19-åring spilleavhengig. Anbefales GA, Blå Kors og gamanon

Spørsmål

Vår sønn har innrømmet for oss at han er blitt spilleavhengig av nettpokerspill. Han er i ferd med å ødelegge helsa, skolegang, idrettskarriere og økonomien. Hva gjør vi og hvor kan man oppnå de beste resultatene for behandling av denne type avhengighet? Vi har lenge ønsket å hjelpe han, men siden han er myndig og lite villig til å få hjelp trenger vi gode råd.Relevante sykdommer/medisiner: Han har vært utredet for ADHD tidligere, med negativt resultat. Han har bestandig vært aktiv og urolig, med sans for spenning og konkurranse.

Mann, 19 år

Svar

Hei!
Takk for et tankevekkende brev.
Spilleavhengighet har blitt et økende problem i et land hvor gambling i utgangspunktet er forbudt, takket være internett. Før internett kom opplevde man at store tap, familietragedier og selvmord var begrenset til et fåtall stater i USA (som Nevada og New Jersey), Monte Carlo og i den tidligere portugisiske kolonien Macao i Kina.
I Norge var det en del uheldig spilling knyttet til travbaner, men tross i liten skala, selv om de sosiale konsekvensene ofte var store for dem som var spilleavhengige.
Takket være internett kan nå hvem som helst utvikle avhengighet og ruinere seg ved noen ganske få tastetrykk fra egen PC.
Jeg forstår den frustrasjon og den følelsen av maktesløshet dere beskriver i brevet. Det å være vitne til at et menneske du er glad i ødelegger sin helse, sin økonomi og sine framtidsutsikter er vondt.
For mennesker som ikke lider av spilleavhengighet er det umulig å forstå den spilleavhengige. At spilleren ikke forstår at prinsippet ved alle spill er at spilleren faktisk skal tape, er også vanskelig for oss å forstå. Sagt med andre ord; 99%; av alle som spiller må kalkulere med et tap.
I dag er nettspillavhengighet i ferd med å bli et stort helseproblem for mange mennesker og deres pårørende.
Ofte er konsekvensene størst for familien, fordi en spiller kan ramme en hel familie med sin besatte atferd og sin dårlige økonomi. Dette fører på sikt til psykisk sykdom hos mange pårørende.
I den forbindelse har anonyme gamblere stiftet det som kalles gamanon(http://www.ganorge.no/gamanon/) i Norge. Dette er et 12- trinnsprogram for pårørende.
Det er viktig at dere som foreldre nå tar kloke avgjørelser i forhold hvordan dere skal opptre i forhold til sønnen. Her tror jeg gamanom kan gi dere de beste løsningene, fordi dette er en forening av pårørende til både "aktive og tørrlagte gamblere". De fleste ofte i familie med spillere som har sluttet å gamble.
I USA har anonyme gamblere lenge hatt de beste resultatene når det gjelder behandling av spilleavhengighet. I Norge er problemet såpass nytt at vi ikke har noen veldig velprøvde løsninger. Det er mange aktører på spilleavhengighetsmarkedet, men ingen mirakelløsninger.
Allikevel er det nok blitt mer og mer slik i Norge at hjørnestenen i enhver behandling av spillavhengighet er Anonyme gamblere(GA). De har møter fra Arendal i syd til Harstad i nord (møteliste vedlagt).
Problemet for dere er at sønnen ikke er motivert for behandling og anonyme gamblere er et program som forutsetter et ønske om å slutte og spille.
Det er derfor viktig at sønnen blir motivert for behandling enten det er via Blå Kors, GA eller hos en psykolog. En kombinasjon av disse behandlingsmåtene vil nok være best.
Dette er fordi det kreves en svært aktiv og aggressiv behandling av denne type avhengighet, fordi den er like alvorlig som narkomani og alkoholisme. Jo tidligere man setter inn behandlingen, desto bedre resultater får man.
Å motivere en 19- åring til behandling er ikke lett, men bor han hjemme så kan dere stille krav til ham selv om han er myndig.
Dere kan for eksempel kreve at han må gå på et visst antall GA møter. Det er anbefalt at man går på minst 10 møter før man gjør seg opp en mening om dette passer eller ikke.
Jeg vil også anbefale dere å kontakte Blå kors(http://www.blakors.no/?itemid=1165) som har veldig gode programmer for spilleavhengige utviklet av dr. Fekjær her på lommelegen.
Fastlegen bør informeres og trekkes inn i behandlingen av sønnen. Dette kan også behandles medikamentelt med antidepressive medisiner.
Selv om behandlingene kanskje har litt ulik utforming, så må målet være at den spillavhengige slutter. Når man først har mistet kontrollen over spillingen og blitt avhengig, så viser all forskning at man må slutte helt å spille.
Jeg vedlegger noen linker til nettsteder for mer informasjon.
Under finner dere den amerikanske psykiatridefinisjonen for å stille diagnosen:
1.At du bruker mye av tiden din på å tenke på spilling (gjenoppleving av tidligere spilleopplevelser, planlegging av neste innsats, grubling over hvor du skal få tak i penger til neste spill)
2.Du spiller med stadig økende innsats for å oppnå den ønskede spenningen
3.Du har forsøkt flere ganger å kutte ut spillingen, men uten å lykkes
4.Du blir irritabel og rastløs av å prøve å kutte ut pengespill
5.Etter å ha tapt penger på spill, prøver du å dekke inn tapene ved å fortsette å spille
6.Du tyr til løgner for å unngå at andre får et innblikk i ditt spillebehov
7.Du har tydd til ulovlige handlinger som tyveri, underslag, forfalskning eller svindel for å finansiere spilletrangen
8.Du har satt viktige personforhold, arbeids- eller karriereforhold i fare på gunn av spilling
9.Du har tydd til hjelp fra andre til å komme ut av en desperat finansiell situasjon
(http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/sykdommer/spilleavhengighet-13645.html)

http://www.ganorge.no/moter.html

http://www.ganorge.no/gamanon/

http://www.blakors.no/?itemid=1165

Jeg håper svaret er til hjelp og at sønnen deres får hjelp.
Lykke til!