Jeg behandler meg selv!

Spørsmål

Jeg fikk plutselig endel panikkangst anfall for cirka 2 år siden. Gikk til en lege som behandlet meg som et psykisk nervevrak og ville bare skrive ut "lykkepiller". Bestemte meg da for å klare dette på egen hånd ved hjelp av en god samboer, familie og venninner.
For 2 år siden var det ABSOLUTT ikke aktuelt å gå i en matbutikk engang eller på kafe. Men ved hjelp av bitte små mål, kan jeg i dag handle i en matbutikk når min samboer står på utsiden (slik at jeg kan ringe han om nødvendig). Mitt neste mål er å gå å handle helt alene - om så bare en melkepakke.
Min eksamen får jeg nå i påska når vi skal ha dåp for vår førstefødte. Gruer meg noe sinnsykt til å stå oppe ved alteret. MEN DETTE SKAL GÅ BRA!
Jeg føler jeg blir sterkere og sterkere dag for dag og blir også skikkelig stolt over meg selv når jeg klarer noe nytt - og spesielt og når jeg vet at dette klarer jeg uten hjelp av psykolog og piller. Men gud hvor mange nedturer og tårer det har vært og.
Hva syns du om "min" behandlingsform? Syns du jeg er naiv?? Noen råd?
Hilsen "mobil"

Kvinne, 26 år

Svar

Hei!

Jeg er imponert over din pågangsvilje, din innsikt i dine egne problemer og at du har en slik verdifull partner som hjelper deg med dette! Du har all grunn til å være stolt over deg selv!

Jeg forstår at du synes legens løsning var "for enkel". Ofte sitter vi leger i en vanskelig situasjon når pasienter som deg henvender seg til oss. Vi vil gjerne hjelpe, men det vi kan utrette i løpet av 15 minutters konsultasjoner innimellom er helt ofte minimalt i forhold til hva en person med slike problemer kan utrette selv. Ofte blir vår oppgave å motivere og kanskje være en samtalepartner som kan hjelpe med å se problemene klarere.

Du har gjort det helt riktige ved å ta et skritt om gangen og det virker som om du har satt deg realistiske mål. Du kommer til å klare den forestående dåpen uten problemer, det er jeg 100% sikker på!

Fortsett med å sette deg mål, ta et skritt om gangen og bruk venner, samboer og familie for alt hva de er verdt. Vær åpen om problemene dine, men ikke til flere enn de du selv vil skal vite om dette.