Fettsuging og narkose

Spørsmål

Hei!

Jeg har bestemt meg for å forstørre bryster med fettransplantasjon og har vært i kontakt med en klinikk. Jeg er 21 år, er slank jente, nesten helt flat, men har både lår og rumpe. Legen så på og godkjente meg for operasjonen. Det jeg lurer på i ettertid er om hvor store muligheter er for at magen blir ujevn etter slik fettsuging, og hva med arr i etttertid. Jeg har nesten flat mage, litt fett på sidene og har ikke vært gravid.
En annen ting jeg er veldig engstelig for en narkose. Jeg har hatt astma når jeg var barn, og av og til reagerer på noen frukt, men ellers har jeg god helse. Vil gjerne høre om dine erfaringer ang. fettransplantosjon og narkose. Har lest at det kan være komplikasjoner ved narkose. Las også en artikkel om at nordmenn er oftere allergiske på narkose enn andre folkeslag i Europa.

Mvh. Kristine

Svar

Fettsuging er et av de vanligste kosmetiske inngrepene i verden, og mage, flanker og utside lår er de hyppigste områdene som behandles. En forutsetning for godt resultat er at det er en del fett tilgjengelig og at huden over er elastisk og stram. Fettsuging har vært utført fra 1979. Man bruker lange tynne kanyler og suger ut fettet gjennom små hull i huden. De senere årene er det kommet forskjellige måter å levere energi til tuppen på kanylen for å øke effektiviteten. Likevel er det den opprinnelige fettsugingen med vakuum som er mest populær. Ujevnheter etter fettsuging får man hvis man fjerner for mye fett. Det skal stå igjen ca 1 cm på magen av det overfladiske fettet når prosedyren avsluttes. Ved fettsuging arbeider man via flere hull slik at man får et nettverk av kryssende tunneler for å unngå at man suger gjennom de samme gangene. Når du sier at du er tynn og har flat mage, så er det uansett ikke mye og suge ut fra magen. Hvis man skal få nok fett ut til å sette i brystene, må man suge litt ulike steder, altså mage, sider, utside lår og innside knær. Likevel kan det bli for lite. Fettet må også renses før det settes inn igjen, og noe forsvinner da.

Fettransplantasjon han man gjort siden fettsugingen kom. Imidlertid var det mye tull forbundet med dette som oljecyster og forkalkninger, og det er først de siste 6-7 årene man har klart å utvikle teknikker som gjør at man unngår slike problemer. Fettet kan transplanteres til ulike deler av kroppen. Noe vil ikke overleve, men det som overlever, vanligvis mellom 50-70% til bryster, vil være der resten av livet og øke eller minke i volum etter hver som man går opp og ned i vekt. Metoden er mest egnet for løse bryst siden høyt trykk gjør at en mindre andel av det transplanterte fettet overlever.

Når det gjelder narkose, er det skjedd stor utvikling, og sikkerheten ved narkose er betydelig høyere. Astma og allergi er momenter som man tar hensyn til, men astma man hadde som barn og ikke gir symptomer lenger, er uten betydning. Ved moderne narkose, er risikoen for død hos ellers friske en av 250 000.

http://tidsskriftet.no/article/1954176