Mangel på seksuell lyst

Spørsmål

Jeg vet ikke mine arme råd da sexlivet til min kone og meg er så godt som helt flatt. For øyeblikket er min kone gravid med vårt andre barn, men tilstanden har vært den samme de siste tre årene (vi har en sønn på to år fra før). Ingenting jeg gjør ser ut til å tenne henne. Masing kommer det selvsagt ikke noe godt ut av. Tålmodighet har jeg også prøvd, men da virker det som om hun opplever det som komfortabelt, så da skjer det heller ingenting.

Jeg prøver å få henne til å snakke om hva årsaken er, men hun har vanskeligheter med dette, og sier selv hun ikke har noen forklaring på hva den manglende lysten skyldes. Når hun en sjelden gang får lyst (en gang hver tredje uke ca) syns jeg vi har det bra, og alt tyder på at hun liker det. Det er bare det at lysten sitter så utrolig langt inne, og forspillene med stryking og kiling blir så uendelig lange i forhold til det mikroskopiske håpet om at hun skal få lyst. Det er vanvittig frustrerende at vi ikke kommer noen vei, spesielt syns jeg hun tar lite ansvar for å snakke om dette og å forsøke å foreta seg noe som "hjelper". Det å snu seg rundt og late som ingenting, gjør at jeg føler meg veldig avvist. Jeg er lei av å ligge med dunkende ereksjon hver kveld med et mikrosopisk håp om at mirakelet kanskje skjer i kveld.

Mann, 28 år

Svar

For å si det med en gang; jeg forstår veldig godt at du er frustrert!
Jeg vet ikke om det kan være særlig trøst at du er i "samme båt" som mange menn som har koner/samboere som enten er gravide eller som nylig har født. Det er et faktum at mange kvinner mister den sekuelle tenning under svangerskapet, og mange kvinner har også en dårlig lyst ofte en god stund etter fødsel. Dette har mye med hormoner å gjøre, men også mye å gjøre med at den gravide er sliten (kanskje hun jobber mye eller også som i deres tilfelle at hun har en liten fra før som tar mye tid og krefter). Etter fødsel vil det jo alltid gå en tid før hun er "i orden" nedentil; det kan ha vært sying under fødselen og sår som skal gro etc.

For meg høres det ut som hun er sliten og kanskje deprimert? Dette blir jo litt gjetting fra min side; men det er viktig at du ikke tar det som bare en avvisning av deg! Men det er klart, hun har et ansvar for å kunne snakke med deg om dette. Og klarer dere ikke dette alene, ville jeg anbefale dere å ta kontakt med en familierådgiver/psykolog. Ofte kan det både være riktig - og helt nødvendig å ta kontakt med en profesjonell tredje person!