Deprimert gravid

Spørsmål

Hei,
Jeg trenger litt råd og tips. Er gravid i uke 25, og tror jeg var nær å bli utbrent før graviditeten. Med dette mener jeg at jeg jobbet langt over 100%, var frivillig i lokalmiljøet, og samtidig tok en bachelor og mastergrad. De siste 2-3 årene har jeg aldri kjent noe overskudd, jeg har kjent at nå er det nok..at jeg ikke orker mer. At jeg bare har ikke mer å gi. Samboeren må bruke mye energi på å få meg med på ting. Når jeg først setter meg ned klarer jeg ikke finne energi til noen ting. Jeg er ofte nedstemt og siden jeg var liten hatt vonde tanker om meg selv. At jeg er stygg, uverdig å ha venner, familie eller i det hele tatt fortjene noe som helst. Jeg har også slitt vekten pga disse negative tankene. Å være frivillig har dels i perioder hjulpet meg fordi jeg føler meg bedre når jeg får hjulpet andre. Nå som jeg er blitt gravid er alt enda verre. Jeg er ekstra hormonell, føler meg verre enn noensinne. Jeg kjenner også på en del frykt for hva slags mor jeg kommer til å bli, siden jeg føler jeg har så lavt selvbilde. I tillegg har jeg begyndt å slite mye med bekkenet ( tror det er dette) store smerter i rompen og midt på symfsen av å gå, sitte og bøye meg. Dette trodde jeg skulle gå over med trening og sånn..men det blir bare verre og verre. Nå føler jeg meg helt fanget. Er det lov å spørre legen om delvis sykemelding resten av svangerskapet eller i hvert fall en mnd og to? Jeg har kun vært sykemeldt en gang i 2010 pga en tennisalbue. Har heller aldri brukt egenmelding. Jeg kjenner bare at jeg ikke makter mer, og at jeg sliter med å stå opp hver morgen og gruer meg til jobb.Jeg bare vet ikke hva jeg skal gjøre..tidligere har jeg prøvd å fikse meg selv med trening, lese psykologi bøker o.l , men ingenting virker. Jeg er egentlig veldig positiv person i hvert fall utad. Men har alltid slitt med å få nære venner. Så har ikke mange å prate med.Hva syns du jeg skal /bør gjøre? Hva er egentlig galt med meg? Før kjentes det ut som om jeg alltid hadde ork og lyst.

Svar

Hei.

Du har skrevet en veldig tydelig beskrivelse at dine problemer, og den er så talende og god at jeg synes du skal gjøre følgende:

Ta en utskrift av den (+ svaret mitt her) og ta det med til legen din. Så lar du legen lese dette som innledning til timen. Si at jeg gav deg rådet. Det blir en veldig god start på en samtale mellom deg og legen, hvor dere finner gode løsninger.

Du har en lang rekke symptomer på depresjon, og det bør du få hjelp og behandling for. Hjelp kan dreie seg om samtaler med fastlege (eller evt psykolog) og evt medisiner (når graviditeten er over)
Depresjon er heldigvis en tilstand det går an å behandle, og slik hjelp trenger du etter alt å dømme nå, og du fortjener og trenger det nå som du skal bli mor.

Du spør om det går an å bli sykmeldt nå. Det er selvfølgelig mulig, og kanskje det er en god løsning. Diskuter det med fastlegen din. Noen ganger kan det å bli sykmeldt når man er deprimert, virke mot sin hensikt ved at det gir mer tid til å gå for seg selv å tenke tunge tanker m.v., så ta en grundig prat med fastlegen om dette. Noen ganger vil en i slike tilfeller ende opp med f.eks. en 50% sykmelding, slik at du får redusert arbeidstrykk, men samtidig beholder kontakten med arbeidsplassen og kollegaene, noe som ofte er gunstig ved depresjon.

Avslutningvis vil jeg si at du nå ikke skal vurdere eller planlegge å kanskje følge rådet mitt her. Du skal bare gjøre det. Når man har det ille nok, er det ofte en fin følelse å la noen andre "ta over styringen" midlertidig, dvs bare følge mitt råd nå uten å vurdere for og imot. Din sannsynlige depresjon kan jo tenkes å hindre deg å i ta kontakt med legen din, f.eks. ved at du ikke har initiativ til det, kanskje tenker depressive tanker om at du "ikke er verd det", "ingenting nytter" osv, så derfor skal du nå rett og slett ringe legen din og bestille time når du nå har lest ferdig dette. Si til legekontoret at du må ha time i løpet av få dager, og at annen lege (jeg) har sagt at det er viktig nå.

Lykke til. Dette vil gå bra, især når du nå følger rådene her.