Jeg ønsker ikke ADHD-diagnose, men kan jeg ha det?

Spørsmål

Har jeg ADHD?

Hei,
Jeg tror jeg svakt minnes at i tidlig alder så ble jeg tatt ut av klasserommet og jeg tok en form for IQ test. Jeg var alltid høyt og lavt. Usikker på hva denne testen var.
Jeg har diagnosen angst. Angsten vet jeg ikke når kom, men begynte i tidlig alder med en rusmisbruker av en bror som utnyttet meg med penger og tjenester, og tok skumle personer hjem til meg når jeg var hjemme alene (som barn), beskyldte meg for å gjemme en fiktiv pistol osv. Går på medisiner for det nå, så siden jeg ofte sliter med konsentrasjon så tenkte jeg å lese og ta litt tester, typiske ting jeg svarer direkte JA på;

Ubetenksomme feil ved kjedelig eller vanskelig oppgave = ofte (men mest vanlig med kjedelig, vanskelige oppgaver er kos)
Når folk snakker til meg soner jeg ofte ut og tenker på andre ting og bare ser de beveger munnen
Jeg har veldig mange hobbyer som kommer og går
Jeg har ekstremt mange prosjekter som bare blir halvferdige, sliter med og gjøre ting helt ferdig
Hvis jeg ikke har planlagt en oppgave 100% så starter jeg ikke på den før jeg vet nøyaktig hvordan jeg skal gå frem
Hvis det er bakgrunnstøy så hører jeg ingenting når folk snakker til meg
Når jeg sitter stille over lengre tid så begynner foten/føttene å riste
Jeg sliter når folk jeg går med går sakte, jeg er kjent for at folk vil jeg skal gå først for jeg tråkker alltid de foran meg på hælene.

Osv...

MEN;
Jeg bryter ikke inn når andre snakker i folkemenger, men bryter inn og fullfører setningene til de jeg kjenner godt som jeg snakker med..

Jeg vet du ikke kan si det rett ut "Du har ADHD" men lurer egentlig bare på om dette er noe og oppsøke min fastlege om, hva han kommer til og spør om, får jeg medisiner mot det, men aller viktigst, jeg har ikke lyst på en ADHD diagnose, kan jeg leve med den, selv om det hadde vært herlig og kunne vært konsentrert, og kunne lest noe uten og plutselig bare sone ut og bare se på ordene mens jeg tenker på noe annet...

Ha en fin dag :)

Svar

Hei.

Slike selvtester fungerer slik at svært mange av oss vil kjenne oss igjen i svært mye av det som det spørres om, og det er derfor lett å få en egen mistanke om en eller annen psykisk lidelse ut fra slike selvtester.
Noe av grunnen til at det er så lett å kjenne seg igjen, er at svært mye av det som det spørres om, er helt almenmenneskelig ting som vi alle kjenner på nå og da. Grensen mellom sykdom og ikke-sykdom går derfor ofte på intensiteten / styrken på symptomene.
Typiske eksempler er alt du nevnte her:

"Ubetenksomme feil ved kjedelig eller vanskelig oppgave = ofte (men mest vanlig med kjedelig, vanskelige oppgaver er kos)
Når folk snakker til meg soner jeg ofte ut og tenker på andre ting og bare ser de beveger munnen
Jeg har veldig mange hobbyer som kommer og går
Jeg har ekstremt mange prosjekter som bare blir halvferdige, sliter med og gjøre ting helt ferdig
Hvis jeg ikke har planlagt en oppgave 100% så starter jeg ikke på den før jeg vet nøyaktig hvordan jeg skal gå frem
Hvis det er bakgrunnstøy så hører jeg ingenting når folk snakker til meg
Når jeg sitter stille over lengre tid så begynner foten/føttene å riste
Jeg sliter når folk jeg går med går sakte, jeg er kjent for at folk vil jeg skal gå først for jeg tråkker alltid de foran meg på hælene. "

Det skal nok godt gjøres å finne et menneske som ikke vil nikke gjenkjennende til mye av alt dette.

Som du er inne på, vil ikke jeg si noe som helst sikkert om du har eller ikke har ADHD. Men jeg har en annen innfallsvinkel: Du sier jo at du ikke har lyst på en ADHD-diagnose. Det forstår jeg godt, og støtter deg i. Men da må du virkelig ikke gå lenger inn i denne problemstillingen heller, for det kan jo teoretisk sett ende med at du ender med en slik diagnose. Muligheten for at feil diagnose blir stilt, er også tilstede som følge av en eventuell utredning av dette, dvs at det går an å få en ADHD-diagnose uten at man faktisk har det.
Og hva er konsekvensen av en evt diagnose: Medisinering? Ville du ha ønsket det?
Et godt alternativ er å være den man er, uavhengig av diagnoser og utredninger. Mange ønsker og foretrekker det, inkl. personer som sannsynligvis har ADHD. Det gjør ikke nødvendigvis noe bra med selvbildet heller, å få et "stempel" i panna, som det en ADHD-diagnose er. Mange sier at jeg ble en diagnose, og ikke meg selv. Og andre sier at det var viktig og nyttig, pga medisiner som gjorde livet enklere.
Men hvis det nå faktisk er slik du sier, at du ikke ønsker en ADHD-diagnose, og evt ikke kunne tenke deg medisiner, så bør du la hele dette ligge.
Du er den du er. Din angst kan forøvrig i aller høyeste grad forklare fullgodt dine konsentrasjonsproblemer og alt annet du kjenner deg igjen i, i symptomlisten på ADHD.

Håper at mine innspill her er til nytte for deg. Tenk deg nøye igjennom før du lar dette rulle videre. Ha det bra.