Kyssesyke og evt depresjon

Spørsmål

For ca 1,5 år siden fikk jeg diagnosen "kyssesyke". Jeg hadde da slitt noen måneder med ekstrem tretthet, slapphet, svimmelhet, koknsentrasjonsvansker/"hjernetretthet" o.l. Vet ikke helt NÅR sykdommen brøt ut, men jeg tror jeg hadde hatt den en stund før jeg fikk diagnosen. I denne perioden drev jeg også og trente på treningsstudio + syklet til/fra jobb. Jeg presset meg hardt fysisk (løftet maks antall rep. i hver øvelse), men ble egentlig bare i dårligere og dårligere form. Legen mente at dette kunne være noe av årsaken til at jeg ble så hardt rammet av kyssesyken. J

Jeg var 100% sykemeldt i 2-3 måneder og det tok ca. 8-10 mndr. før jeg var tilbake i full jobb. I perioden jeg var sykemeldt hadde jeg også en del problemer med kvalme og "trykk" i magen. Hvis jeg prøvde meg på en joggetur eller hadde stort arbeidspress i jobben ble jeg spontant ekstremt trett. Jeg var også ganske hissig og hadde kort lunte. Hadde på en måte nok med meg selv - og det er ikke enkelt når man har små barn i huset...

For ca. 1 år siden foreslå da legen at jeg burde prøve "lykkepillen". (Dette fordi at kyssesyken kunne føre til at man mistet et viktig stoff i hjernen og fordi han trodde min situasjon hadde sammenheng med at jeg kanskje var utbrent i jobben). Jeg var egentlig motvillig til dette, men var veldig lei av å være i dårlig form og ikke makte noen ting, så jeg sa ja til å prøve. "Lykkepillen" hadde en meget god effekt. Jeg fikk tilbake gnisten både i jobb og i privatlivet. Jeg følte meg som jeg hadde gjort før jeg fikk sykdommen. Tretthetsfølelsen ble også mer borte på dagtid, men jeg sovnet straks jeg la hodet på puta og sov som en stein hele natta. Hadde fortsatt et ekstremt søvnbehov...

I nov/des trappet jeg ned med lykkepillen og i jula sluttet jeg med "lykkepillen". Sakte, men sikkert har da tretthetten og dårlig humør/hissighet m.m. kommet tilbake. Jeg kjeder meg fryktelig på jobben og orker nesten ikke å gå i gang med en ny oppgave. Er skikkelig lei og uinspirert og blir ofte veldig trett og ukonsentrert på jobben. Når jeg kommer hjem har jeg lyst til å sove resten av kvelden. Noen ganger sovner jeg på sofaen - andre ganger legger jeg meg tidlig. Føler jeg kan sove døgnet rundt. Har også fått tilbake "trykket" i magen og føler meg ofte kvalm på morgenen. Dog har jeg klart å holde i gang treningen, men føler at det går tyngre også her. Andre spesielle symptomer er hyppig vannlating (4-5 ganger i løpet av arbeidstiden), tørste, og en litt depressiv/tiltaksløs følelse. Legen sjekket blodprøven min for diabetes for ca. 3/4 år siden – den var OK. Det er heller ingen tegn fra kyssesyken og leverprøver er også fine på blodprøvene.

Jeg har egentlig ikke lyst til å begynne med "lykkepillen" igjen - selv om dette hadde en god effekt. Har dog følelsen av at ”lykkepillen” kun ga meg et falskt kick. Håper du har tips til hva som kan være årsaken til disse symptomene. Sånn som det er nå går det utover både jobb og familieliv og sånn kan det ikke fortsette.

Har du noen forslag?
Er det vanlig med så lang ettervirkninger etter kyssesyken (har hørt noen skrekkhistorier) eller tror du dette kommer av noe annet?

Relevante sykdommer/medisiner: Ettervirkninger av kyssesyke

Mann, 34 år

Svar

Hei !

Ut fra din meget presise og gode beskrivelse av dine symptomer, ser jeg at du har hatt helt typiske ettervirkninger av kyssesyken, og sannsynligvis også en behandlingstrengende depresjon, med god effekt av antidepressiva.

Hvorvidt din antatte depresjon har direkte eller "indirekte" sammenheng med ettervirkninger av kyssesyken, eller om det er noe du hadde fått uansett, kan jeg ikke vite uten å vite mer om det og ditt liv, hva du har av positive og negative ting i livet ditt osv.
Men dette blir egentlig mindre interessant synes jeg, sett i forhold til det du bør gjøre, for jeg liker alltid å tenke konkret og finne løsningsforslag, fremfor å spekulere:

Ut fra det du forteller, har du åpenbart sluttet for tidlig med din antidepressive medisin. Det er ikke uvanlig å få tilbakefall av symptomene og plagene, når man slutter for tidlig med antidepressiva.
Det at du hadde så flott virkning mens du brukte dem, forteller meg også at dette var riktig type medisin mot din form for depresjon. Det er ikke alltid at man "treffer blinken" så presist og effektivt, ved første forsøk på å behandle en depresjon.

Og din hyppige vannlating, den må du selvfølgelig få undersøkt ved å levere inn en urinprøve for å se om du har en urinveisinfeksjon. Det er den vanligste årsaken til hyppig vannlating hos en mann i din alder.

Det er korrekt, at antidepressiva retter på en "mangel" på en signalsubstans i hjernen. Vi kan kalle det "gladstoffer". Alle følelser og tanker vi har, stammer fra elektriske impulser i hjernen som ledes ved hjelp av kjemiske substanser som kalles nevrotransmittorer. Når man har en depresjon, slik som du åpenbart har, har man relativt for lite av disse signalstoffene, og da får man alle de symptomene du plages med.
Når man da tar antidepressiva, rettes denne "ubalansen" opp, og man får det mye greiere, meget presist beskrevet av deg ovenfor om hvordan antidepressiva virket. Du kan si at man går fra "kjemisk unormalt" til "kjemisk normalt" i hjernen.

Så elendig som du beskriver din tilværelse nå, og så god effekt du hadde av denne typen antidepressiva du brukte, sammenholdt med at symptomene kom tilbake når du sluttet med medisinen, forteller meg at du åpenbart bør begynne på denne medisinen igjen.
Livet er altfor kort til å ha det elendig.
Og i tillegg er det altså klinkende klart at du sluttet for tidlig med medisinen.

Hvis det er ting ved jobben din som gjør at du ikke har det greit (du nevnte noe om at legen din var inne på den tanken), så bør du kanskje bruke antidepressiva til du har sortert ut litt mer om hva det er som ikke er greit på jobben, og hva du evt kan gjøre med dette.
Må du for eksempel fortsette i denne jobben resten av livet ? Ønsker du det ? Har du alternativer ?

"Lykkepillen" gir ikke et "falskt kick" slik som du lurer på. Det er tvertimot den ønskede effekten du har kjent så klart. Livet skal jo være fint og greit, og ikke elendig slik du kjenner nå. Det er heller den opplevelsen du kjenner nå med elendighet osv. som er "falsk", - for å være deprimert, er å se verden gjennom mørke solbriller, og alt ser betydelig mørkere ut enn det faktisk er, og alt dette pga en "kjemisk ubalanse" i hjernen.

Fra teori og metaforer til praktisk råd og en konklusjon:
Jeg vil anse det som sørgelig om du ikke unner deg selv å få det bedre igjen, så start snarest mulig på dine antidepressive medisiner igjen.
Når du så blir bedre, slik som sist, så bruker du denne tiden hvor du har energi og ser ting klarere, til å ta jobben og livet ditt litt "under lupen", og tenker igjennom hva det er som du kanskje ikke er fornøyd med.
Og IKKE slutt med medisinene igjen, annet enn etter avtale med legen din, som kan hjelpe deg til å finne det rette tidspunktet for å trappe ned og slutte.

Jeg vil også fortelle deg, at det ikke er lurt å gå deprimert slik du er nå, over lengre tid, for det kan "sette seg fast" og ta mye lenger tid å bli kvitt igjen, evt bli tildels kronisk.
Så kom deg til legen, og få det fint igjen.

Lykke til !