Kosthold ved IBS og laktoseintoleranse

Spørsmål

Hei
Jeg er ei jente på 19 år som lenge har hatt plager med magen. Det begynte for alvor da jeg som 16 åring ble lagt inn på sykehus med magekatarr. Dette kom av (i følge legen) en slags matforgiftning kombinert med stress. Har tatt tre kurer mot dette i ettertid. Jeg har også gått på en veldig sterk antibiotikakur på ca 6 mnd mot kviser, da jeg var 17-18 år. I perioden etter dette har jeg hatt mye plager med oppbåst mage, uregelmessig avføring, periodevis slapphet og kraftige magesmerter som gjerne varer i noen timer (gjennomsnittlig 1-3 ganger i uken).
Har vært hos legen og tatt tester mot allergier. Jeg fikk konstantert irritabel tarm med laktoseintolleranse etter ellimineringsmetode i samarbeid med legen. Merket raskt bedring da jeg kuttet ut melkeprodukter i to uker. Nå har jeg unngått laktose fra kosten i ca 2 mnd, men har fortsatt magesmerter og løs mage fra tid til annen. Har på eget initinativ nå prøvd å kutte ut hvete fra kosten, og spiser mer eller mindre glutenfritt selvom jeg ikke testet positivt på cøliaki. Er nå omtrent fri fra smerter, men har ofte løs mage. Har også gått noe ned i vekt det siste halvåret, uten intensjon og redusert matmengde (er 1.60 høy og veier ca 48 kg). Etter litt research har jeg nå mistanke om at jeg kan ha "skadet" tarmfloraen min etter antibiotikakurene jeg har tatt. Har nå bestillt tilskudd av probiotika, og håper at dette kanskje kan hjelpe meg å bli kvitt symptomene

Mitt spørsmål er om du ser en sammenheng her, og om du tror jeg er på rett spor til å prøve å bli kvitt plagene mine, og om du evt har noen andre råd/anbefalinger?

Jeg lurer også på om du har noen anbefalinger å komme med når jeg gjelder erstatninger for melkeprodukter? Jeg drikker soyamelk og spiser soyayoghurt (nesten hver dag). Leser ofte at man skal være litt forsiktig med melkeprodukt-erstatninger som er høyt varmebehandlet for å spalte laktosen, er dette riktig? Trenger hjelp til å velge de beste erstatningene med tanke på kvalitet og næringsinnhold.
Relevante sykdommer/medisiner: Medisiner brukt:
Nexium - mot magekatarr
Isotretinoin (tidligere Roaccutane) - mot veldig uren hud
Kosttilskudd:
Udo/'s Choice Probiotika for voksne (16-65 år) - tilskudd av tarmbakterier (nettopp bestillt denne)

Kvinne, 19 år

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei og takk for spørsmål!

Irritabel tarm (irritable bowel syndrome (IBS)) er ikke en sykdom, men en funksjonell mage- og tarmforstyrrelse. Tilstanden karakteriseres av urolighet og gassdannelse i tarmen, mageknip, oppblåsthet, uregelmessige avføringsvaner, varierende konsistens på avføringen og magesmerter som ofte letner etter at man har tømt tarmen. Årsaken til tilstanden er ikke fullt ut kjent, men sannsynligvis kan det være snakk om både fysiologiske (kroppslige) og psykologiske faktorer som spiller inn. Forstyrrelser i tarmens nervesystem eller muskelceller, arvelighet og intoleranse eller overfølsomhet overfor ulike matvarer er alle faktorer som muligens kan bidra til utvikling av IBS. Samtidig kan psykologiske faktorer som stress, anspenthet, bekymring og hverdagsproblemer bidra til å forsterke symptomene. Debut etter tarminfeksjoner er ikke uvanlig.

Det finnes ingen laboratorietester eller forandringer i tarmen som viser at man har tilstanden. Diagnosen stilles oftest nettopp på den måten du beskriver, ved utredning hvor man utelukker andre mulige sykdommer.

Kostholdet kan ha stor betydning for hvor mye symptomer man opplever. Selv om man ikke har bestemte matintoleranser kan noen typer mat og drikke utløse eller forverre plagene hos enkelte. Hvordan man reagerer på ulike matvarer er individuelt, og man må oftest prøve seg frem - slik som for eksempel du har gjort med laktose og gluten.

For å lindre symptomene ellers kan det være nyttig å tygge maten godt og ta seg god tid ved måltidet. Da forebygger du å svelge luft når du spiser samt å svelge utygde matbiter. Du bør ha en regelmessig måltidsrytme med små og hyppige måltider heller enn store og få måltider. Det anbefales at du spiser regelmessig, 5-6 måltider per dag, fordelt på 3-4 hovedmåltider (frokost, lunsj, middag og eventuelt kvelds) samt 2-3 mellommåltider (spesielt er det mange som finner mellommåltider nødvendig mellom lunsj og middag samt mellom middag og kvelds). Da unngår du at du er veldig sulten til hovedmåltidene, slik at du spiser store porsjoner som blir en belastning for mage- og tarmsystemet. Det bør ikke gå over 3-4 timer mellom hver gang du spiser. Da holder du blodsukkeret stabilt, du holder energinivået oppe gjennom dagen, og dessuten holder du forbrenningen oppe. Ellers er det viktig at du ikke undertrykker avføringsrefleksen, men går på do når du må. Forsøk å ha regelmessige toalettvaner.

En del frukt- og grønnsakstyper kan bidra til oppblåsthet og løs mage. Eksempler på gassdannende grønnsaker er løk, reddik, hodekål, rosenkål, erter, bønner og andre belgvekster samt halvkokte grønnsaker generelt. Med andre ord, det kan hjelpe mot luftplager å ikke ha for mange av disse grønnsakene i samme måltid samt å koke grønnsaker til de er myke og ikke al dente. Da kan toleransegrensen være høyere. Frukttyper som i større doser kan bidra til urolig mage er pærer, epler, plommer, kirsebær, mango, vannmelon, aprikos, fersken, nektarin, druer og tørket frukt. Du bør ellers være forsiktig med inntaket og gassdannende matvarer som for eksempel kullsyreholdig drikke og alkohol- eller kaffeholdige drikker. Grønnsaker tolereres generelt best rå. Tyggegummi bidrar til at man svelger luft når man tygger, samtidig som det kunstige søtningsstoffet sorbitol kan bidra til økt mengde gass i magen samt diaré.

I tillegg kan produkter som inneholder melkesukker/laktose gi luft i magen og diaré, spesielt når man har laktoseintoleranse slik som du har. De fleste med laktoseintoleranse kan for øvrig tåle noe laktose, og noen kan "trene opp magen" til å tåle litt mer laktose ved å gradvis øke innholdet i kosten over noen uker. Da må man for øvrig opprettholde inntaket, hvis ikke må magen igjen tilvennes på nytt. Jeg antar at du kan mye om hvilke produkter som inneholder laktose, men synes det allikevel er verdt å nevne at i tillegg til laktosefri lettmelk, rømme, matyoghurt, kremfløte og matfløte fra Tine, kan man kjøpe laktosefri Biola (4-pk med småflasker, som i tillegg har gode melkesyrebakterier for regulering av magen), og mange laktosereduserte produkter/produkter med svært lite melkesukker: de fleste harde hvite oster (Norvegia, Synnøve, Jarlsberg), Synnøve, Ridderost, Kavli smøreoster. En oversikt over laktoseinnhold i produkter finner du i Tines brosjyre "Tåler ikke melk" som du kan finne her: http://www.tine.no/forsiden/Ern%C3%A6ring/257563.cms?laktoseintoleranse&gclid=CInX97mSlK0CFcRH3godnkP1lg. Du bør absolutt bruke disse i kostholdet, for å bidra til å dekke kroppen din sitt behov for blant annet kalsium, protein, ulike B-vitaminer og fosfor. Det er ikke meg bekjent at disse skal ha noe dårligere næringsverdi enn andre laktosefrie produkter med tanke på varmebehandling under produksjonsprosess eller liknende. Du kan også lese om laktoseintoleranse og valg av produkter på Norges astma- og allergiforbund sine sider: http://www.naaf.no/no/subsites/matallergi/Kostrad-ved-allergi/laktoseintoleranse/.

Du kan også bruke laktaseenzymtilskudd (Lactrase, Kerulac) som kan kjøpes på apotek i måltidssammenheng for å bedre tolerere meieriprodukter. Laktase spalter melkesukker i tarmen og har nedsatt aktivitet hos personer med laktoseintoleranse. Man kan også som du nevner bruke melkeprodukter basert på soya, havre eller ris, for eksempel Alpro soya- eller Oatly- eller Rice Dream-produkter. Dersom du velger å bruke slike produkter er det viktig at du finner noen som er tilsatt kalsium, siden melkeprodukter er den viktigste kilden til kalsium i kostholdet. Produkter og oppskrifter for personer med allergier og intoleranser finnes på for eksempel internettsiden www.allergimat.no.

Du nevner ikke så mye av hva du spiser ellers, så da tar jeg for meg noen produkter jeg kan tenke meg er bestanddeler av kostholdet ditt. Magre kjøttprodukter vil være fine alternativer å velge for variasjon i kosten, både som pålegg og middag. Jeg sier magre kjøttprodukter fordi, som du nevner, store fete måltider og fet mat kan bidra til at tarminnholdet passerer raskere gjennom systemet. Mange med noe irritabel tarm tolerer greit knekkebrød av ulike typer eller mellomgrovt brød. Havregryn, hvor det er mye fiber, kan bidra til oppblåsthet og magesymptomer. Dersom inntaket av fiber i kosten øker kan for øvrig også det i seg selv bidra til luftproblematikk fordi tarmen ikke er vant til å håndtere større mengder fiber. Mange opplever at tarmen trenger tilvenning med gradvis økning av fiber i kostholdet, og at det da bidrar til å regulere avføringskonsistensen bra. Fiskepålegg er også fint å bruke for variasjon røkelaks, fiskepudding, reker, makrell i tomat, rekesalat (eller andre majonessalater) eller sild tolereres ofte godt. Det samme gjelder ris, pasta og potet.

Du har rett i at magebesvær er en vanlig komplikasjon ved antibiotikabruk, fordi antibiotikaen også ofte tar knekken på de gode bakteriene som beskytter mage og tarm. Du kan med andre ord ha nytte av å regelmessig innta et melkesyrebakterietilskudd for å styrke "den gode" bakteriefloraen i tarmen. Jeg har ingen praktisk kjennskap til tilskuddet du nevner, det er sikkert ikke noe i veien for å prøve ut det. Eventuelt kan du prøve Nycopro "for en friskere mage" eller Idoform Balance. Eventuelt kan du bruke den laktosefrie Biolaen. Det viktige å ha i bakhodet er at man ofte ikke merker effekt av melkesyretilskudd umiddelbart, det kan gjerne ta både to og tre uker før man kjenner noe forskjell fordi bakteriestammene trenger tid for å kolonisere i tarmen.

Når det gjelder vekttapet, er dette noe du bør følge opp videre. Du skriver ikke noe om hvor stort vekttap du har hatt, men uønsket vekttap er generelt noe man bør ta alvorlig og forsøke å finne årsaken til. Dette er spesielt viktig dersom du fortsetter videre nedover i vekt. Nevn dette for fastlegen din neste gang du treffer ham/henne slik at det kommer med i totalbildet av helsestatusen din. Du nevner at du har testet deg for ulike allergier i samarbeid med fastlegen, det kan godt hende at du også burde ha vært utredet i større grad med tanke på andre tilstander, som for eksempel inflammatoriske tarmsykdommer.

For å oppsummere jeg tror du er på rett spor og at du gjør det riktige for å lindre symptomene og plagene dine. Men husk to ting for det første har alle til tider urolig mage, det er heller regelen enn unntaket. Du bør altså forsøke å ha en realistisk forventning til hvor mye symptomlindring du kan oppnå samt forsøke å se forskjellen på symptomer og normal tarmaktivitet. For det andre er det viktig at du ikke unødvendig utelater matvarer fra kostholdet ditt over lengre tid. Dette for å minimere risikoen for å få for lite av enkelte næringsstoffer, vitaminer og mineraler. Eksempelvis er brød og kornprodukter en viktig kilde til jern, B-vitaminer og fiber i det norske kostholdet - siden vi spiser så mye av det. Derfor bør du ikke ukritisk la være å spise glutenholdige produkter når du ikke har fått konstatert cøliaki.

Min erfaring er at man må bli kjent med sin egen toleransegrense for matvarer og ingredienser, det er individuelt hvor mye man tolererer. For å finne ditt toleransenivå av ulike typer matvarer kan du for eksempel gjennomføre en testkost for deg selv ved å utelate en del matvarer fra kostholdet ditt for en toukers periode, slik du for eksempel har gjort med glutenfrie matvarer, for deretter å gradvis introdusere ulike matvarer igjen. Du bør gjerne gjennomføre kost- og symptomregistrering samtidig som du reintroduserer matvarene, slik at du får oversikt for deg selv over hvilke matvarer som gir mer symptomer og hvilke som eventuelt ikke gir symptomer. Et eksempel på et kostregistreringsskjema: http://www.helse-og-velferdsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/helse-%20og%20velferdsetaten%20%28HEV%29/Internett%20%28HEV%29/Ern%C3%A6ring/Kostregistreringsskjema.pdf. I tillegg bør du ha en kolonne hvor du registrerer symptom, for eksempel diaré, oppblåsthet, luft i magen osv. Etter hvert kan du da systematisere hva du tolererer og ikke. Dersom du ikke merker forskjell på symptomene dine etter å ha gjort endringer anbefaler jeg deg å ikke fortsette med like restriktivt kosthold, da det er viktig at kroppen din får næringsstoffer fra så mange ulike matvaregrupper som mulig.

Håper dette svaret er oppklarende for deg.

Lykke til!

Har du spørsmål om Allmennmedisin?

Spør en av våre spesialister og få svar innen 1 – 3 virkedager.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Pris fra 259,-