Må jeg unngå tomat og solsikkekjerner ved galle- og nyresten?

Spørsmål

Har tidligere hatt nyresten, og har også gallesten. Har funnet endl på nettet om hva slags kosthold som er riktig for å forebygge/ikke forverre disse lidelsene. Det jeg er litt usikker på er tomater. Har lest både at man skal ha det, og at man ikke skal ha det. Det samme gjelder solsikkefrø. Hva er riktig?

Kvinne, 60 år

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei, takk for spørsmålet.

Galleblæren og nyrene hører til de organene i kroppen der det kan dannes stener.

Gallens oppgave er å nøytralisere magesyre og å bryte ned fett ved fordøyelsen. Gallen kommer fra leveren og samler seg i galleblæren, som videre tømmer gallen ut i tolvfingertarmen ved inntak av mat. I galle finnes det blant annet kolesterol og bilirubin (som dannes når hemoglobinet i røde blodceller brytes ned). Hvis balansen mellom disse stoffene forstyrres kan det felles ut en eller flere små faste partikler i galleblæren som kan utvikle seg til gallestener. Gallestenene forblir som oftest i galleblæren, men dersom de videreføres mot tarmen hender det at de kan sette seg fast på veien - og gi svært smertefulle bivirkninger i form av gallestenanfall, eller gallekolikk. Overvekt, alder, østrogenbehandling, graviditet og diabetes er assosiert med høyere risiko for utvikling av gallesten. Hovedregelen for forebygging av nytt anfall er å unngå tung og fet mat, spesielt mettet fett (hovedsakelig animalske kilder). I tillegg er det vist at en reduksjon av totalt energiinntak samt sukkerinntak kan virke forebyggende. Samtidig kan et økt inntak av fiber redusere risikoen for gallesten. Gode fiberkilder er grove kornprodukter, frukt og grønnsaker.

Nyrestener oppstår oftest ved at det utfelles kalksalter når urinen samler seg i nyrebekkenet for å tømmes ut i urinlederen. Oftest dannes nyrestener av kalsium i kombinasjon med stoffer som kalles oksalat eller fosfat. Det er flere årsaker til at det oppstår stener. Hvis urinen blir altfor konsentrert og har en surhetsgrad som gjør at saltene løser seg opp dårligere enn normalt, kan det dannes stener. Infeksjoner i urinveiene er også ofte årsak til nyrestener. Dersom stenene setter seg fast i urinlederen på vei til urinblæren gir det symptomer i form av sterke smerter. Det viktigste man kan gjøre for å forebygge nyresten er å drikke rikelig med væske, gjerne mer enn to liter daglig, og minst halvparten i form av vann. Dette for å forhindre at urinen blir for konsentrert, og for å daglig få en jevn flyt av urin gjennom urinveissystemet. Selv om stenene oftest dannes av kalkavleiring er det ikke anbefalt å unngå å spise kalsiumholdige produkter da det hos personer som får nyresten ofte er snakk om en "lekkasje" av kalsium fra nyrene ut i urinen uavhengig av inntaket gjennom kosten - men blant annet som resultat av tap av kalsium fra beinmassen. I tillegg kan et høyt inntak av vitamin C over lang tid gi økt risiko for nyresten. Det er mye som fortsatt er usikkert rundt matkilder som kan gi økt risiko for nyresten. Mye tyder for øvrig på at inntaket av protein (spesielt fra animalske kilder), oksalat og salt er assosiert med økt risiko for nyresten. Nå er det for øvrig slik at innholdet av oksalat i matvarer ikke nødvendigvis avgjør hvor mye oksalatutskillelsen i urinen utgjør. Det er holdepunkter for at fiber kan virke forebyggende for nyresten. I tillegg skrives det en del rundt omkring om matens pH og påvirkning av urinens surhetsgrad. Nyreutskillelse og urinproduksjon påvirkes av blant annet fordøyelse, absorpsjon av ulike næringsstoffer fra tarmen, bruk av kosttilskudd og medikamenter og hormonbalanse. Når alle disse faktorene må tas i betraktning er det vanskelig å si om matens pH kan endre urinens surhetsgrad.

Men, du spør om tomatinntak i forhold til gallesten og nyresten. Det er gjort få studier på dette og jeg finner heller ikke mye informasjon om det i ulike forskningsdatabaser. En artikkel som ble publisert i tidsskriftet Urology i 2008 foreslår at tomatjuice på grunn av blant annet et høyt innhold av stoffet sitrat kan være gunstig for personer som har eller har hatt nyresten. Denne studien har for øvrig ikke testet ut tomatjuicen på mennesker men tar utgangspunkt i analyser av juicens sammensetning av stoffer. Til sammenlikning er det etter det jeg finner ingen studier som advarer mot inntak av tomat når man har nyresten. Det er også lite som tyder på at tomatinntak påvirker risikoen for gallesten. Mitt råd er altså: Spis gjerne tomater.

Dersom du ikke spiser svært mye solsikkekjerner men har det som en bestanddel av et ellers variert kosthold bør dette heller ikke ha noen betydning for risikoen for å utvikle nytt nyrestens- eller gallestensanfall.

En risiko når man har ulike diagnoser/sykdommer og ønsker å følge kostråd for dem alle er at man fort kan ende opp med et restriktivt og ensidig kosthold. Selv om man finner råd og tips på internett eller andre steder er det ikke sikkert at alle rådene er gjeldende for alle eller at kildene er troverdige. Jeg sier absolutt ikke at dette gjelder deg, men jeg vil uansett anbefale deg å vurdere om du skal be fastlegen din henvise deg til klinisk ernæringsfysiolog slik at du kan få ordentlig hjelp til å få tilrettelagt et kosthold som kan fungere optimalt for deg med de ulike problemstillingene du står overfor. Dersom sentrale bestanddeler av kostholdet kuttes ut er det viktig at de erstattes med matvarer som kan dekke kroppens behov for tilsvarende næringsstoffer. God veiledning er viktig for at du skal kunne spise så riktig, godt og variert som mulig, og samtidig kunne ha et kosthold det kan være mulig å leve med over tid.

Lykke til!

Har du spørsmål om Allmennmedisin?

Spør en av våre spesialister og få svar innen 1 – 3 virkedager.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Pris fra 259,-

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår tannlege, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Få svar innen 3 dager for 259,-

Haster det? Snakk med en lege via video .

Legetime via video
Martha Lamøy
Ledig nå
Videokonsultasjon koster 350,-