Min far er så dårlig!

Spørsmål

Hei. jeg er en ung kvinne med store bekymringer for min fars helse, og føler at ikke nok blir gjort! Han er 60 år,Og fikk i august diagnosen benmargskreft, av en lege i hjemfylket. Men på regionssykehuset kunne de ikke gi han denne diagnosen.Samtidig ble nyrene dårligere, og kreatininen forandret og dårligere. I november fikk han også Angina på toppen av dette! Og nå etter jul er han blitt meget "passiv" og lever ikke nå et fullverdig liv. Denne uken er det også gått slik at han har fått vann på lungene,(han har fått mere vanndrinende). Men mitt store spørsmål er: hva er det vi kan forvente skal skje i denne sammenhengen? Vi føler at alt går SÅ sakte, det iverksettes "ingenting", og han blir bare dårligere og dårligere. Er det meningen at nyrene skal "kolapse", og så skal han lenge plages med Dialyse? Og for deretter å bli satt på venteliste med nyretranplantasjon? For så lenge nyrene nå er så svake, ja da kan de visst ikke bruke kontrastveske for å "sjekke" hva de kan gjøre i forbindelse med Anginaen. Jeg er meget takknemmelig for svar, og eller gode råd. Min far er en meget oppegående, snill, ærlig og samfunnsengasjert person, som jeg ønsker svært gjerne skal stå ved min side ved mitt bryllup senere i år.

Svar

Hei!

Jeg forstår godt at dere synes tiden går sakte. Ofte er det slik at når mange instanser er involvert blir informasjonen til pasient og familie dårligere, og det kan være vanskelig å få oversikt over hvilke beslutninger og valg som er gjort.

Jeg kan ikke gå konkret inn i plagene til din far da jeg har for få opplysninger og det er vanskelig å vurdere et så komplisert tilfelle over internett uten tilgang til de vurderinger som er gjort.

Jeg vil prøve å gi dere noen mer generelle svar for å hjelpe dere litt på veien. For det første har pasient og pårørende en informasjonsrettighet som jeg synes dere skal bruke til fulle. Din far har rett til å få beskjed om hva som er gjort av undersøkelser, vurderinger og valg. Han har rett til å få si sin mening om det som er gjort og besluttet. Han har selvfølgelig rett til å spørre og få svar.

Det naturlige knutepunktet for en slik informasjon er i første omgang allmennlegen/ primærlegen hans. Selv om denne legen ikke er involvert direkte i det som er gjort på sykehus skal han få tilsendt rapporter om hva som er funnet og gjort. Når mange avdelinger og sykehus er involvert kan allmennlegen koordinere det som foreligger av informasjon. Hvis han mangler opplysninger eller ikke kan svare dere kan det skaffes eller dere kan henvises til rette vedkommende.

Jeg synes dere skal gjøre en avtale (gjerne en dobbelt-time) hos den faste legen og prøve å få svar på dette.

Det er ikke bestandig svaret er slik man ønsker det. Det kan tenkes at lite blir gjort fordi man (legene) ikke vet hva som skal/bør gjøres, at diagnosen er usikker, at flere sykdommer gjør at man må være forsiktig med enkelte typer behandling.

Jeg håper dere kan finne ut av dette!