Er svimmelhet på tur normal ved angst?

Spørsmål

Hei!
Jeg har slitt med panikkangst i en årrekke før jeg i sommer fikk en kraftig forverring grunnet et svært stressende år med mye belastninger. I perioden fra sommeren frem til nå har angsten føltes å endre seg stadig i forhold til hvilke symptomer som kommer og går. Panikkangsten er så og si borte, men jeg har heller fått generalisert angst som oppleves mer belastende. Jeg har tatt svært mange medisinske tester samt uttømmende blodprøver som alle viser at jeg rent somatisk skal være frisk (kardiologisk u.s. og MR av hodet er også tatt). Jeg har opplevde alt fra næringsvegring, vektnedgang, kraftig hårtap, kraftig svakhet i armer ben, prikkinger i ansiktet, klump i halsen og kraftig svimmelhet. Jeg har startet hos psykolog 1 gang i uken og føler selv at jeg er på bedringens vei generelt sett da mange av plagene er i ferd med å bli mindre. Likevel sliter jeg fremdeles med uttalt trøtthet, avbrutt/urolig søvn, ekstremt tankekjør/drømmer særlig på natten, sterk uvirkelighetsfølelse og kanskje mest fremtredende er at jeg har en slags diffus følelse av svimmelhet/ustøhet som vedvarer hele dagen i ulik grad. Det føles ofte som om øynene er veldig slitne/tunge. Jeg er litt redd for å utvikle ME siden jeg har vært under en kraftig belastning, samtidig så tror jeg ikke helt på dette. Jeg har nylig startet med å gå 30 min daglig og det kjennes tungt samt at en del symptomer kan føles litt verre under/etter turen. Er det normalt at ting kjennes ekstra tungt å gjennomføre etter en lengre periode med sterk angst og uro? Skal jeg presse meg ut på tur eller i fysisk aktivitet selv om det kjenenr tungt ut? Jeg har vært svært inaktiv i mange år og kjenner på en generell svakhetsfølelse i kroppen. Jeg er slank, veier 70kg og er 178cm høy. Legen min mener jeg bør starte på Zoloft, men jeg er skeptisk og usikker pga. bivirkninger og samtidig har jeg følt en liten bedring senere tid. Mitt håp er å bli frisk uten medisiner, men jeg kjenner det er tøft. Har du noen tanker eller råd?

Svar

Hei,
du beskriver at du har slitt med panikkangst i en årrekke før du i sommer fikk en tydelig forverring i forbindelse med mye stress og store belastninger. Du beskriver at du har følt at angsten har endret seg fra å være panikkangst til en mer generell angst som oppleves mer belastende av deg.
Akkurat det oppfatter jeg som ganske vanlig. Når man har en angstlidelse er den ofte mer fremtredende i situasjoner der man er utsatt for store belastninger og/eller mye stress. Dessuten er det kjent at angst som ikke behandles - uansett type angst - har en tendens til å generalisere.Generell angst oppleves gjerne som mer belastende særlig hvis man har hatt en angstlidelse som var begrenset tidligere.

Du beskriver at du er grundig somatisk utredet med blodprøver, kardiologisk undersøkelse og MR av hodet og at du har fått beskjed fra legen at du skal være frisk.
Du forteller at du allikevel har opplevd en del symptomer, men at du kjenner at du er på bedringens vei etter at du har startet samtaleterapi hos en psykolog engang i uka. Dette høres riktig ut og er noe som du bør fortsette med. Så flott at du har begynt å lytte til kroppen din og tar tak i problemstillingene!

Du opplyser at du fortsatt sliter med uttalt trøtthet, avbrutt og urolig søvn og mye tankekjør som kommer også inn i drømmene om natten, samt en diffus følelse av svimmelhet/ustøhet som er vedvarende samt at øyne kjennes tunge. Du er redd for å utvikle ME samtidig som du sier at du ikke har tro på det likevel.
Du forteller at du har startet nylig med å gå 30 min daglig og at du opplever at det kan forverre symptomene dine litt under og etter selve turen og spør om det er normalt og om du bør presse deg ut på tur/i fysisk aktivitet.
Når kroppen vår har vært utsatt for mye stress og store belastninger over lengre tid - og hos deg er det jo snakk om et helt år - er det vanlig at det tar lang tid før kroppen har hentet seg inn igjen fullstendig. Dette fører til at man ofte kan kjenne på slike symptomer som du beskriver i ettertid av en stor belastning.
Men dersom belastningene er borte og det er ikke påvist annen sykdom hos deg er det meget sannsynlig at du vil bli kvitt symptomene med tiden.
Angst fører til at kroppen skiller ut en del stresshormoner som kan bidra til å vedlikeholde ulike symptomer, som for eksempel svimmelhet, hjertebank, ustøhet med mer. Siden fysisk aktivitet bryter ned stresshormoner er det anbefalt å fortsette med fysisk aktivitet selv om du opplever at det blir verre i starten av trening.
Husk at du ikke skal se på det som en ytterlig belastning i livet, men som en mulighet til å slappe av. Dette er noe som du kan jobbe med kognitivt.
Du kan prøve for eksempel øvelser fra mindfullness eller andre avspenningsteknikker under turen for å bedre symptomatikken. Gjerne legg inn noen pauser under turen også!

Du skriver at legen har foreslått behandling med Zoloft, men at du er skeptisk til det. Det er umulig for meg å fastslå via nettet om du bør prøve det eller ikke.
På generelt nivå vil jeg anbefale å stole på fastlegen din. Fastlegene har som regel inngående kjennskap til sine pasienter over tid.
Om du skulle velge å prøve Zoloft betyr det jo ikke at du må bruke medikamentet livet ut.

Jeg håper å ha hjulpet deg på veien videre og ønsker deg fortsatt god bedring!