På felgen

Spørsmål

Er aktiv fam.mann, fam. m/3barn, som alltid har drevet sport/friluftsliv.
Har stresssende arbeid, men veldig stimulerende! Hadde sannsynligvis en utbrenthet for 10 år siden, med anstrengende jobb/reisevei og 2 bleiebarn/nattevåk samtidig. Ikke sykmeldt da.
Fikk en tilsvarende reaksjon for 5 år siden, men med mindre belastninger. Hadde da 50% sykmelding, som jeg kun delvis benyttet i 6-8uker.
Høsten 02 var jeg igjen på felgen. Benyttet 50% i noen uker. Har deretter levd med div negative kroppsreaksjoner:
Kroppen er fullstendig utladet/nummen, 1-3d etter fysisk aktivitet, som jeg alltid har drevet. Kroppen tåler tydelig mindre også, så fotball/håndball/div er nå kuttet ut pga ettervirkninger. Også skiturer og svømming medfører så store "plager" at det frister mindre og mindre. Har fått delvis søvnproblemer, våkner fast kl 04.00, og er våken i inntil 1,5 timer. Orker deretter ikke stå opp til vanlig tid 06.30, men utsetter det og flekser på jobb. Hvis jeg tar en "blund" på 5-20min om ettermiddag/kveld slapper kroppen godt av, men våkner med helt vrang kropp, ikke verk, men direkte nummen i alle muskelgrupper. Tar deretter 1-2 timer før kroppen fungerer, og kan da ta en tur ut å gå, i 21-23 tida på kvelden. Sovner lett, men våkner opp. Også nummen om natta. Verre tilstand etter trening. Føler at kroppen ikke får ut "melkesyre".
Synes veldig negativt at jeg ikke "orker" mer trening som alltid har vært så positivt.
Vurderer selv at problemet kan skyldes spenninger/stress i jobb samt sum jobb/fritid. Eller næringsopptak, evt eks "fibromyalgi"
Har vært hos lege som har målt blod, men ikke finner noe. Tror derfor selv på "egenforskning" eller mer oppsøkende legehjelp.
Hverdagen er i dag meget belastende, og familien forstår ikke far som har
0 krefter til overs. Jobbmessig klarer jeg idag en brøkdel av kapasitet for 10 år siden.
For 3 uker siden hadde jeg årets influensa, en bagatell. Reiste til London med eldste datter, og fylte 4 dager med aktiviteter. Det gikk greitt!
Men etter å ha kommet hjem føles det som om kroppen har løpt 4 maratondistanser, selv etter 2 uker.
Spiser div vitaminpiller etter råd, samt tran ++.

Hvor bør jeg starte å lete etter forbedringer?
Ønsker å beholde nåværende jobb, men vil vurdere ett skifte i løpet av 1-2 år hvis kroppen ikke blir bedre.

mvh frustrert

Mann, 45 år

Svar

Hei !

Jeg ser at du i 10 år nå, har hatt perioder med utbrenthet til og fra, sykemeldingsperioder osv. Dette sier noe om at det er et eller annet i din totale livssituasjon, f.eks. jobb, som ikke er som det skal være, og som defor bør endres, om du vil ha det bedre.
Samtidig legger jeg merke til at du fokuserer veldig på jobben hele tiden, i ditt spørsmål kommer du hele tiden tilbake til det, og til og med vurderer du om du skal skifte jobb.

Jeg kan ikke la være å tenke at hvis du hadde stortrivdes på jobben, så hadde du vel neppe tatt opp tanken om å skifte jobb i det hele tatt ?
For meg virker det sannsynlig at du kanskje er inne på et spor der, som du bør følge videre.
Gjør et tankeeksperiment; Innbill deg at du har levert inn oppsigelsen og har en ønsket ny jobb i sikte. Kjenn etter inni deg på hvilken følelse som oppstår; lettelse, glede, forventning, eller skuffelse, tapsopplevelse, tvil, sorg, at du mister noe du er glad i.
Den følelsen du sitter igjen med da, forteller deg noe om hvilke valg du bør ta.

Kanskje du kjører deg selv for hardt ?
Jeg legger merke til at selv når lege vurderer det dithen at du er 50% arbeidsufør i en periode og derfor sykemelder deg, så følger du ikke opp sykemeldingen, men starter å jobbe igjen før legen har anbefalt deg.
Husk at den lengden og størrelsen på sykemeldingen som legen skrev, var på grunnlag av hva legen mente du trengte for å komme deg igjen, mao. et faglig begrunnet råd til deg, som du da ikke fulgte opp.
Er du kanskje en som strekker strikken for langt ?
Dette slipper man vanligvis ikke billig unna i lengden.
Kanskje det er kroppen din som forsøker å fortelle deg et eller annet ?
Hvis man snakker om utbrenthet her, hvilket jeg ikke vet, men som kan være tilfelle, så ville jeg anbefale deg å lese en bok om emnet som heter Utbrenthet av Atle Roness. Den er veldig interessant, og sier en rekke ting om hva man kan gjøre for å komme seg av dette, og især om hvordan man kan legge opp livet videre for å ikke komme i samme situasjon igjen.

Hvis det er utbrent du er, så skulle du kanskje vurdere et kuropphold m/kurs på f.eks. Modum Bad ? Jeg kjenner til pasienter som har vært der for slike plager og hatt svært godt utbytte av dette.

Jeg har til nå snakket med det utgangspunkt at du ikke har noen fysisk sykdom. Hvorvidt du har det, kan jo ikke jeg si noe om uten undersøkelser av deg og tilgang til blodprøvesvar m.v., men du sier at legen din ikke har funnet noe galt på blodprøver.
Sjekk ihvertfall at du ikke går med et "for lavt stoffskifte", og se i særdeleshet til at du ikke ligger "i grenseland" til dette, for allerede der er det mange som profiterer på hormontilskudd med Thyroxin.

Forøvrig så er dette med at du våkner fast kl 04, et rødt lys.
Dette er et "hovedsymptom" og typisk kjennetegn på en depresjon.
Det kalles i faglige termer for "tidlig morgenoppvåkning".
Det er ikke slik at alle som våkner kl 04 har en depresjon, men med dette symptomet som er så typisk for depresjon, så bør legen din absolutt utrede deg i forhold til depresjon. Og er man utbrent over tid, så er sjansen tildels stor for etterhvert å utvikle en depresjon, det vet man.
Husk at menn ofte får "atypiske depresjoner", med symptomer som er ganske forskjellige fa de mer "typiske" som kvinner oftere får.
Der finnes undersøkelsesmetoder m.v. for å utrede om du har en behandlingstrengende depresjon. En slik atypisk depresjon kan absolutt, især hos menn, også gi seg utslag i slike kroppslige symptomer som nedsatt fysisk yteevne og mye av det du beskriver.
Grunnen til at jeg synes det er så viktig at du utredes grundig, evt også av en psykiater / psykolog, er at depresjon er en sykdom som ødelegger mye livsutfoldelse, den er hyppig, og den er fremfor alt mulig å bli kvitt med korrekt behandling.
Så det bør du avgjort komme til bunns i. Det skulle ikke undre meg om du er borti dette.

Jeg håper at du følger opp noen av disse tipsene, og har all tro på at du vil få til dette, forutsatt at du ikke bare lar det hele skure og gå og "ser det an".

Lykke til og god bedring !