Slapphet skyldes sjeldent sykdom

Spørsmål

Jeg har hatt uspesifisert slapphet i ca. syv år. Jeg var i den første perioden inne til en del legetimer hos fastlegen min for å forsøke å finne ut hva slappheten skyldtes, men det eneste som er funnet er at jeg har tidvis lave nivåer av d-vitamin. Jeg har også hatt tidvis noe lave nivåer av jern og b12, men det har stort sett vært greie nivåer.
Jeg fikk etter hvert henvisning til en spesialist i indremedisin, men det eneste han har gjort er å gi meg mer d-vitamin og som ikke synes å ha hatt noen effekt.
Jeg har egentlig gitt opp å finne ut hva slappheten skyldes og kunne behandle den, men jeg mener å ha blitt noe dårligere det siste året.
•Jeg føler meg generelt noe slappere og mer sliten enn før.
•Jeg var i høst sykemeldt tre uker på rad pga. slapphet.
•Jeg har det siste året hatt «luftoppstøt» (som raper, ikke sure oppstøt).
•Jeg stammer og mener at jeg har stammet «hardere» det siste året.
Jeg har de siste ukene også følt meg litt «full» og «hard» i magen, men dette synes å være på vei til å gå over. Jeg synes at dette er en bekymringsverdig utvikling. Jeg er spesielt bekymret for at jeg tar ut for mye når jeg jobber fulltid og at jeg bare vil bli mer og mer sliten etter hvert som årene går. Jeg mener at jeg er mye syk og i år tror jeg at jeg må nærme meg et sykefravær i jobben på 10 %. Jeg har også ofte en generell og uspesifikk «sykdomsfølelse».
Jeg har videre ikke mye overskudd på fritiden min og blir ofte syk i ferier, som vel kan indikere at jeg tar ut for mye i hverdagen.
Jeg opplever at alt fastlegen og helsevesenet har gjort for å finne ut hva slappheten min skyldes er å ta blodprøver og behandle den med d-vitamin. Er det virkelig ikke noe mer som kan gjøres?
Kan det være et alternativ å få en delvis langtidssykemelding for å se om det kan gi meg mer overskudd og slik redusere periodene med heltidssykefravær? Jeg skal til min fastlege i morgen og vil ta med meg deres svar.

Svar

Hei.

Slapphet er en av de vanligste årsakene til at folk oppsøker sin lege. Derfor vet vi generelt sett svært mye om hva slapphet kan skyldes, og som er hyppigere og hva som er sjeldnere årsaker. Antagelig vis har de aller fleste almenleger så stor erfaring med personer med slapphet, at dette er et fagområde som legen har kunnskaper om og kompetanse på, f.eks. om hva som kan og bør utredes osv.

Det vi vet om slapphet, er at de fleste tilfeller av slapphet IKKE skyldes medisinske forhold eller sykdom. Dette er viktig å være klar over som pasient, for vi ser at en del mennesker nærmest tar for gitt at et "må være" en påvisbar medisinsk årsak til slapphet, men slik er det altså i flertallet av tilfellene ikke. Hele livet vårt, alt vi opplever, tenker, føler, alt av skuffelser, frustrasjoner, gleder og sorger, påvirker oss hele tiden, både psykisk og fysisk, og det er på den måten at slapphet oftest ikke skyldes sykdom, men "livet". Listen over ikke-medisinske årsaker til slapphet er henimot endeløs, her er tilfeldige eksempler: For mye å gjøre, for lite å gjøre, stress, kjedsomhet, skuffelser, konflikter, sure ektefeller, vanskelige sjefer, dårlige samarbeidsforhold, feil jobb, feil forventninger, for lite mosjon osv osv. Dersom en ved grundige medisinske utredninger kan konkludere med at der ikke finnes noen påvisbare sykdommer som kan forklare slappheten, bør man vende fokus mot slike forhold, -som altså forårsaker de fleste tilfeller av slapphet, lite energi, generell sykdomsfølelse osv.

Men det vil være feil å begynne i den enden. En skal naturligvis utelukke sykdom, både fysisk og psykisk, før en henger det på forklaringsmodeller som ovenfor.

Hva slags sykdommer kan så gi slapphet, hva skal legen se etter?
Svaret er følgende: Det finnes knapt noen sykdom eller medisinsk tilstand i det hele tatt, som ikke kan gi slapphet. Alt, fra hverdagslige sykdommer som virusinfeksjoner og vitaminmangler til kreft og alvorlig sykdom.
Og ikke minst så er en vanlig og hyppig oversett årsak, at pasienten kan ha en diagnostisert depresjon. Depresjon er for det første svært vanlig, og de kan forekomme i mer utypiske varianter, hvor ikke symptomene nødvendigvis er den mer typiske "tristheten", men mer preget av kroppslige symptomer som f.eks. slapphet.
Siden det er en vanlig årsak til slapphet, så vil det være feil av en lege å ikke gjøre en vurdering av dette også, ikke minst hvis en ikke finner kroppslige årsaker.

Det er en konkret ting jeg vil nevne her:
Det eneste alle utredninger hittil har vist, er en tendens til mangel på diverse næringsemner som D-vitaminer, B12 og jern. Det er påfallende, og det er faktisk tre forskjellige mikronæringsstoffer. Det skal en del til å spise så dårlig at en får mangel på hele tre forskjellige stoffer, og derfor skal slike tilfeller med påvist mangel på flere næringsemner, utredes med tanke på om der er sykdom i tarmen som hindrer normalt næringsopptak, dvs det som heter malabsorbsjonssykdommer. Helt typisk i så måte ville være cøliaki, som er både vanlig, og hyppig oversett, ikke minst fordi den forekommer ofte i atypiske varianter, hvor de typiske magesymptomene ofte kan være fraværende, og bildet preges mer av slapphet og allmenne, diffuse symptomer SAMT evt vitaminmangler. Få derfor tatt blodprøver for å se om du kan ha cøliaki. Det er mange som går "halve livet" med det, uten å få det diagnostisert, men kanskje heller bare får påvist diverse vitaminmangler, uten at det blir sett etter årsaken til vitaminmanglene. Laktoseintoleranse kan du sjekke samtidig, i første omgang i form av en blodprøve / gentest.

Så til ditt spørsmål om sykmelding vil kunne hjelpe deg. Det tror jeg ikke. For det første er det et "skudd i blinde", siden en da ikke vet hva en evt forsøker å behandle, og for det annet fordi det knapt finnes sykdommer man blir verre av, ved å jobbe. Det går heller ikke an å hvile seg til bedre helse eller mindre slapphet. Snarere tvert imot. Trener du? Hvis ikke, så er det ofte det som skal til i tilfeller med langvarig slapphet, siden slapphet genererer slapphet, og da ender det ofte med å ikke trene, og fysisk inaktivitet er svært skadelig for helse og overskudd. Hvis du ikke har forsøkt dette, bør det også forsøkes. Regelmessig og over lang tid, "minst" resten av livet! Du er i utgangspunktet en ung og sterk mann på tretti år, og da tåler og ønsker kroppen mye og tung aktivitet, ofte, for å trives. Og du har jo ikke fått påvist noe som helst som tilsier at du ikke kan og bør trene hardt og regelmessig, og da får vi også ta for gitt at et er slik.

Du planlegger å ta med svaret her til legen din, det synes jeg er en god ide, så kan dere diskutere videre de tingene jeg har tatt opp her, for å se etter forklaringer og løsninger. Cøliakiprøve er vesentlig, før noe annet. Husk også at en second opinion hos en annen almennlege også ofte er nyttig for både lege og pasient i slike tilfeller, for at nye øyne skal kunne vurdere tingene, og se etter nye tolkninger av svar, se om noe er uteglemt av prøver osv. Det kan du også drøfte med din lege, som sikkert er enig i at det er en god ide. Håper at mine innspill er til nytte, og at du finner gode løsninger her.