Panikkangst m.v.

Spørsmål

Første vil jeg si beklager, jeg kan ikke så mye norsk, jeg bide i norge bare to år, har ikke vært på norsk kurs, men jeg klarer meg bra, jeg jobber og tenker meg å gå på skole, jeg vet ikke hvordan jeg lærte skrive og lese norsk, jeg er en pike 28 år, jeg har panikkangst det har jeg fått 12 år siden, den går vekk og kommer igjen, det sliter meg. Jeg bor sammen med min mor og min søster, mora min er gammel 62 år, hun er veldig sliten og syk, har hjerteproblemer, min søster er handicappet, hun er 24 år, hun kan ikke snakke, hun forstår ingenting, hun kan ikke høre, hun klarer ikke å spise sjøl, hun kan ikke gå på do sjøl, jeg må passe på begge, jeg må stelle for min stakkars søster hele tiden, min mamma klarer ikke lenger det, jeg må tenke på alt, jeg må bli mamma og pappa til min mor og min søster, og over alt dete kommer panikangst, jeg har vært hos lege men det hjelper ikke, jeg tror legen hater meg for at jeg er en utlendings jente og vil ikke hjelpe meg. Jeg kommer fra Bosnia, jeg har opplevd så mye i krigen, jeg ønsker lykke og bra til hele verden, jeg tror det er ikke min feil for jeg er utlending, jeg skulle ønske og bli i mitt hjemland og ha jobb og kose meg, men jeg har ikke det, jeg bor nå i norge, og jeg føler hjem her nå, Norge er mit hjem, jeg hører hjemme hos dere, dere kan ikke hjelpe meg på denne måten kanskje, men kanskje hjelper å snakke litt, kanskje noen fra dere har en ide hva kune jeg gjøre videre? Tusen Takk. Jeg håper og tror jeg får noe svar. Takk! :)

Kvinne, 27 år

Svar

Hei og takk for ditt brev.

Det er imponerende å se hvor god du har blitt i både norsk, og å klare deg i et fremmed land og kultur, og i tillegg klare den tunge jobben med å stelle for dine syke familiemedlemmer.
Dette forteller meg mye om at du er en meget sterkt person, både fysisk og psykisk.

Det er også flott at du er opptatt av å kunne få hjelp, og ber om det.

Jeg vet selvfølgelig for lite om deg til å kunne si noe sikkert, men jeg vet jo at mange som har opplevd krig og fæle ting, har psykiske problemer i ettertid. Dette er noe man kan få hjelp og behandling for, slik at man kan få et bedre liv.
Det er din fastleges plikt å hjelpe deg med dette, og hvis ikke denne legen kan dette, kan legen henvise deg til en spesialist på dette, f.eks. en psykolog for samtaler og behandling. Det tror jeg er veldig viktig for ditt vedkommende. Dette kan du be legen din om.
Videre er det jo flyktningekonsulenter i de fleste kommuner, jeg vet ikke om du formelt er flyktning, men i såfall ville jeg jo ha snakket med flyktningekonsulenten og forklart din situasjon. Spør om dette på sosialkontoret.

Dette med at du har så mye tungt arbeid med dine familiemedlemmer, er jo på en måte fint, at du viser så mye omsorg for disse, men i vårt land er det jo slik at man kan få hjelp av det offentlige til slike oppgaver. Kanskje du er mer vant med fra ditt land, at dette tar familien hånd om, og det er veldig mye bra med denne måten å tenke på.
Men når du er her hvor vi har muligheter for at det offentlige kan hjelpe med pleiebehovet, og du i tillegg har så store problemer selv, så synes jeg du skal få hjelp til din søster og mor, slik at du ikke må gjøre alt selv.
Det høres for meg ut som det blir litt for mye for en person, dette.
Dette med å få hjelp til stell av dine familiemedlemmer, bør du spørre om på ditt sosialkontor og / eller din fastlege.

Når du sier at du føler at din lege hater deg fordi du er utlending, så høres dette ille ut. Hvis det er slik, hvilket jeg ikke vet, så har du en forferdelig lege, og må skifte fastlege. Det er ikke noe problem, gå på ditt lokale trygdekontor og be om å skifte fastlege. Det er din rettighet.
Men det kan jo også være mulig at du føler deg slik at legen hater deg, uten at det faktisk er slik, det vet jeg ikke noe om.
Men også dette betyr jo at du og legen din ikke går spesielt bra sammen i alle fall, og da tenker jeg at også i dette tilfelle kan det være verdt å få en ny fastlege.
Kanskje du skulle snakke med andre av dine landsmenn, og høre om de vet om noen lege som er spesielt flink med og opptatt av helseproblemene til flyktninger og innvandrere ? Noen leger er mer opptatt av dette enn andre, så kanskje dine venner kjenner noen navn på leger de kan anbefale ?

Jeg håper dette kan være litt til hjelp for deg, om hva du kan og bør foreta deg videre. Ikke la være å gjøre noe, du trenger hjelp nå, og ved å ta imot hjelp , så hjelper du både deg selv og dine familiemedlemmer som trenger deg.
Jeg vil også avslutte med å si til deg, at du har grunn til å være optimistisk, for der er god hjelp å få, men du bør absolutt nå sørge for å få slik hjelp.
Jeg ønsker deg alt det beste og lykke til videre !