Muligens litt for lavt jodinntak gjennom svangerskapet - hva nå?

Spørsmål

Hei! Jeg er mor til en gutt på snart 15 mnd. Etter å ha lest en artikkel på nrk.no (https://www.nrk.no/livsstil/ammende-kvinner-far-i-seg-alt-for-lite-jod-1.13567798) har jeg oppdaget at jeg i lang tid har fått i meg for lite jod. Det gjelder både før jeg ble gravid, under graviditeten og mens jeg ammet. Jeg har nok drukket omtrent 350-400 ml biola/melk om dagen i gjennomsnitt og spist opp mot hundre gram ost (optimistisk anslag). Hvit fisk har jeg maks spist en gang i uken, men innimellom har det bare vært en dag i uken med fet fisk og gått uker mellom hver gang jeg har spist hvit fisk. Har spist egg et par ganger i uken. Samboer er vegetarianer, så hjemme spiser vi mye linser, kikerter og bønner til middag, samt en del ost. Jeg har spist kjøtt og fisk ellers. Vi har hatt jodberiket salt hjemme siden omtrent midten av barseltiden. Etter mine beregninger har jeg da fått i meg alt for lite jod. Det betyr vel at sønnen min også har fått i seg for lite jod. Han ble fullammet til seks måneder, og har deretter spist industrifremstilt grøt og gradvis mer brød og middag. Vi prøver å gi ham fisk et par ganger i uken. Siden 11 måneders alder har han drukket en del morsmelkerstatning (400 ml i døgnet) (han vil ikke ha vanlig melk og han ville ikke ammes mer). Han har ikke sagt sagt sitt første ord enda (vanlig å gjøre det rundt 12 måneder), og det har bekymret meg litt. Så i artikkelen på nrk at forsinket språkutvikling kunne være en konsekvens av for lite jod. Spørsmålet mitt er: Bør vi teste om han har jod-mangel? Er det ellers noe vi kan eller bør foreta oss med tanke på sønnen min? At jeg ikke har fått i meg nok jod tidligere under graviditet og amming får jeg jo ikke gjort noe med, men kan vi kompensere et eventuelt jod-underskudd hos sønnen min på noen måte nå?

Svar

Hei,

Jeg forstår at du er bekymret for barnet ditt. Klassisk jodmangel er sjeldent i Norge, og basert på det du oppgir at du spiser kan jeg trygge deg med at du helt sikkert har hatt et inntak av jod som har sørget for god vekst av barnet ditt. Det er helt vanlig at spedbarn og barn når forskjellige «milepæler» ved forskjellige tidspunkter, sånn som å begynne å krabbe, gå, snakke, og spise vanlig mat.

Forskere i Norden har kartlagt jodinntak de siste årene, og mange tror at flere populasjoner har jodinntak som er littegrann for lavt, men uten at det er klassisk, alvorlig jodmangel. Vi kan kalle det for en marginal eller sub-klinisk mangel. Denne tilstanden kan muligens være ganske vanlig, og man jobber nå for å finne ut hvor viktig den er for helsa til særlig barn og unge.

Det er veldig bra at du er interessert i ernæring, og jeg synes du har et fint fokus på det som betyr mest: et godt sammensatt og fullverdig kosthold som sørger for god helse. Det skal du ha all honnør for! Kostbehandlingen for et eventuelt for lavt inntak av jod blir derfor å sørge for at jodinntaket er tilstrekkelig høyt videre i oppveksten. Menneskekroppen er veldig dynamisk, noe som gjelder særlig for barn. Det er fremdeles veldig mange år igjen til barnet er ferdigutviklet, og det er derfor mange år igjen som «teller». Strengt tatt teller resten av livet, så det er aldri for seint å sørge for et godt og fullverdig kosthold. Så igjen: jeg synes du er veldig godt i gang som tar grep allerede nå.

Du har helt tydelig mye kunnskap om ernæring, og kjenner de viktigste kildene til jod i kostholdet. Mange barnegrøter og morsmelkerstatninger er tilsatt jod, og utgjør dermed viktige kilder til jod for spedbarn og barn. Meieriprodukter (melk, gulost, brunost, yoghurt, osv) er gode kilder for spedbarn, barn og voksne, fordi vi tilsetter jod i fôret til kyrne. Spis derfor rikelig med dette i årene som kommer, men velg helst de magre variantene. (Småbarn trenger ikke melkefettet, de vil mye heller ha fett fra sunne kilder, sånn som vegetabilske oljer og produkter laget på dette, som majones og majonesprodukter, og myke og magre margariner.) I tillegg er fisk og skalldyr gode kilder til jod, både rå mager, mellomfet og fet fisk, og tillagede fiskeprodukter med et høyt innhold av fisk (fiskeburgere, fiskeboller og så videre). Makrell i tomat er også en god kilde.

Jeg kan legge til at jodberiket salt en relativt dårlig kilde til jod i Norge, fordi man må spise så innmari mye av det for at det skal monne. Svensk jodberiket salt, derimot, kan være et alternativ som inneholder større mengder jod på en mindre mengde salt. Tilskudd er også et alternativ, men det er strengt tatt unødvendig når dere spiser både meieriprodukter og fisk, som jo er gode kilder til også andre næringsstoffer. Vær dessuten obs på at «jo mer – jo bedre» ikke gjelder når det kommer til jodinntak. Man skal ikke ha i seg for mye. Dette er også en grunn til at det er best å få i seg jod fra vanlig mat og drikke, og eventuelt litt fra jodberiket salt i matlagingen.

Til slutt vil jeg nevne at du antakelig ikke trenger å teste jodstatus, men dette er noe du eventuelt kan diskutere med legen din.

Håper dette var oppklarende!

Lykke til med jodinntaket!

Hilsen Jacob