Slitenhet: Årsaker?

Spørsmål

Er gift, har tre barn og arbeider som psykolog. Ingen tidligere sykdommer, ikke sykemeldt siden siste graviditet for 12 år siden og lite sykefravær. Alltid vært frossen og blir lett kald. Har lette ødem på hender og ankler/føtter. De siste 2 - 3 årene økt opplevelse av å være sliten, særlig siste halve år. Sover dårlig. Regelmessig mens, men blør mye (må skifte om natten). Vansker med å konsentrere meg, ta valg og initiativ. Er mye passiv. Vedvarende konsentrasjon er vanskelig, så det å lese bøker/fagstoff eller skrive erklæringer og vurderinger blir ofte utsatt. Møte med pasienter går bra. Er tom når jeg kommer hjem fra jobb, og derfor vanskelig å være sosial med venner. I februar i år ca. en uke hvor jeg var så energitom at jeg nærmest måtte sitte i dusjen. Periodevis hjertebank. 5 dager fravær fra jobb. Fastlege tok EKG og blodprøver uten funn (prøvesvar på bilder). I mars kul på høyre side av halsen, ble henvist til UL: "Litt større høye thyreoidealapp sammenlignet med venstre. Ellers homogen og normalt vaskularisert thyreoidea uten synlige focale forandringer. Upåfallende andre strukturer på halsen. Ingen forstørrede lymfeknuter." Opplever meg ikke stresset eller nedstemt, og min mann vurderer meg heller ikke slik. Jeg får gjort lite hjemme. Forsøker trene 2 - 3 ganger i uken, gå tur med hund og spise sunt uten at jeg opplever at dette gir meg mer energi.

Min fastlege er taus og passiv, og han spør lite. Har lest om subklinisk hypothyreose, men mine blodprøver er vel uansett innenfor ref.omr? Kan UL-svaret forstås som at jeg har struma? Andre relevante undersøkelser som kan gjennomføres? Bør vi bare vente og se, evt. ta nye blodprøver om et år? Er det "bare" begynnende overgangsalder? Er selv usikker på hvor lenge jeg makter å stå i jobb slik jeg har det nå, men på hvilket grunnlag kan jeg evt. sykemeldes (fortrinnsvis deltid)? Har til og med tenkt på å gå ned i stillingsprosent fordi jeg snart ikke makter med oppgavene på jobb (som jeg liker og trives med).

Svar

Hei og takk for henvendelse.

Jeg skal svare dine spørsmål punktvis:

"Har lest om subklinisk hypothyreose, men mine blodprøver er vel uansett innenfor ref.omr?"

Ja, det er de.

"Kan UL-svaret forstås som at jeg har struma?"

Et struma er bare en fellesbetegnelse og et beskrivende ord, på alle varianter og former av en forstørret skjoldbruskkjertel, og ingen enhetlig diagnose i seg selv. Der finnes mange årsaker til struma. Så ultralydsfunnet ditt betyr at du har et struma. Men det sier ikke noe mer om eventuelle årsaker / diagnoser. Det må evt utredes videre.

"Andre relevante undersøkelser som kan gjennomføres? Bør vi bare vente og se, evt. ta nye blodprøver om et år?"

Oppfølging av struma er helt individuelt, og baseres på blant annet kliniske forhold, blodprøvesvar, funn ved bildeundersøkelser m.v. Her har ikke jeg nok informasjon til å kunne si noe konkret om hvorvidt du skal eller ikke skal utredes videre. Dette er din fastleges jobb å følge opp, så spill den ballen over til fastlegen. Det er ikke utenkelig at dette kan være noe som kun skal følges med på foreløpig, og at det ikke har klinisk relevans.

"Er det "bare" begynnende overgangsalder?"
Det kan kanskje være en forklaring, men nå er det slik at de subjektive symptomer du beskriver, er det vi kaller uspesifikke symptomer, dvs at de kan skyldes en lang rekke forhold, både medisinske og ikke-medisinske. Du som psykolog er selvfølgelig fullstendig klar over at tanker, følelser og relasjoner også i aller høyeste grad påvirker vår subjektive helse, energinivåer m.v., og ser en generelt på det, så er det meget vanligere med slike ikke-medisinske forklaringer på slike symptomer som trøtthet, slitenhet, konsentrasjonsproblemer osv osv, enn med medisinske forklaringer.
Det igjen sier selvfølgelig ikke noe som helst konkret om årsakene i ditt tilfelle, men det er viktig å ha slike vurderinger med i bildet samtidig, og ikke ta for gitt at det har medisinske årsaker. Det at dine blodprøver er normale og legen ikke finner noen som helst indikasjoner på fysisk sykdom, kan generelt sett øke sannsynligheten for at forklaringene er ikke-medisinske, men igjen presiserer jeg at dette er generelle tanker fra min side nå, og ingen hypotese for ditt vedkommende.

Er selv usikker på hvor lenge jeg makter å stå i jobb slik jeg har det nå, men på hvilket grunnlag kan jeg evt. sykemeldes (fortrinnsvis deltid)?

Du kan sykmeldes dersom du har helseproblemer som er til hinder for at du kan utføre ditt arbeid. Hvorvidt dine plager er til direkte hinder for at du kan utføre arbeidet ditt, er i bunn og grunn kun du som kan kjenne, og formidle videre til legen din. Legen har jo naturligvis ingen objektive måter å vurdere arbeidsførhet på, og er i sine vurderinger av hvorvidt du trenger sykmelding eller ei, helt avhengig av hva du forteller legen om dette. Så det handler i stor grad om å få kommunisert til legen hvordan du har det. Selv om legen evt ikke finner en konkret medisinsk diagnose å sette på deg, hvilket er nødvendig for å sykmelde, så er der en lang rekke andre diagnoser som kan benyttes, som for eksempel "slitenhet", "asteni" osv. Husk også at det går an å sykmeldes i en viss prosent, for eksempel 50%. Da får du halve arbeidsuker i den perioden du evt blir sykmeldt. Kanskje det kan være et poeng for deg, for å se om du da kan "ta deg inn igjen" med mindre arbeidspress.

Jeg håper at du og legen din finner ut av dette og finner gode løsninger. Lykke til.