Selvbeskading m.v.

Spørsmål

Hei!
Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Sliter ganske mye med spisingen. Kaster opp maten mellom 1-4 ganger hver dag. Går til behandling hos fastlegen. Sliter også med selvskading, kutter meg opp på armene. Som regel så dypt at jeg egentlig burde sy, men orker ikke tanken på å dra på legevakten. Har absolutt ingen motivasjon for å bli frisk, ønsker det rett og slett ikke. Har mange ganger tenkt at å dø hadde vært det letteste. orker ikke mere. Orker ikke tenke eller føle noen ting.. Har hendt at jeg har spist 6 paracet i gangen for å ødelegge meg selv. Sist gang så spiste jeg i tillegg 7 fluoxetin. Bare for å slippe å tenke og føle. Lurer på hvor farlig dette egentlig er? Hvor mange tabletter må jeg spise før jeg burde bli bekymret for meg selv? Har ikke fortalt legen min om at jeg av og til bruker mer medisiner enn jeg burde. Følte vel at dette ble bare rot, vet ikke engang om dere kan gi meg noe konkret svar??

Mvh en patetisk 21 åring..

Relevante sykdommer/medisiner: spiseforstyrrelse
fluoxetin 20mg om morgenen

Kvinne, 21 år

Svar

Hei.

Her er det mye å gripe fatt i. Det er både positive og negative ting i ditt brev og spørsmål.
Det som er bra, er at du går til behandling hos din fastlege og får medisiner mot ditt problem. Dette betyr at du tar imot hjelp og behandling, og det trenger du jo absolutt. Og det er et flott utgangspunkt at du allerede har opprettet kontakt med fastlegen din omkring dette problemet.

Det som er mindre bra, er hvordan du har det, med selvbeskadigelse osv.,
og ikke minst at du ikke forteller legen din om dette. Meningen med å gå til en lege, er å kunne ha et menneske man stoler på i form av taushetsplikt, for å dele de vonde og vanskelige tingene i livet med, for på den måten å kunne få et bedre liv etterhvert. For at legen skal kunne hjelpe deg best mulig, er det imidlertid viktig at du forteller tingene slik de er, ikke minst dette med selvbeskadigelse og tablettoverdoser. Du får ikke nok eller riktig hjelp dersom du "pynter" på tingene eller lar være å fortelle om så viktige ting.

Hvis jeg var deg, så ville jeg nok også tatt opp med fastlegen, om du kanskje burde ha vært henvist til en spesialist, enten psykolog eller psykiater, enten for regelmessige samtaler og terapitimer, eller evt om du ønsket deg en innleggelse i en periode, for å få bedre kontroll over disse tingene, og få et bedre liv enn du har nå.

Husk at det er det vi har sykehus for, å kunne få adekvat hjelp når problemene i livet blir for store til å kunne greie det på egenhånd.

For meg høres det ut som du har såpass store og alvorlige problemer at jeg alvorlig ville tatt dette opp til vurdering, hvis jeg var deg.

Det er et farlig opplegg du holder på med, med relativt store medisiner for å ødelegge deg selv.

Jeg håper at du vil ta imot og også gjennomføre disse rådene jeg har gitt deg her, og vil også legge til, at der er gode muligheter for å få det mye bedre, med riktig hjelp for dine psykiske plager.

Ønsker deg all mulig lykke til og god bedring.