Kusine med spiseforstyrrelse

Spørsmål

Hei!

Min kusine har spiseforstyrrelser, men oppsøker ikke hjelp for problemet (og hun er nok ikke like bekymret som jeg er). Dette har foregått i noen år, men har blitt verre de siste 2-3 årene. Hun kan gå flere dager i strekk uten å spise noe, eller noen dager å bare spise ett måltid på ett døgn. Sjokolade og Pepsi Max "erstatter" mat en gang i blant, men hun sier også at hun ikke har sultfølelse. Når hun er blant folk, spiser hun normalt. Hun jobber ikke, og er derfor mye hjemme i sitt eget selskap. Jeg vet hun får samtalehjelp for andre ting, men tar ikke alvorlig nok dette med spisingen. I tillegg kan nevnes at hun er overvektig og sitter i rullestol, og har i tillegg hatt sårproblematikk som gjør at hun har sittet mye stille de siste årene.

Hvor alvorlig er dette, og hvor hardt skal jeg presse henne? Har veldig lite lyst til å bli uvenner med henne, samtidig som jeg er svært bekymret for hennes helse. Finnes det hjelpeapparat som tar tak i slike ting dersom jeg melder fra, eller må hun selv ta initiativ (noe jeg ikke tror hun kommer til å gjøre...)???

Hilsen bekymret kusine

Svar

Hei,

Jeg synes det er flott at du ønsker å hjelpe. Du skisserer at kusina di har et forhold til mat som kanskje er spiseforstyrrelse (men kanskje ikke). Spiseforstyrrelser er en mer eller mindre bevisst metode for å undertrykke følelser og øke egen mestring. Det handler ofte om følelser knyttet til hvor pen eller flink man er, og hvor et anstrengt forhold til mat får utvikle seg. Spiseforstyrrelse er en betegnelse som brukes først når tanker, følelser og adferd knyttet til mat, kropp og vekt overskygger det meste i hverdagen, og reduserer livskvaliteten (helsenorge.no).

Det finnes uansett noe du kan gjøre. Først og fremst, du kan trygt være åpen om at du er bekymret, uten at det blir pressende. Det er viktig å vise at du er der, og at du bryr deg. Du kan også tilby å bistå med å bestille en legetime for å få oppfølging, og eventuelt bli med til legen dersom det skulle være aktuelt. Det er selvfølgelig mulig du møter noe motstand, men da er det viktig å ikke vike unna, men fremdeles være imøtekommende, og opptre med empati og respekt.

Ellers vil jeg henvise deg til spiseforstyrrelsesforeningen (http://www.spisfo.no/iks/spiseforst/) og en rekke hjelpetjenester som finnes (https://helsenorge.no/psykisk-helse/barn-og-unges-psykiske-helse/her-far-du-hjelp). Flere av disse kan være aktuelle å benytte seg av.

Håper dette kan hjelpe deg litt på vei. Lykke til!

Hilsen Jacob