Sosial angst eller personlighetsforstyrrelse?

Spørsmål

Hei! Mann på 34år som både er og har vært, så lenge jeg kan huske tilbake i tid, veldig sjenert og har til tider slitt noe med angst og depresjon. Sistnevnte kommer og går den dag i dag, mens når det gjelder sjenerthet/angst (sosialangst) er dette noe jeg jevnt over har slitt med i hele mitt liv. Jeg kan nevne at jeg oppsøkte min fastlege for snaut 10år siden ihht. dette tema og la kortene på bordet, det var hardt, men jeg følte et sterkt behov for å ha noen å dele problemene med, oppsøke hjelp og få noen råd på veien til hva som kan gjøres for å dempe ubehaget. Den gang fikk jeg skrevet ut medisiner, husker ikke navn, men det var på folkemunne såkalte "lykkepiller" i 5mg størrelse. Jeg fulgte alle instrukser, men dette ga heller liten effekt om noe i det hele tatt. Saken nå er at jeg som oftest er ubegrunnet nervøs, om det er på jobb, aktiviteter i fritiden, skal snakke (spesielt med det motsatte kjønn), eller om jeg bare sitter hjemme for meg selv kan jeg også noen ganger kjenne på uro. Jeg prøver hele tiden å fange tankene som sviver rundt i hodet, identifisere dem og ser som oftest at dem har noe negativt i seg som gjerne relaterer seg til håpløshet, strekker ikke til, ikke attraktiv osv. Jeg har ikke vært i et forhold på over 10 år, dette er spesielt noe som gnager meg veldig, for jeg har så virkelig lysst, men samtidig sliter jeg kraftig med ubehagelige følelser ved intim kontakt. Sex med en partner fungerer dårlig, sliter kraftig med prestasjonsangst der, ser jeg derimot på en voksen film på nettet er det respons umiddelbart. Jeg har lest bøker ihht. sosialangst og kjenner meg igjen på noe, men ikke alt, så det har vært litt tvil rundt dette. Men nå som jeg den siste tiden har lest om engstelig-/unnvikende personlighetsforstyrrelse kjenner jeg meg igjen på omtrent alle symptomer. Jeg ønsker å legge til at jeg stadig eksponerer meg for ting som føles ubehagelig, tvinger meg selv til det, og det føles godt i etterkant. Ønsker bare å kunne fungere normalt. Tips?

Svar

Hei,

du skriver at du har slitt med angst og depresjon i bortimot 10 år og at du har tidligere prøvd "lykkepiller" som du oppfattet hadde liten eller ingen effekt på deg.
Du beskriver at du holder på med å identifisere negative tanker, noe som er meget flott! Det er en del av kognitiv terapi.
Du opplyser også om at du stadig vekk utsetter deg for ting som føles ubehagelig. Dette kalles for eksponering (= å utsette seg) og er også del av konseptet kognitiv terapi.
Kognitiv terapi er kjent for å ha god effekt på både angst og depresjon. Så du gjør allerede en god del positive tiltak, noe jeg ønsker å rose deg for! Så flott!
Viktig er dog også realitetstesting. Det vil si at - når du har identifisert negative tanker - du må prøve å finne motbevis for at de negative tankene om deg selv ikke er sant. Dette for å avkrefte de negative tankene. I tillegg er det anbefalt at du finner positive tanker om deg selv som du bruker aktivt når de negative tankene kommer som på sikt skal erstatte de negative tankene.

Du skriver at du har lest mye om sosial angst og at du ikke gjenkjenner deg fult ut i det, mens du mener at du gjenkjenner deg mye i det du har lest om engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse.
Å diagnostisere og behandle en personlighetsforstyrrelse er en oppgave for spesialisthelsetjenesten.

Jeg vil derfor råde deg til å ta dine tanker opp med fastlegen igjen og drøfte med ham om det kan være aktuelt å henvise deg videre til spesialisthelsetjenester der du kan bli utredet for blant annet personlighetsforstyrrelser og der du kan få hjelp for det du sliter med i hverdagen.
Lykke til videre!