Frustrert

Spørsmål

Har jeg gått siden 2014 med mine plager. Jeg begynner å bli sliten. Dette har blitt en så stor plage at det går utover livet mitt. Jeg likte å trene, gå lange turer i skogen. Men nå tør jeg ikke på grunn av pusten. Jeg har stoppet å gjøre ting jeg liker fordi jeg enten er eller blir tett. Føler meg ikke trodd. Ble satt i den båsen at det var psykiske årsaker til den tunge pusten. Med på at psyken kan påvirke pusten. Men det er ikke psykisk at det er seigt slim hele tiden og piping og hvesing når jeg føler meg tett. Jeg har ikke tung pust på grunn av angsten, jeg har angst på grunn av tung pust. Jeg kan love at jeg har prøvd alt for å få det bedre psykisk, gått til psykologer, snakket med venner osv. Jeg får det bedre på grunn at jeg får lettet på frustrasjonen av det her, men jeg får ingen lettere pust. Den tunge pusten er der, pipingen er der, hvesingen er der og alt det slimet er der fortatt. Og det slimet får jeg av og til hostet opp ellers å merker jeg slimet når jeg puster i halsen og nedover brystet hele tiden. Tatt alt av blåsetester osv. Finner ingen innsnevringer av bronkiene,og jeg har alltid mindre en 12% økning etter jeg har tatt medisin. Han har konkludert med kroniske irriterte slimhinner.Han ba meg gå på Symbicort morgen og kveld og Ventolin når jeg trenger. Dette tar ikke bort slimet i luftveiene mine, plagene mine er der. Føler at legen har gitt opp og sendt meg hjem uten noe oppfølgning. Jeg har fått disse medisinene og må klare meg selv. Er det riktig at jeg bare skal gå sånn uten noe oppfølgning? Føler at den timen jeg var hos lungelegen sist(3måneder)var den siste timen. Hva med min hverdag? Skal jeg gå sånn? Er det jeg som krever for mye? Jeg vil bare gjøre det jeg liker igjen. Er det jeg som må gi opp å være meg selv? Er det jeg som må lære meg å leve sånn? Jeg føler at legene rundt meg gir meg opp, føler at jeg må klare meg selv med den forbanna symbicorten, som jeg ikke vet om hjelper en gang, den tar jo ikke vekk den plagene. Hva gjør jeg nå? Skal jeg gå sånn?

Svar

Hei.

Du kommer her med et stort hjertesukk og ventilerer og forklarer din frustrasjon over det at du føler at du ikke blir tatt alvorlig, at du ikke får riktig behandling for dine plager m.v. Spørsmålene du stiller, er følgende:

"Er det riktig at jeg bare skal gå sånn uten noe oppfølgning?
Føler at den timen jeg var hos lungelegen sist(3måneder)var den siste timen. Hva med min hverdag?
Skal jeg gå sånn?
Er det jeg som krever for mye?
Er det jeg som må gi opp å være meg selv?
Er det jeg som må lære meg å leve sånn?
Hva gjør jeg nå? "

Jeg har jo ikke tilgang til din journal og vet følgelig ikke nok om deg og din evt lungesykdom til å svare deg konkret, men jeg kan dele mine tanker om det du her skriver om og spør om:

Du har fått medisiner mot astma, og da regner jeg med at en astmadiagnose er stilt. Spør legen om dette. Da skal du ha oppfølging, vanligvis fra fastlege, men i vanskeligere eller alvorligere tilfeller en lungelege.
Jeg synes ikke du krever mye, for du har plager som påvirker din hverdag i stor grad.
Det jeg vil foreslå, siden du sitter igjen med en følelse av å ikke bli tatt alvorlig osv, er at du får en second opinion på dine helseplager hos en annen almenlege evt også lungelege. Det kan fastlegen din ordne, og jeg er sikker på at også legen din synes det er en god ide, for det er en nyttig og godt innarbeidet arbeidsmetode som brukes i vanskelige tilfeller, uklare sykdomsbilder osv. Det kan være nyttig på flere måter:
Kanskje en ny lege ser ting på en annen måte, tolker dine symptomer annerledes eller lignende, evt foreslår annen medisin. Det vil kunne være av nytte for deg. Eller så kan det hende at legen(e) som har deg til en second opinion kommer til samme konklusjoner som dine nåværende leger, og da vil det kunne være nyttig for deg, for da vil du få bekreftet at det faktisk kanskje er korrekt behandling du får. Og fremfor alt så kan du kanskje oppleve å få annerledes og bedre forklaringer på dine helseproblemer og behandling enn det du har fått til nå, hvilket kan være avgjørende viktig.
Jeg vil rent konkret anbefale deg følgende:
Ta kontakt med fastlege og be om henvisning til second opinion. Ta i den forbindelse med deg utskrift av ditt spørsmål her (svært viktig!) og svaret mitt, til din leges orientering. Der fremkommer det tydelig hvor nyttig det vil være for deg med en slik second opinion nå, i første rekke hos almenlege.

Jeg håper og tror at mine innspill og råd kan være til nytte. Lykke til!