover at jeg ikke klarer det likevel.

Nå er vekten min rundt 47 kg og jeg er 176 cm lang, jeg vet ikke om det er så vanvittig kritiske tall.
Grunnen til at jeg nå har innsett at jeg muligens har et problem, er at mine foreldre og søsken tror at jeg skal dø ganske snart.
Det sliter fryktelig på dem og jeg liker ikke å være til byrde.
Og jeg merker at kroppen ikke har lyst til så mye mer for jeg sover hele dagen og det føles tungt å bare puste.
Jeg er livredd for å dø, men jeg tror ikke at jeg kan gjøre noe med det uansett, for alt virker så håpløst på en måte.

Jeg går på universitet og det er et krevende studium, men nå klarer jeg ikke helt å følge lenger fordi jeg ikke orker det.

Vær så snill, hjelp meg... Jeg har prøvd å snakke med ROS og IKS, men de baserer seg mer på selvhjelp og for å si det slik; jeg føler ikke at jeg er i stand til å hjelpe meg selv akkurat nå. Og helt ærlig så vet jeg ikke hvor lenge jeg orker mer, for det er så slitsomt.

Hilsen "redd"

Kvinne, 23 år

Svar

Hei.

Jeg vurderer det slik at du synes å ha en tildels alvorlig spiseforstyrrelse, og jeg blir veldig bekymret av det du skriver.
Det som imidlertid er veldig positivt, for å starte med det; er at du selv (tildels) innser at du har et problem, og faktisk ber om hjelp for det her.

Som du sikkert skjønner, kan ikke jeg hjelpe deg direkte med din spiseforstyrrelse her, men kun gi deg noen råd på veien.

Det at du ber om hjelp på en såpass sterk måte som du gjør, forteller meg at du er klar for å ta imot hjelp, og det er bra. For det er forutsetningen for å få hjulpet deg. Sånt sett ligger du bedre an enn mange andre med samme problem, og det er det du må benytte deg av nå.

Du spør om jeg synes din vekt er "vanvittig kritisk".
Du har en BMI (Kroppsmasseindex, "vekt i forhold til høyde") på 15.
Da er du meget undervektig, i helsefarlig grad.
Dette, sammen med det du forteller om at du bare vil sove, og ikke klarer studier eller noe som helst, betyr at du faktisk er syk. Det er din underernæring som gjør dette.

Man kan sågar få varig hjerneskade av langvarig underernæring.
Kroppens forbrenning ødelegges, på den måten at man i tillegg til kroppsfett, også mister muskulatur, og da går forbrenningen ned.
Kroppens hormonbalanser ødelegges også, både pga for lavt fettinnhold på kroppen, og fordi man trenger fett og kolesterol i kosten for å lage hormoner.
Det er også høyst sannsynlig at du mangler en rekke andre næringsstoffer, da det ikke er mulig å få i seg nok næringsstoffer (vitaminer, mineraler, antioxidanter, protein, umettede fettsyrer) med et så lavt totalinntak av mat som 500 kalorier daglig.
Man opparbeider seg også beinskjørhet på så lavt næringsinntak som du har.

Det at du er så tynn som du er, (BMI 15 = helsefarlig undervektig)
og samtidig lever på 500 kalorier om dagen, forteller meg at noe er feil med din oppfatning av hvor mye næring du tror du trenger pr dag, eller ønsker å innta pr dag.
Ingen bør gå på 500 kalorier om dagen, ikke engang overvektige, for alt man oppnår er helseskade og ødelagt forbrenning.
Du skriver at du tror du har et spiseproblem. Det kan jeg altså bekrefte, på samme måte som jeg bekrefter at din vekt er kritisk lav.

Jeg er enig med deg i at du neppe er i stand til å "hjelpe deg selv" så dårlig som du virker på meg nå, og jeg berømmer deg for denne modige erkjennelsen.
Derfor skal du benytte denne selvinnsikten, og ditt ønske om hjelp, med å oppsøke profesjonell hjelp. Ikke styr lenger med dette selv.

Rent konkret synes jeg du skal oppsøke din fastlege, å si ting akkurat slik som du så presist og klart har beskrevet her, og også få formidlet like klart som du gjør her, at du ØNSKER hjelp.
Så vil du og din fastlege i sammen finne ut hva som er mest hensiktsmessig måte å hjelpe deg på.
Det er ingen enkel løsning som passer alle i slike tilfeller, behandlingen individualiseres alt etter den enkeltes tilstand både fysisk og psykisk.

Hvis du synes det er vanskelig å ta opp med din fastlege, så kan du f.eks. ta en utskrift av både din og min mail her, og ta med til din lege, som en "bestilling" eller innledning, hvis du synes det virker OK.

Jeg har tro på at dette vil gå bra for deg, fordi du har betydelig grad av innsikt i at du trenger hjelp, og vilje til å be om hjelp. Men det forutsetter altså at du nå "hopper i det" og oppsøker profesjonell hjelp.

Forøvrig kan du allerede fra imorgen starte med å ta en multivitamintablett daglig, tilskudd av omega 3 / fiskeoljekapsler, f.eks. Triomar 1000 mg 2 morgen og 2 kveld, Veldig gjerne noen nøtter i løpet av dagen, det er den "ideelle" menneskeføde, det samme gjelder egg !
Og helst en proteinshake flere ganger daglig, uansett om du her og nå klarer eller ikke klarer å spise mer sånn på direkten. Man vil ikke legge på seg av en proteinshake, men du tilfører kroppen essensielle aminosyrer (=nødvendige proteiner) som er nødvendige for de fleste kroppsfunksjoner, især når det gjelder hormoner, som sikkert er betydelig gått i stå for deg. Men ikke la disse tiltakene få deg til å utsette å søke hjelp, det er bare en ren "kriseløsning" for å begynne på den jobben det er å få deg fysisk i form igjen.

Ønsker deg alt det beste og lykke til !