Hvor går grensen?

Spørsmål

Har noen enkle og greie spørsmål som sikkert har allmenn interesse:
Hvor syk må man være for å få en time hos fastlegen sin på dagen ev. neste dag?
Kan betennelser gå over av seg selv eller krever de alltid medisinsk behandling?
Hvis man har hatt vondt/plager over lengre tid kan man da få time på dagen eller må man vente på time i 3-4 uker hos fastlegen sin.
Er liksom ikke så kritisk at man går på legevakten heller.
Skulle gjerne hatt svar på disse tingene, da jeg lurer på hvor "grensene" går.

Kvinne, 30 år

Svar

Hei!

Jeg skulle gjerne gitt deg et helt konkret svar på når man bør gå til lege og når det ikke er nødvendig. Imidlertid er dette så varierende fra tilfelle til tilfelle og avhengig av så mange faktorer at jeg kan ikke gi deg noe eksakt svar.

Det enkleste først; ja, betennelser kan gå over av seg selv uten behandling. Som regel gjør de også det, men hvis det dreier seg om bakterielle infeksjoner går det ofte fortere å bli frisk med antibiotika. Med medisiner kan man begrense omfanget og alvorlighetsgraden av en infeksjon og forhindre komplikasjoner.

Generelt er det vel slik at plager som oppstår akutt, som medfører sterke smerter, dårlig allmenntilstand eller som er uavklarte og skremmende for pasienten eller pårørende krever en rask avklaring, og da bør fastlegen kunne tilby akutt-timer samme dag eller neste dag. Hvis det dreier seg om alvorlige og dramatiske symptomer må man kanskje på legevakten eller legges inn på sykehus.

Plager som har vart en tid må soom regel vente litt i helsevesenet, naturlig nok, men om 3-4 uker er passelig for alle litt langvarige plager er vanskelig å avgjøre. Ryggsmerter uten andre symptomer som har vart i 3 uker behøver ikke undersøkelse på dagen hos fastlegen, men er det oppstått akutte lammelser i benet må legen undersøke og henvise/behandle så fort som mulig. Ukompliserte ryggsmerter kan likevel sjelden vente i en måned før de undersøkes (sett bort fra at de kan gå over av seg selv) fordi man trenger medikamenter, sykemelding osv.

Medisin er på svært mange områder en profesjon basert på skjønn og vurderinger ut fra tidligere erfaringer, og prioriteringen angående hvem som skal få hjelp først og sist er ekstremt vanskelig på alle nivåer i helsevesenet.