Abort, lupus og angst!

Spørsmål

Jeg forsøker å bli gravid. Jeg ble gravid i sommer, men spontan aborterte uten at jeg aner hvorfor. Jeg aborterte i 10. svangerskapsuke og er livredd for å forsøke igjen, da jeg lider under emosjonelle problemer.

Det psykiatriske helsevesen er dessverre ikke kapabelt til å hjelpe meg ut av denne situasjonen, og lurte om om du hadde et godt forslag. Jeg føler ikke at jeg er i stand til å leve mitt liv uten å få hjelp i det minste med de emosjonelle problemene jeg for tiden sliter med.

Leger sier forskjellig. Noen sier at jeg fint kan bli gravid og føde et helt normalt barn.

Men frykten er slik det ser ut på det nåværende tidspunkt uoverkommelig.

Håper du har et forslag. Min lege sier forøvring at det ikke er noe i veien for at jeg skal forsøke igjen, men før det skjer, trenger jeg å vite om Lupus (SLE) med sine anti nucleare antistoffer er hva som var årsaken til min spontan abort.

En annen, og for nå den vanskeligste hindringen, er at jeg er livredd for å skape et nytt liv med frykten av at det vil dø.

Et hvilket som helst svar vil være hjertelig velkomment!

Sykdommer: Lupus (SLE)asthma. Lupis uten at nyrene er involvert
Medisiner: Bricanyl, av og til Prednisolon, Pulmicort

Kvinne, 37 år

Svar

Hei!

Å miste et barn er en svært traumatisk opplevelse enten det er i 10. uke eller senere. Jeg forstår at du er engstelig for å prøve igjen.

Imidlertid kan jeg fortelle deg at du er den eneste som kan bestemme deg for om du vil gå gjennom et svangerskap på nytt. Å få et barn er en risiko i seg selv, man gjør seg sårbar og får mye å miste. Det å forholde seg til andre mennesker, knytte vennskap, bli kjent med andre, ha en jobb, det å leve innebærer en betydelig risiko i seg selv for å bli såret, skuffet, skadet og miste det man har kjært.

Du kan sikkert bli gravid igjen og det er kun få kvinner som aborterer flere ganger etter hverandre. Et nytt svangerskap vil være tungt fordi du ikke kan bli kvitt redselen for at noe skal gå galt. Imidlertid vil du få en utrolig gevinst hvis det går bra. Å veie for og imot er noe du ikke kommer utenom....

Det kan imidlertid være bra for deg å ha en å støtte seg til, en som kan sette ting i perspektiv og motivere og muntre deg opp når alt er fælt. Ikke en som skal velge for deg, men en som du kan rådføre deg med. Dette kan være en venn, et familiemedlem, en kjæreste. Mange synes at en lege eller en psykolog kan være en god og nøytral samtalepartner for dette formålet.

Du kan snakke med legen din om dette og eventuelt be ham/henne henvise deg til en som kan være en slik støtteperson.

Lykke til!