Råd om utredning

Spørsmål

Jeg har skrevet inn her tidligere og stilt diverse spørsmål vedrørende plager i kjølevannet av kyssesyke og mycoplasma lungebetennelse (begge deler påvist i begynnelsen av februar ’04).

Kreftene har kommet seg og den forferdelige følelsen av å være utilpass er òg blitt bedre. Men jeg er fremdeles ikke meg selv!

Samboeren min har støttet meg og vært enormt forståelsesfull, men nå presser han både legen min(har skrevet brev til legen) og meg. Legen min vil gjerne hjelpe, men sier hun lurer på om hennes kompetanse ikke strekker til derfor henvender jeg mer her.

Jeg har diskutert forsøk med Cipralex (antidepressiva) med både lege og samboer. Jeg føler meg ikke særlig deprimert, noe samtale med psykolog også bekrefter. Men det kan jo være at psyken kun viser sin misnøye ved å skape fysiske symptomer? (psykosomatiske plager). Samboer peker i denne sammenheng på at jeg fikk kyssesyke og lungebetennelse etter en periode med mye stress (pga ulike langvarige helseplager hos vår 1,5 år gamle datter).

Jeg ønsker likevel først å utelukke somatiske sykdommer som kan gi diffuse plager. Det er her mitt viktigste spørsmål dukker opp: Har jeg gjort unna de prøvene som er mest aktuelle?

Jeg er trøtt og har hatt ”vondter” overalt i kroppen -for å sette det på spissen. Få av plagene har latt seg ”måle”og framstår som diffuse.

Dette ble imidlertid påvist:
-Forhøyede leverprøver, som normaliserte seg forholdsvis raskt.
-Forstørret milt (ikke blitt kontorllert på nytt)
-Hjerterytmeforstyrrelse i form av økte ekstraslag generelt og nattlige anfall med økt frekvens og ekstraslag som hang seg opp.

Det endte med at jeg dro på sykhuset etter å ha vært nær ved å besvime. Der ble forstyrrelsene påvist (panikkangst teorien til fastlegen ble avvist) og jeg ble sendt til full sjekk. 24 timers ekg, ultralyd og røntgen av lunger. Senere ble jeg også henvist til arbeids-ekg. Kardiolog sa at forstyrrelsene måtte relateres til kyssesyken ettersom jeg aldri tidligere hadde hatt slike forstyrrelser. De var forventet å forsvinne gradvis. Noe de også har gjort.

-Anemi, (behandles og følges opp ennå).

Noen av prøvene kan nevnes: Ferritinin nede i 17, hemoglobin nede i 10, jern serum nede i 8, hematokritt 33%. Ingen dramatisk lave verdier med andre ord. Men på tidspunktet prøvene ble tatt tok jeg tilskudd. Jeg har tatt en jernbelastningstest og den var helt fin.
Status ellers ikke kontrollert på to måneder. Håper verdiene er bra nå etter to måneder på høydose jerntilskudd. På den måten får jeg fjernet engstelsen for blødninger i mage/ tarm. Har forresten veldig kraftig og langvarig menstrasjon (blør klumper). Bør jeg ta blodprosent før og etter menstrasjon for å sjekke om menstrasjons blødningene er syklige?

-Mononucleose testen er positiv ennå –åtte måneder etter at jeg fikk påvist kyssesyke. Jeg er redd den skal blusse opp igjen. Vet det er uvanlig, men at det kan skje. Er det visse forhåndsregler jeg bør ta?

-Lavt stoffskifte påvist i slutten av april. (TSH 6,5). I juni normal prøve (THS 1,37)

Dette er utelukket:
Blodprøver:
-Diabetes, glukosebelastning var helt normal.
- S-ANA/anti-ENA. Utredning av bindevevssykdommer. Prøven var fin, sa fastlege.
Bilder:
-MR av rygg og bekken pga kribling i ben. Press i høyre lyske og flyktige smerter i bekken ved trening. Bildene viste ikke noe unormalt. Fastlege mener følelse i lyske kan komme pga sammenvoksninger etter brokkoperasjon for over ti år siden???? Fastlege mener å kjenne arrdannelse. Er det noe å bry seg om i såfall?
-CT av bihuler pga kronisk halskatarr, tørt irritert øye og kronisk tett nese. Alt på venstre side. Spesialist forklarte dette med allergi og skjev skillevegg (men ikke skjev nok til operasjon).

Sistnevnte har fått meg til å tenke på sjøgrens ettersom det kan gi diffuse plager og går spesielt på øyne og slimhinner. Kyssesyken står nevnt som utløsende faktor i medisinsk litteratur. Er i såfall en S-ANA/anti-ENA blodrpøve tilstekkelig for å utelukke?

Nevner noen få av ”vondtene” ellers i koppen.
-Vondt ved trykk og strekk av ribben/ mage/ midje (lumbalregionen og delvis hypokondriet) på venstre side. Kjennes ut som det er noe i veien der... Etter en treningsrunde med bl.a sit-ups ble det verre. Kan være muskulært... Men har vært tilstede mer eller mindre hele veien siden jeg fikk kyssesyken.

-Vondt i venstre legg på siden, spesielt når jeg trykker på benet ( det jeg tror er fibula). Minner om benhinnebetennelse, men når jeg hadde dette var det foran på leggen og i forbindelse med jogging. Det er lite trening nå om dagen. Leggplagene kan kanskje være en reaksjon på feil belastning pga skjev ankel? Men det har jeg hatt hele livet uten slike syptomer...

Innlegget mitt ble som vanlig langt. Men det er i grunn ikke så mange sprøsmål denne gang. Jeg lurer på hvilke prøver som eventuelt gjenstår før jeg bør slå meg til ro med at mye av plagene er psykosomatisk? Skriv det gjerne slik at jeg kan legge det fram for fastlegen min.

På forhånd takk for hjelpen! Og takk for at lommelegens spørreforum eksisterer! 

Relevante sykdommer/medisiner: Lavgradig astma - symbicort inhalasjoner vinterhalvåret
Anemi- duroferon x 2 daglig

Kvinne, 30 år

Svar

Hei !

Jeg har diskutert ditt tilfelle og sykehistorie med dr Roar Pedersen, som besvarte deg sist, og sammen har vi lagt "hodene i bløt" for å gi deg et best mulig svar.
Jeg forstår meget godt at du er lei av dette, og at du ønsker å utelukke fysisk sykdom før du evt vi kalle det psykosomatiske plager, slik vil en lege også tenke.

For det første er det jo glimrende at du har fått kreftene tilbake og at følelsen av å være utilpass også er blitt bedre. Dette er viktig informasjon.
Du skriver at du fremdeles ikke er deg selv, imidlertid.
Det man vet, er at slappheten og den nedsatte almentilstanden etter en mononukleose kan være riktig langvarig, og hos noen mer langvarig enn andre. Vi kan ikke helt se bort fra at dette fremdeles henger i hos deg, et halvt år etterpå, i en viss grad. Men prognosen er utmerket for mononukleose, formen vil stige gradvis hos alle, selv for de det går senest for. Jeg kan ikke slå fast med sikkerhet at dette er en del eller hele forklaringen for deg, men heller ikke se bort fra det, nevner det derfor som en mulighet.

Dette med å vurdere et behandlingsforsøk antidepressiva er ikke nødvendigvis noen dum ide, både nå eller senere, da det forsåvidt er lite eller intet å tape på dette, (og evt mye å vinne), - især når man (hittil) ikke finner annen årsak til plagene, samt at det er meget velkjent at depresjoner kan arte seg "atypisk" i form av kroppslige symptomer, mer enn direkte depressivt tankeinnhold. Dette er meget vanlige tilstander som enhver almenpraktiker ofte ser. Hvis det er dette du har, og ikke får behandling for det i form av antidepressiva, men bare sendes fra utredning til utredning, så er jo det isåfall riktig synd.

Normaliserte leverprøver er bra.
Få sjekket milten din, som ikke har vært kontrollert etter at den var forstørret, selv om det er meget sjelden at den ikke går tilbake til normal størrelse igjen, men der er jo ingen grunn til å ikke få det gjort.

Dine symptomer med ekstraslag osv, som heldigvis har forsvunnet, kan meget vel ha representert en "anspent person" med for høy aktivitet i det autonome nervesystem, hvilket ikke hadde vært å undre seg over i ditt vedkommende, med gjennomgått sykdom, stress i forbindelse med syk datter osv. Mange og enhver har erfart at slik tendens til ekstraslag oppstår i perioder i livet med mye motbakker og stress. Og du fikk jo ikke diagnostisert noen egentlig hjertesykdom heller, så det tyder jo i retning av at dette kan ha vært stressbetinget, slik jeg tolker det.

Det er videre vesentlig at du får sjekket opp din jernmangel og anemi.
Anemi kan gi en rekke ubehagelige og diffuse symptomer, mye av det passer med det du sliter med, ikke minst følelsen av å "ikke være deg selv".
Så kontroller dette og sørg for at du behandles med jern (tatt sammen med C-vitamin for bedre opptak) inntil dine jernlagre er fine og din blodprosent / hemoglobin er godt innenfor normalområdet.
Viser kommende blodprøver nå at du fremdeles er anemisk, ville jeg ihvertfall fått denne ferdigbehandlet, før jeg tenkte på andre årsaker til dine plager.
Det er alltid en grei arbeidsregel i medisin, å ha færrest mulig baller i luften, og behandle det man vet kan og skal behandles, som f.eks. en anemi, og så se om plagene pasienten har, deretter forsvinner, for da har man jo også slått fast årsakssammenhenger. Og om plagene ikke forsvinner etter den aktuelle sykdom er behandlet og er under kontroll, så må man gå videre.

Du sier at mononukleosetesten er positiv ennå.
Jeg er litt usikker på hva du da mener, for der er to typer antistoffer man får etter en mononukleose: IgM, som synker og så gradvis forsvinner etter noen mnd etter at den aktuelle infeksjonen er over, og IgG, som man vil ha i blodet resten av livet, som immunitet mot mononukleose. Å få tilbakefall av mononukleose som du nevner, har jeg aldri hørt om, så hvis det kan skje må det være ytterst sjeldent og uvanlig, f.eks. hos pasienter med nedsatt immunsystem e.l. Forhåndsregler mot dette behøver du derfor ikke å ta, vet ikke hva det skulle være heller.

Ditt stoffskifte er verdt en kommentar:
Et TSH på 6,5 kan i noen tilfeller bety at man har en latent autoimmun hypotyreose. (Hypotyreose = "lavt stoffskifte")
Med latent forstår man at sykdommen ikke har "sprunget helt ut" ennå, men er under utvikling. Og slik latent hypotyreose kan rulle sakte på seg over svært mange år før det evt blir en "alminnelig" klinisk hypotyreose
Dette er en rimelig underdiagnostisert tilstand, som der hersker mye uenighet om i forhold til om disse skal behandles eller ei. Der finnes sterke argumenter i begge retninger.
Man undersøker om man har en latent autoimmun hypotyreose ved en blodprøve som viser om du har thyreoidea-antistoffer i blodet, denne prøven kalles anti-TPO. Denne bør du definitivt ta. Selv om TSH-prøve nr 2 var normal, så bør denne tvilen komme "tiltalte til gode", og du må få utelukket denne muligheten.
Dersom du har slike antistoffer i blodet, kan du ha en slik "latent autoimmun hypotyreose", og så lenge du samtidig har diffuse, uspesifikke plager slik du beskriver, er dette argumenter for at du burde ha forsøkt medisiner mot dette, altså forutsatt at man evt påviser slike antistoffer hos deg.
Medisinen mot (latent) hypotyreose er Thyroxinhormon. (Levaxin)
Så få sjekket om du har anti-TPO i blodet.

Evt arrdannelse etter brokkoperasjon for lenge siden, er ikke noe du skal bry deg med. Det bare er der isåfall, og hverken kan eller skal gjøres noe med.

Dine plager fra halsen, øyne og nese kan være et kapittel for seg, behøver ikke ha noe med dine andre symptomer å gjøre. Og du har jo forsåvidt fått en forklaring fra spesialist at det dreier seg om allergi og skjev skillevegg. Er det allergi, så burde du jo teste allergimedisiner for å se om det lindret ! (nesespray, øyedråper, antihistamintabletter)
Disse plagene har fått deg til å tenke på Sjøgrens syndrom, sier du.
Du spør om de antistoffblodprøvene du har tatt (og som er negative) er nok til å utelukke denne diagnosen. Svaret er nei. Flertallet av de med Sjøgrens syndrom har ikke utslag på disse blodprøvene.

For å stille diagnosen Sjøgrens syndrom må 4 av 6 følgende kriterier være oppfylt:
Opplysninger om tørre øyne
Opplysninger om tørr munn
Påvisning av nedsatt tåreproduksjon (egen test)
Positiv spyttkjertelbiopsi fra leppen
Funn av unormalt fungerende spyttkjertel
Påvisning av autoantistoffer (ANA, SSA, SSB eller RF)

Så det kan jo synes aktuelt å bli utredet skikkelig for dette, evt hos en revmatolog. Dette kan du drøfte med din fastlege.

"Vondtene" i kroppen din er umulig for meg å si hva representerer. Helt klart at det kan være denne varianten av depresjon som vi snakket om, der hvor man har kroppslige symptomer og ikke depressivt tankeinnhold.
Smerten på siden av venstre legg burde kanskje vært rtg undersøkt.

Din egen oppsummering av ditt spørsmål er at du lurer på hvilke prøver som eventuelt gjenstår før du slår deg til ro med at det er psykosomatisk.
Jeg har da over nevnt de undersøkelser jeg synes er viktige. Går ut fra at din senkning har vært tatt og er normal ? I tillegg vil jeg nevne blodprøvetaking i forhold til allergi, da ØNH-legen altså har sagt at du er allergisk. Dette må være relevant å få undersøkt litt nærmere, for å få bekreftet diagnosen ytterligere og evt også funnet ut hva du er allergisk for, i tilfelle det er noe som kan fjernes fra din tilværelse.
Din fastlege vil vite hvilke prøver dette er. (total IgE, div spesifikke IgE m.v.) Prikktesting kan også være aktuell utredning av allergi.

Til slutt vil jeg nevne det at det ikke behøver å være "en" forklaring på alle dine plager du kan f.eks. ha en depresjon med kroppslige symptomer, som du har utviklet etter påkjenningene ved å være syk, ha sykt barn osv., dette ville jo ikke virke usannsynlig i det hele tatt, og evt samtidig ha en mer fysisk diagnose som f.eks. Sjøgren, for å nevne ett eksempel.
Dog uten at jeg har spesiell mistanke om at du har det.

Videre så har du jo faktisk 3-4 påviste medisinske tilstander som definitivt kan gi deg plager:
1) anemi
2) allergi
3) skjev neseskillevegg
4) gjennomgått mononukleose, med mulig etterslep av trøtthet og dårlig form.
Så prioritet 1 blir å få disse tilstandene best mulig behandlet, og spesielt når det gjelder pkt 1 og 2 så er det jo ikke sikkert at dette ennå er tilfelle.

Håper at dette hjalp deg litt i å "rydde opp" i spørsmålene du har, og at det kan hjelpe deg i å komme deg videre i dette, hvilket jeg tror du gjør, spesielt ut fra det at du sier at du er bedre enn du var på det verste like etter mononukleosen.

Ønsker deg lykke til og god bedring !