Kirkefobi eller ubearbeidet sorg?

Spørsmål

For omtrent ett år siden hadde jeg en venn som tok livet av seg...Det var veldig grusomt (så klart).

Men når jeg igjen prøvde å dra i en kirke i november, datt alt sammen ned...det var helt jævlig! Jeg måtte løpe ut, og stod og gråt på doen. Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre, det er flaut og det er ekkelt. For jeg har ingen kontroll over hva som skjer eller hvorfor. Jeg skal også i bryllupp til faren min, og skal passe for små barn og være brudepike..det hadde vært dumt om jeg løper ut midt i sermonien og ødelegger alt. Hva kan gjøres? Dra masse i kirka? Hjelper det? Dette kan vel også ha sammenheng med en episode som skjedd i sommer..Jeg lå ute å koste meg i sola (ikke langt fra kirken), da jeg plutselig ble grepet av en frykt. Det var ekkelt, for heller ikke nå hadde jeg noe kontroll! Så jeg begynnte å gråte, og holdt meg bare veldig fast i kjæresten min som også var der. Jeg aner ikke hva jeg var redd for, men det var hvertfall skummelt!

Jeg er så redd slike ting skal skje igjen..f.eks. når jeg skal i kirka. Jeg veit ikke om det har noe med selvmordet å gjøre, men..Uff, kan noen hjelpe meg!?

Kvinne, 16 år

Svar

Trist å høre om vennen din, det å oppleve at noen tar livet av seg er tøft for alle å komme gjennom. Hva du kan gjøre for å ikke miste kontrollen når du er i kirken er ikke lett å gi noe sikkert svar på. Noen ganger kan det hjelpe - som du er inne på - å oppsøke de situasjonene man er redd for. Hvis du klarer å holde ut selv om du føler ubehag, vil det neste gang kunne være litt lettere. Denne "teknikken" hjelper kanskje best når man opplever angst i situasjoner hvor det egentlig ikke er noe å være redd for, og det er det vel ikke i en kirke.

Ut fra det du beskriver kan det imidlertid høres ut som om det å være i en kirke eller nær en kirke setter i sving følelser rundt selvmordet som du ikke har fått bearbeidet på en skikkelig måte? Jeg vet ikke hvor mye du har snakket med andre om dette, men kanskje det beste rådet ville være å finne et menneske du kan stole på og som kan hjelpe deg å få snakket ordentlig ut om det som fortsatt plager deg etter selvmordet. Kanskje en helsesøster på skolen?