Enda slankere betyr IKKE enda friskere. Helseskadelige idealer.

Spørsmål

Hei
Min henvendelse handler rett og slett om trening fra et medisinsk standpunkt. I vårt informasjonssamfunn med sosiale medier blir vi stadig pepret med meninger fra magasiner, myndigheter, såkalte "treningseksperter", og andre fagfolk om trening og hva som skal til for å bli kategorisert som "sunn". Meninger om hva vekten skal vise, hvor mye muskler som skal synes (på begge kjønn), hvorvidt det er bra at mage og lår "disser", hvilken omkrets man bør ha rundt mage og lår, osv. Jeg opplever at prinsippet om bare å spise variert og ren mat med både grønnsaker, kjøtt, fisk og litt potet/ris og løfte på rumpa og gå seg en tur for mange ikke er nok til å bli kategorisert som sunn. For dette gir ikke nødvendigvis en sylslank figur, mindre cellulitter/strekkmerker, ei heller en fettprosent på 10-15 (for kvinner), og da er man i denne verdenen ikke frisk og "bra nok".
Personlig kjøper ikke jeg at kvinner og menn f.eks. MÅ ha synlige magemuskler og svært lite fett på kroppen for å være sunne. Men, man kan likevel ikke la være å lure på hvor disse standardene har kommet fra?
Det er selvsagt svært store individuelle variasjoner, og hva som er sunt for meg behøver ikke nødvendigvis stemme for en annen. Men, det finnes vel noen generelle medisinske retningslinjer vedrørende kosthold, mosjon/trening, hva slags trening som er bra og hva som blir for mye? For det kan også bli for mye! Jeg har for eksempel liten tro på at å senke fettprosenten ned til 15 eller mindre for kvinner er sunt?
Hva vil du fra et ***medisinsk*** ståsted anse som det viktigste av kostholdsvaner og aktivitet for å opprettholde en sunn og frisk kvinnekropp? Da jeg er kvinne, ønsker jeg helst et svar på dette, da kvinner og menn har ulike behov og oppbygging. Jeg mener dette er langt viktigere informasjon for samfunnet enn den som kommer fra magasiner og sosiale medier, som etter min mening fremmer et fullstendig vrangforestilt bilde av "sunnhet" som er svært vanskelig å opprettholde hele livet.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei og takk for kjempespennende og viktig spørsmål.

Før en så mye som kan begynne å diskutere hva som er "sunt", "riktig kosthold", "passe mye trening", "anbefalt fettprosent" osv, så må en ta en betydelig runde med definisjoner, for å finne ut hva en egentlig snakker om.
Det er sikkert mulig og sikkert relativt vanlig å "spise så sunt" og trene så mye at en får en lav fettprosent på x%, og kanskje lavere risiko for diabetes, men så må dette for mange kanskje betales for med en stor del av fritiden med pulsklokke og i forsakelse av livets goder, med redusert livskvalitet, for lite tid sammen med ektefelle, barn og venner, evt resulterende i avstumpet sosialt liv, i verste fall skilsmisser osv osv. Altså at "livet forsvant" i løypa. Det er uhyre komplekst å være menneske, og helse, sunnhet og livskvalitet er virkelig sammensatte greier, og absolutt ikke enkelt definert i form av fettprosent, BMI og midjemål.

En annen sak som jeg synes er usedvanlig viktig å ta med:
De mange som "trener vekk halve livet", i håp om å vinne et leveår eller tre ekstra, har oftest IKKE tenkt over at de EVENTUELLE tre årene de vinner i økt levealder, altså den gevinsten de får av all treningen, det er IKKE tre ekstraår som en frisk og velfungerende person i tretti- eller førtiåra! Nei, det man vinner i levetid, -om man vinner det, det er tre år ekstra som svært gammel. Altså f.eks. bli 88 istedet for 85 år. Det er faktisk gevinsten i levealder, -om der er noen gevinst, hvilket vi skal se nærmere på etterpå.

Alle ser ut til å ha glemt at ekstra levealder i den aktive, friske delen av livet, det oppnår vi IKKE ved å trene. Vi oppnår i beste (?) fall noen ekstra leveår SOM GAMMEL.
Og når vi er gamle, er sjansen for å få sykdommer og funksjonssvikt særdeles mye høyere enn i ung alder. Jeg sier ikke med det at det ikke kan være fint å være gammel, for det kan jo mange gamle virkelig bekrefte, men det er avgjort verd å ha med seg, at den der eventuelle levealdergevinsten som høres så attraktiv ut ("tenk å leve tre år EKSTRA!"), -den må vi tenke litt igjennom.

Kroppsidealene fra mote- og filmindustri osv er ihvertfall helt på bærtur i forhold til helseforhold, de virker snarere mot sin hensikt. Både i det å være så tynn, og ikke minst i all den tap av livskvalitet som en må gjennomgå, for å få en unaturlig sylslank kropp, -i den tro at det er "sunt".

Faktisk er det mye som taler for det stikk motsatte av det vi forsøkes hjernevasket til å tro gjennom media, og det heter "fedmeparadokset".
Jeg siterer fra Tidskrift fra Norske legeforening, les for all del hele artikkelen som handler om akkurat det du spør om her. Artikkelen heter "Er det overvekt eller vektfokus som er helseskadelig?"

Du finner den her:
http://tidsskriftet.no/2014/12/kommentar-og-debatt/er-det-overvekt-eller-vektfokus-som-er-helseskadelig

Sitat / utdrag:
Påstand: "Overvekt gir økt risiko for tidlig død!
Den første påstanden vi tar for oss er at overvekt gir økt risiko for tidlig død. Sammenhengen mellom vekt og helserisiko er avhengig av hvilken BMI det refereres til. Ved ekstrem under- eller overvekt er BMI en svak prediktor for dødelighet. Derimot viser en metaanalyse basert på nesten 100 epidemiologiske studier og tre millioner deltakere, en 6 % redusert risiko for død hos personer som er klassifisert som «overvektige» (BMI 25 – 29,9) og 5 % redusert risiko hos personer med «fedme» grad 1 (BMI 30 – 34) i forhold til «normalvektige» (BMI 18 – 24). Konklusjonene er ikke nye: Personer med overvekt eller moderat fedme lever like lenge og ofte lenger enn «normalvektige»
Ved noen sykdommer er fedme forbundet med høyere levealder. Dette kalles for fedmeparadokset (the obesity paradox). Fete personer med diabetes, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom og kronisk nyresvikt lever lenger enn tynne personer med disse sykdommene. Fete personer med hjerteinfarkt og som har gjennomgått koronar bypass, angioplastikk eller hemodialyse lever lenger enn tynnere personer med samme problematikk. Eldre overvektige lever lenger enn slankere eldre."

Men fedme gir økt sjanse for endel sykdommer, det er en annen ting.

Du spør: "Hva vil du fra et ***medisinsk*** ståsted anse som det viktigste av kostholdsvaner og aktivitet for å opprettholde en sunn og frisk kvinnekropp?"

Jeg er helt overbevist om at når det gjelder kropp, helse, trening, kost osv, så gjelder "Den Gyldne Middelvei", som i det meste annet. Det er f.eks. velkjent en svært stor andel av langdistanseidrettsutøvere vil få atrieflimmer (hjerterytmeforstyrrelse) med årene. Og undervektige kvinner mister mensen, får tap av østrogener, og derved relativt mer testoteron, og kan få uren hud, uønsket hårvekst m.v., og beinskjørhet med tilhørende lårhalsbrudd osv utvikles også av undervekt.

Og så må vi ikke for all del glemme at "sunt" er noe langt mer og bredere begrep enn BMI og fettprosent og større eller mindre risiko for en eller annen sykdom når en blir gammel. "Sunt" handler om hele mennesket, og derved i svært stor grad om trivsel, fornøydhet, selvbilde (ikke minst), sosiale og familiære relasjoner, samvær med venner, gleder, til tider utskeielser, og alt som gjør oss til mennesker og ikke treningsmaskiner. Det er jo trist at den store majoriteten av kvinner her til lands (og andre land) faktisk til enhver tid er ikke helt fornøyd med kroppen og tenker at de burde gå ned i vekt, når de faktisk er sunne, friske og vakre kvinner, hver på sin måte. Altså at media og kroppsfiksering og mote har greid å definere normale kvinnekropper som noe "ikke-perfekt".
Når dette radmagre kroppsidealet i tillegg seiler under falskt flagg, altså at det liksom skal være "bra for helsa" å være radmager, så er saken ekstra ille, og derfor var det så fint at du stilte ditt kloke spørsmål her, slik at vi får mer søkelys og bevissthet på dette.

Når det gjelder konkret svar på dette med "kosthold og vaner for å opprettholde en sunn og frisk kvinnekropp" som du spør om, så har jeg etter min mening svart alt som trenges å sies, i begrepet "Den Gyldne Middelvei". Med andre ord, litt av alt, mye hverdag og litt fest og utskeielser. En slik variasjon og fleksibel innstilling til livet gjør at man kan opprettholde en fleksibel og sunn livsstil, i motsetning til enhver diett og ekstremisme, som enhver vil gå lei av etterhvert. Vi snakker altså om slankekurer og skippertak, som virkelig ikke fungerer.
Når det gjelder mosjon og bevegelse, så er ikke spørsmålet om en skal svømme, sykle, spinne eller hva som er "best", for ALT er bra. Alt som får pulsen opp, fungerer. Det viktigste er ikke om du skøyter eller driver crossfit eller håndball, men at du faktisk synes det er gøy det du holder på med. For hvis du synes det er gøy, er det stor sjanse for at du vil fortsette med det, i år etter år, og det er det som teller. Samt at det er viktigere enn det meste å ha det gøy og fint!

Håper det gav litt spennende informasjon, ikke minst i linken fra artikkelen i Legeforeningen. Og oppsummert: Jeg er aldeles enig med deg i ditt standpunkt og dine synspunkter her, og du har objektivt rett, faktisk!

Ha det bra.

Vent litt. Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Send inn ditt spørsmål nå, og få svar fra en lege på mail innen 3 dager fra kr. 259,-.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Skriv inn spørsmålet her:
0/2000 tegn