Hva er egentlig schizofreni?

Spørsmål

Hei, har en venninne som i alder av 28 fikk diagnosen schisofren. Hvordan kan jeg som venninne forholde meg til henne på best mulig måte. Hun har tidligere vært tilbakeholden med å fortelle hvordan hun føler seg. Jeg vil gjerne hjelpe uten å være hobby-psykolog. Har lest en del om denne tilstanden, men opplever at den fortoner seg forskjellig fra person til person .Har dere noen informasjon om denne tilstand. Hva er typiske kjennetegn? Kvinne, 23 år

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei!

Du har rett i at schizofreni fortoner seg forskjellig fra person til person. LIkevel kan man dele schizofrenipasientene i noen grove grupper, og symptomene har en del fellestrekk.
Mange assosierer schizofreni med en spaltet personlighet og det er egentlig en misforståelse, selv om en del av pasientene har vrangforestillinger som kan gi inntrykk av at personen endrer seg fra et øyeblikk til et annet.

De viktigste symptomene er:
- vrangforestillinger (at man tror på noe som opplagt ikke er sant)
- tankeforstyrrelser (at pasienten ikke følger vanlige tankemåter og logikk)
- hallusinasjoner (at man ser ting eller hører stemmer som ikke er der)
- usammenhengende tale med mange avsporinger
- sterkt forstyrret oppførsel/atferd
- passivitet, reduserte følelser og evne til innlevelse.

I tillegg fungerer pasienten dårlig sosialt og yrkesmessig.

Ofte foreligger det en kombinasjon av disse symptomene i varierende grad. Schizofreni er en diagnose som stilles i aldersgruppen 15-45 år.

Schizofreni skal idag behandles av psykiater inkludert medisiner. Etter hvert er det mange schizofrene som kan fungere rimelig godt i egen bolig og prognosen er bedre idag enn for en del år tilbake. Mange kontrolleres og behandles til vanlig av sin fastlege.

Det er viktig at pårørende og omgangskrets også "opplæres" i hvordan de skal takle en schizofren person. Miljøterapi og psykososiale tiltak er viktig for at funksjonen skal bli best mulig.

Som venninne er det viktig å akseptere at venninnen din er syk, men at du vil fortsette å være venninne likevel. Du behøver ikke å være hobbypsykolog eller prøve å "snakke henne til fornuft". Det går ikke. Du kan være en en person som har tid til å lytte, til å prøve å forstå hvodan hun har det og til å hjelpe med det hun trenger hjelp til. Hvis du også aksepterer at sykdommen kan svinge en del og i perioder gjøre dere fjernere fra hverandre, men i perioder bringe dere nær hverandre, tror jeg du vil være til stor hjelp for henne.

Har du spørsmål om Allmennmedisin?

Spør en av våre spesialister og få svar innen 1 – 3 virkedager.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Pris fra 259,-