Har jeg en depresjon eller ikke?

Spørsmål

Hei.

Jeg har hatt en tøff periode i det siste, har i lang tid slitt med helseangst pga hjerte, som er noe bedre om dagen. Men - arbeidsplassen vår går ikke optimalt om dagen (og mange sykmeldte, osv), i tillegg har jeg havnet i midten av en kjempekonflikt mellom min samboer og mine foreldre. I tillegg er det en masse annet "smått" som plager/stresser meg om dagen.

Plutselig begynner jeg å føle meg nedfor. Jeg har ikke samme apetitt, jeg sover ikke like godt om natten (våkner en del ila. natten, og våkner før vekkeklokken, noe jeg vanligvis ikke gjør). Særlig om morgenen (de første 2 timer på jobb) føler jeg meg nedstemt, som skjer fordi en plutselig negativ tanke kommer ut av det blå. Det er vanskelig å motivere seg, vanskelig å se langt framover uten å tenke at "alt dette føles ganske tungt". I tillegg har jeg fått en nærmest tvangspreget angst-tanke iblant siste uken: "Jeg MÅ ikke bli deprimert fordi deprimerte folk kan ta livet av seg!!" og det skaper mye angst.

Det merkelige er at det kommer og går veldig. Store deler av dagen føler jeg meg bra. Da kommer liksom alle kroppens reflekser tilbake, jeg blir sulten, jeg kan le, livet ser lyst ut. Så kan det snu i løpet av kort tid.

Jeg dro til lege i går med dette (bevisst en lege som ikke kjente meg), for å spørre hva dette var. Jeg var i godt humør, og spøkte med at "eneste depresjonene jeg har fryktet før var ST-depresjoner", osv. Hun sa at jeg ikke fantes deprimert og at litt nedstemthet ved stress var normalt. Hun mente også at hypokondriet mitt nå hadde flyttet seg over på psykisk sykdom.

Jeg skal slappe helt av i helgen, men hvordan får jeg dette bort? Vil ikke ha det sånn, til tross for all angst har jeg stort sett alltid vært glad. Jeg er vel neppe alvorlig deprimert, greier å jobbe, å stå opp, å trene, osv. men det er tunge tanker.

Er dette noe alvorlig galt? Kan jeg få et par gode råd? :)
Jeg har normal blodprosent, B12, elektrolytter, osv. Tror ikke det er problemet.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei.

Du beskriver symptomer på en begynnende depresjon, men samtidig må man være klar over at der er en glidende overgang mellom patologi og normalfenomer, når det gjelder de symptomer man kan oppleve ved depresjon. Samtlige symptomer på depresjon, kan også friske mennesker, dvs uten en klinisk depresjon, oppleve i "light-versjon" nå og da i livet. Man snakker om sykdom, og om behandlingsbehov, når man pga depressive symptomer begynner å miste funksjoner i dagliglivet, både sosialt, emosjonelt, relasjonsmessig m.v.

Du svinger veldig i humøret, og var i godt humør da du var hos legen som vurderte deg. Det kan selvfølgelig ha påvirket resultatet og konklusjonene.

Her er et forslag:
Der finnes en test som både leger og pasienter kan gjøre, for å få en pekepinn på graden av depresjon. Den heter MADRS.
Du finner den her:
http://nhi.no/forside/skjema-og-kalkulatorer/kalkulatorer/montgomery-and-aasberg-depression-rating-scale-madrs-3271.html

Gjør denne testen, og hvis du får et resultat som tilsier at du har en depresjon, så tar du kontakt med lege påny og forklarer saken og presenterer resultatet på MADRS (en test din lege garantert kjenner til og bruker selv)

Samtidig er det veldig korrekt å ha flere tanker i hodet på en gang og se etter somatiske / kroppslige årsaker. Du har sjekket blodprosent og B12 m.v., det er bra. Sjekk også stoffskiftet, for lavt stoffskifte kan gi symptomer helt lik de vi ser ved depresjon.

Men det er jo ganske så typisk og vanlig å reagere med depressive symptomer når "den totale pakken" med stress og bekymringer i livet, slik du har nå, blir stor nok og varer lenge nok, så mye kan tyde på en depressiv reaksjon her.

Når du nå foretar MADRS og oppsøker lege påny, så kan det ende med flere konklusjoner:
Behandlingstrengende depresjon, ingen depresjon, moderat depresjon, og avhengig av hva dere kommer frem til, så kan du legge opp tiltak i forhold til dette, og i forhold til hva som passer deg.

Psykologsamtaler (eller med fastlegen, hvis vedkommende har kompetanse på dette, hvilket mange har) kan være nyttig uansett, så ha en lav terskel for dette.
Regelmessig trening virker godt, så fortsett med det.
Utvikler dette seg i negativ retning så kan medikamenter i en periode være aktuelt.

Håper at du finner noe av nytte i mitt svar her, og jeg ønsker deg lykke til.

Har du spørsmål om Allmennmedisin?

Spør en av våre spesialister og få svar innen 1 – 3 virkedager.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Pris fra 259,-