Sorg

Spørsmål

Vet ikke om dere kan svare på dette. Men jeg prøver. Ekskjæresten min (var sammen i ca ti år) døde for en liten stund siden og jeg er helt knust. Det var et turbulent forhold med mye følelser, så det blir vel ekstra sterkt pga dette. Men jeg er nå i et forhold med en ny som har vart i to år. Men han takler veldig dårlig at jeg er lei meg, selv om jeg prøver å la vær å vise det. Det andre er at jeg føler at jeg ikke får bli ferdig med sorgen når jeg er sammen med han. Det hindrer meg på en måte til å fokusere på alt jeg er lei meg for. Jeg føler det er galt at jeg tenker så mye på han i forhold til den nye kjæresten min. Dette gjør meg enda mer deprimert osv. Er dette normalt? Jeg prøver å skyve alt bort, og late som alt er normalt, men merker at det er ikke som før. Er veldig usikker på hva jeg skal gjøre, på hvordan jeg best takler denne sorgen uten å ødelegge for meg selv. Føler at det blir galt uansett hva jeg gjør. Vet ikke om det er noe råd dere kan gi her. Innerst inne føler jeg bare at jeg ikke vil mer selv, men jeg vet jeg ikke kan gi opp. Jeg sitter med mye skyldfølelse for han som døde fordi han hadde en del problemer jeg ikke orket. Også endte det opp slik det gjorde.

Setter pris på noen råd, men skjønner hvis det er vanskelig å gi her.

Kvinne, 27 år

Svar

Hei!

Ja, dette er svært vanskelig. Å gi deg noen sikre og riktige svar på dette svært kompliserte problemet er vanskelig for ikke å si umulig for meg over internett.

Imidlertid er jeg helt sikker på en ting; Det nytter ikke å gjemme unna sorgen. Du må sørge ferdig. Hvordan du skal gjøre dette på best måte er vanskelig å si, men du kan ikke la andre bestemme hvordan du skal bli ferdig med sorgen. Og det er kanskje ikke viktig å bli ferdig -- sannsynligvis må du ha med deg dette resten av livet. Skyldfølelsen kan du imidlertid forsøke å bli ferdig med, det var neppe din skyld at han døde, og det hjelper ingen om du føler skyld.

Den nye kjæresten din må godta at du sørger, men jeg forstår at han ønsker du skal konsentrere deg om livet nå og fremtiden sammen med ham fremfor en fortid som han ikke var en del av.

Noen synes det hjelper å skrive ned det de føler i en dagbok eller som brev til en fiktiv person. Andre får mer hjelp i å snakke med en god venn, familie eller en profesjonell terapeut som en lege, psykolog eller psykiater. Det er forskjell på å ta tid til å sørge og på å dyrke og vedlikeholde sorgen, og det kan være lettere for en uforstående å se hva som skjer med deg og kanskje hjelpe deg til å mestre sorgen bedre enn du føler du har gjort til nå.

Jeg synes det er tydelig at du har behov for å få ut noe av dette og for å få veiledning videre fremover. Ta mot til deg og gå til legen din som kan sette deg i kontakt med en psykolog. Det kan være en fornuftig investering i fremtidig mental helse.