Lang utredning som endte i prolaps

Spørsmål

Min sønn på 19 år fikk etter mange runder med røntgen, leger, kiropraktorer og til slutt MR - påvist en stor prolaps rett oevr høyre hoftekam, sommeren 2002. Fastlegen mente at operasjon ville være rett hjelp og ble henvist videre til spesialist. Den første spesialisten han var hos trakk MR-undersøkelsen i tvil - kanskje det ikke var prolaps likevel. Og han hadde ingen problemer med avføring og slikt, derfor var ikke operasjon å anbefale. Fikk ny time etter 6 uker. Da en annen lege, som mente at operasjon ikke var å anbefale fordi han var så ung og at han ville få en varig svekkelse i ryggen. På det tidspunktet hadde min sønn blitt noe bedre, ved egentrening i helsestudio. Fremgangen varte i 3-4 mndr. så sa det "pang" igjen, antagelig p.g.a. overbelastning ved trening. Nå vet jeg ikke hva vi skal gjøre. Han går på vgs. og jeg er enslig forsørger for han. Har allerede hatt kjempeutgifter i forhold til dette, uten at det har ført til noe. Har fått skrevet ut smertestillende i dag i påvente av ny time hos fastlegen. skal vi bli nødt til å gå ny runde med hele pakka, bare for å få samme konklusjonen? Skal vi se tiden an å håpe på at det går over denne gangen også. (Ca 1 1/2 mnd siden forverringen) Har etterhvert mye fravær fra skolen og det er snart eksamen. Selv begynner han å bli deprimert og det forstår jeg godt. Har til dels store smerter og halter når han går. Aller verst er det å sitte.

Kvinne, 48 år

Svar

Hei!

Hvis det skal startes en "ny runde" må det være MR som er metoden. Ved å ta en ny undersøkelse kan man sammenlikne med den forrige undersøkelsen og vurdere om funnet er reelt og om det er dette som er den sannsynlige årsaken til plagene.

Det er godt mulig å gå med et prolaps uten å kjenne noe til det, og man kan også ha ryggsmerter uten at de stammer fra prolapset. Da vil det selvfølgelig være hensiktsløst å operere - hvis det faktisk ikke er prolapset som gir smerter! Denne vurderingen kan være vanskelig - og bør gjøres av en erfaren MR-lege og en erfaren ryggkirurg, evt nevrolog.

Det vil uansett være grunn til å vente og se om dette bedrer seg av seg selv i første omgang, med mindre han har lammelser eller mer akutte komplikasjoner. Det kan fastlegen hans vurdere.

Jeg skjønner jo at dere blir slitne og deprimerte av dette, men dessverre er det ikke alltid medisinen gir helt klare og entydige svar.