Fluoxetin: Livslang bruk?

Spørsmål

Hei. Etter å ha hatt bulimi og depresjon siden jeg var 12/13 år gikk jeg til behandling på DPS i en periode på 2 år for 8 år siden. Siden den gang (var på tidspunktet 24 år) har jeg gått på 60 mg Fluoxetin daglig. Jeg sluttet i terapi fordi jeg egentlig følte at jeg og psykologen var "ferdig snakket" og at jeg kanskje ikke kom lenger der og da. Jeg har ingen spiseproblemer nå, men har i løpet av de 8 årene siden jeg gikk til samtalebehandling forsøkt å slutte med Fluoxetinen (gradvis nedtrapping), men alltid begynt med dem igjen da jeg merker at jeg blir svært svartsynt, grublende, pessimistisk, selvkritisk og nervøs når jeg ikke går på pillene. Jeg klarer meg ellers bra i dagliglivet når jeg går på medisiner, men de gjør meg samtidig trøtt og kanskje litt flat (selvom jeg i lang tid har syntes at det å være flat var helt topp - iforhold til det å være deprimert). Jeg har en samboer som etterhvert ønsker seg barn, og dersom jeg skulle få barn ønsker jeg jo å oppleve dette uten å være full av medisiner. Mine spørsmål er derfor:
1. Kan man gå på Fluoxetin gjennom resten av livet?
2. Har Fluoxetin noen negative effekter ved en eventuell graviditet?
3. Da jeg gikk i terapi fikk jeg i etterkant tilsendt epikrise med to diagnoser, henholdsvis F33 Tilbakevendende depressiv lidelse, og F40.9 Uspesifisert fobisk angstlidelse (med innehold av sosial angst, men oppfylte ifølge epikrisen ikke alle kriterier for sosial angst). Kan man kvitte seg med disse diagnosene? Vil de eventuelt gjøre at jeg er rettighetspasient dersom jeg kommer i kontakt med spesialisthelsetjenesten igjen? (Dette var jeg forrige gang, men det var kanskje på grunn av spiseforstyrrelsene?).
4. Vil jeg kunne få den samme psykologen på nytt eller vil jeg måtte forholde meg til en ny?
5. Epikrisen fra psykologen sier at jeg vil bli "nødt til å gå en runde eller to" til for å kunne komme i posisjon til å jobbe med problemene mine, hvor lang tid i terapi bruker folk med lignende problemer?

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei.

Jeg skal svare på dine spørsmål ett av gangen, felt inn i mellom dine spørsmål:

1. Kan man gå på Fluoxetin gjennom resten av livet?

Det er mulig, og ikke helt uvanlig. For noen er dette den beste løsning.

2. Har Fluoxetin noen negative effekter ved en eventuell graviditet?

Vi kan lese følgende om dette, i preparatomtalen i Felleskatalogen.no:

"Graviditet: Kan brukes under graviditet, men forsiktighet må utvises, spesielt i slutten av svangerskap/umiddelbart før fødsel. Økt risiko for kardiovaskulære misdannelser er sett ved bruk i 1. trimester. Risiko for vedvarende pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN) kan øke, spesielt ved bruk sent i svangerskapet. Følgende effekter er sett hos nyfødte (kan indikere serotoninerge effekter/seponeringssyndrom): Irritabilitet, tremor, hypotoni, vedvarende gråt, suge-/soveproblemer. Amming: Går over i morsmelk. Bivirkninger er sett. Ved fortsatt behandling bør avslutning av amming vurderes. Ved fortsatt amming bør lavest mulig effektiv dose forskrives."

Om graviditet blir aktuelt, så bør du ta en grundig samtale med legen din om evt fortsatt bruk av denne medisinen. Mange som blir gravide opplever at de ikke trenger medisinen i denne perioden, bl.a. kanskje på grunn av hormonelle endringer, den flotte psykologiske opplevelsen av å være gravid osv osv, så det er på ingen måte gitt at du er nødt til å bruke denne medisinen ved et evt svangerskap.

3. Da jeg gikk i terapi fikk jeg i etterkant tilsendt epikrise med to diagnoser, henholdsvis F33 Tilbakevendende depressiv lidelse, og F40.9 Uspesifisert fobisk angstlidelse (med innehold av sosial angst, men oppfylte ifølge epikrisen ikke alle kriterier for sosial angst). Kan man kvitte seg med disse diagnosene?

Her handler det litt om ordbruk og "merkelapper". Hva legger du i dette med å "kvitte seg" med en diagnose? Diagnosene ble stilt da, og kan i ettertid ikke slettes fra journal e.l., det er ikke lov. Men det er jo klart at de symptomer man har ved en sykdom / diagnose, for eksempel ved disse diagnosene, kan avta og forsvinne med behandling og med tid. Forsvinner symptomene, så har man vel egentlig ikke diagnosen lenger, der og da.

Vil de eventuelt gjøre at jeg er rettighetspasient dersom jeg kommer i kontakt med spesialisthelsetjenesten igjen? (Dette var jeg forrige gang, men det var kanskje på grunn av spiseforstyrrelsene?).

Dette problemstillingen forstår jeg dessverre ikke helt, beklager.

4. Vil jeg kunne få den samme psykologen på nytt eller vil jeg måtte forholde meg til en ny?

Begge deler er nok mulig. Du kan ønske deg den samme psykologen, om be om dette. Og da kan det være man tar hensyn til dette.

5. Epikrisen fra psykologen sier at jeg vil bli "nødt til å gå en runde eller to" til for å kunne komme i posisjon til å jobbe med problemene mine, hvor lang tid i terapi bruker folk med lignende problemer?

Et helt umulig spørsmål å besvare, for dette er 100% individuelt. Det er jo ikke som et beinbrudd som vi vet tar x antall uker å gro. Dette handler om følelser, tanker og om hvem vi er som mennesker, og da kan ingen tidsrammer angis.

Håper det var greie svar, ha det bra!

Har du spørsmål om Allmennmedisin?

Spør en av våre spesialister og få svar innen 1 – 3 virkedager.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Pris fra 259,-