Diffuse symptomer

Spørsmål

De 6 siste årene har jeg hatt mye rare plager som jeg ikke forstår meg på. Og det begynner å plage meg alvorlig da jeg synes det er problematisk å ivareta en jobb, problemer med å føre bil, alt går så fort.
Jeg har vært hos noen leger opp gjennom tidene, men de har ikke funnet noe forklarlig og hele situasjonen gjør meg forbannet. Skal jeg forsette å leve sånn ? Skal det være så tungt å ha en jobb ? Jeg må konsentrere meg veldig for å få med hva folk sier til meg.
Alle disse plagene har ført til at jeg begynner å slite psykisk, jeg trenger terapi for å gå videre i hverdagen og har problemer med å tenke klart. Har derfor gått i terapi hos psykolog en tid men han var ”på gråten” og forklarte at han kunne ikke hjelpe meg lenger.
Pga. dette har jeg vært sykemeldt fra jobben i 2 perioder uten at jeg synes dette har hatt noen nevneverdig effetkt.

Jeg føler meg mye sliten det har jeg følt i 6 år og jeg har veldig lite marginer å gå på. Jeg føler at synet mitt blir litt slørete og jeg har forsøkt å bruke briller uten effekt, dette henger sammen med lysømfintlighet. Har vært hos optiker uten effekt. Jeg har mye vondt i hodet og det føles ut som om det sitter en kles-klype mellom øynene og til tider kjenner jeg at jeg er stiv i nakken og at det stråler. Jeg kjenner også at jeg er stiv i ansiktet. Jeg har også utviklet øresus som kommer og går noe i intensitet.

Har mye diare og veldig variabel avføring, luftplager, mageknip. Ofte kan jeg se at maten jeg spiser går svært fort igjennom systemet dvs. jeg kan se mat jeg akkurat har spist / spiser flyte i toalettskålen når jeg er på do. Synes apetitten svinger veldig, noen dager føler jeg meg kvalm og orker ikke mat.
Jeg blør fra endetarmsåpningen, dvs. dette har jeg fått diagnostisert som innenforliggende hemorider. Blødningene kommer og går, til tider blør det så papiret er helt gjennomvått av blod. Det jeg synes er litt rart er at det altid blør når jeg føler meg som verst.
Jeg føler at jeg har hovne mandler og når jeg kikker meg i halsen i speilet ser jeg at bakre del av svelget er irritert og jeg har ofte sure oppstøt.

Når det gjelder potensen så begynner jeg å slite der også. Jeg føler meg ”liten” og jeg kjenner igjen det fra når jeg har en influensa, noe jeg har svært sjelden. Det begynner å komme en slags lukt fra penis og jeg vasker meg hver dag, det har ikke altid luktet sånn som det gjør. Jeg lurer på om det kan komme av at det kanskje kan lekke litt og at det blir liggende på tuppen av penis og fører til lukt.

Jeg synes jeg fryser mere enn før og jeg kan kjenne at jeg utstråler mye varme. Min kone sier ofte at jeg er en varmovn. Dvs at jeg er veldig varm.

Ofte om natten kan jeg våkne at jeg er iskald, kaldsvetter og dyna er helt våt.

Jeg og min kone forsøker å få barn uten hell og det er visstnok ikke noe påviselig feil med noen av oss. I det siste har jeg gjort meg tanker om at jeg kanskje kan ha andre fysiologisk problemer som kan resultere i ”barnløshet” altså at barnløshet er et resultat av noe annet.

Når symtomene er som verst kjenner jeg at jeg føler en følelse som kan minne litt om føling dvs. at hjertet dunker fort, rask pust, litt sjælven i bena.

Sykdommer: Ingen sykdommer
Medisiner: Ingen medisiner kun vitamintilskudd og tran.

Mann, 30 år

Svar

Hei !

Det er en lang liste med symptomer fra svært forskjellige organer du beskriver. Det er i første omgang veldig vanskelig å skulle tenke seg at du har en eller annen tilstand / sykdom som skulle kunne forklare alle disse plagene.

Det er også verd å merke seg at generelt sett, jeg snakker ikke om deg spesielt, så er det fullstendig mulig å ha kroppslige plager, uten at der ligger fysisk påvisbar sykdom bak, det er ganske så vanlig.

Du sliter mye psykisk også sier du, og det er ikke rart, ut fra det du forteller.
Det er mulig at du har kommet inn i en slik "høna-eller-egget", -hvem kom først- type problematikk, hvor dine fysiske plager naturlig nok gir psykiske plager, som så igjen gir nye fysiske utslag og så frem og tilbake.

Det viktigste i en situasjon som din, er å utelukke fysisk sykdom med alle de midler man har til rådighet, inkl blodprøver osv.
Du sier at ingen leger har funnet noen forklaring på dine sykdommer.
Det kan jo faktisk bety (teoretisk sett) at du ikke har noen fysisk sykdom, og bra er det, i såfall.

Har du gått til legen og presentert alle dine samlede symptomer, slik du gjør ovenfor ? Hvis ikke synes jeg du skulle gjøre dette, gjerne skriftlig, da det blir mer oversiktlig for legen. Du kan jo også gjerne gå til en ny lege for at han/hun kan se på deg med nye øyne, og be om en utredning av dine plager.
Se til at du får sjekket bl.a. stoffskiftet, blodsukker, matvarintoleranse inkl.laktosebelastningsprøve, glutenallergi. Og når det gjelder ditt barneønske, så er det jo enkelt å få undersøkt sin sæd, mhp om den er ok eller ikke. Det skulle du også kanskje gjøre, så slipper du å tenke på dette.

Dersom legen så slår fast at du ikke har noen fysisk sykdom, ville jeg gå videre på neste mulighet, som jeg holder for ganske sannsynlig:
Der finnes depresjoner som arter seg mer som fysiske plager, enn egentlig triste tanker. Altså en slags "fysisk depresjon".
Dette er ganske vanlige ting, og en profesjonell psykiater eller psykolog vil kunne utrede dette for deg, med tester osv. og slå fast om du har dette eller ikke.

Det er viktig å få utredet denne muligheten, for hvis det er dette du egentlig sliter med, og som kan forklare dine plager, så er det god hjelp å få for dette, og du kan til og med bli kvitt dine plager, med korrekt behandling.
Hvis du går til en psykiater, så kan du også evt få utskrevet medisiner mot en slik "kroppslig depresjon", som er svært effektive.

Min mening er ikke å "psykologisere" dine plager, men heller å gjøre deg litt nysjerrig på å finne ut av dette, for det hadde jo vært leit om du gikk med en slik tilstand, som det finnes behandling for, og du ikke fikk slik tiltrengt behandling.

Mye av det du beskriver, passer med denne diagnosen, og skulle jeg gi et "stalltips" her og nå, så tror jeg det er mer sannsynlig at dette er forklaringen enn andre fysiske sykdommer.
Og isåfall er det god grunn til optimisme pga de gode behandlingsmulighetene.

At din psykolog var "på gråten" og forklarte at han ikke kunne hjelpe deg mer, sier mer om psykologen enn om deg, og dette bør du bare glemme og heller gå til en annen psykolog eller psykiater, som forholder seg mer profesjonelt enn det du beskriver.

Jeg synes godt du kan komme med en "bestilling" til en psykiater eller psykolog, og si at du har mistanke om at dine kroppslige plager kan skyldes psykisk sykdom / denne formen for depresjon, og så kan du bli utredet for dette på profesjonelt vis.

Jeg håper dette gir deg litt ny giv til å prøve å løse dine problemer, samt å ha gitt deg noen nye tanker om hvordan du kan ta fatt på det.

Jeg ønsker deg all mulig lykke til videre, og fremfor alt bør du ta tak i dette slik jeg har beskrevet ovenfor, og ikke gå videre på denne måten.