Spørsmål om erstatning på grunn av trakassering

Spørsmål

Hei
Jeg er en varsler. Begynte rundt påsketider 2004, for alvor å kjenne meg trakassert og uten kommunikasjon med min overordede XX. Forsøkte å gi uttrykk for at jeg hadde for mye å gjøre, og ba om endringer av arbeidsplaner. Ingen respons fra min overordede. Gav tydelig uttrykk for at jeg ikke var bra. Utviklet (etter en lengre periode med lungebetennelse) i løpet av høsten 2004 opticus nevritt betennelse på synsnerven, som gir seg tilkjenne ved at man ser svart på det øyet som rammes. Innlagt til prøver på Ullevål sykehus, julen 2004. Sykemeldt våren 2004 frem til april/mai. Tilbake på jobb og gjennom flere møter, forsøk på å formidle min frustrasjon over XX, til hennes overordnede XY. Han gav meg ingen respons (hevdet at XX var i ammetåke ettersom hun var i barselspermisjon), og jeg så ingen annen utvei enn å si opp min stilling.
XX klaget over at jeg ikke jobbet raskt nok, men når jeg ba henne om å definere tidsrammer for forskjellige typer oppgaver, gav hun aldri noe svar.

Selve varslingen, altså min aktivitet overfor XY skulle komme til å forandre hele min tilværelse; helt umiddelbart vendte mine kolleger (og nære venner gjennom et nesten ti år langt arbeidsforhold) meg ryggen, som om jeg ikke eksisterte, (uten engang å hilse) gikk de bare forbi meg.

Etter to år er jeg fremdeles plaget av tanker og forestillinger om min forrige arbeidsplass. Og fremfor alt sliter jeg med spørsmålet; hvorfor akkurat meg? Jeg gav ALT for den bedriften i nesten ti år. En stor grad av selvbebreidelse preger mitt liv fremdeles.

Etter å ha blitt utsatt for mobbing på arbeidsplassen, sliter jeg med hevntanker. Jeg har et sterkt behov for oppreisning. Min karriere innenfor mitt fag er satt på en hard prøve; det er helt utenkelig for meg å gå tilbake til en arbeidssituasjon som den jeg var i. Jeg har i løpet av de to årene som arbeidsløs strevd med å stole på folk generelt.

Jeg lider fremdeles av søvnløshet, og må bruke sovetabletter.

For meg, ble min tid med XX som overordnet, sjebnesvanger; det har kostet meg dyrt både billedlig og økonomisk (jeg betaler fortsatt på mitt studielån i lånekassen). Hun har ribbet meg for både selvfølelse og karriere.

Jeg vil oppfordre enhver bedriftsleder til å velge sine ansatte med omhu. Særlig de som skal lede andre, og ha personalansvar.

Mitt spørsmål nå, etter å ha lest gjenkjennende artikler som

Varslere - er de /vanskelige personer/ - eller blir de gjort til det?
Axel Wannag
Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 2043 utgav

http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=131010

blir da, hvor kan jeg henvende meg for å få hjelp? Og har jeg rett til å få erstatning?

Vennlig hilsen varsler

Kvinne, 43 år

Svar

Du skriver at du opplevde ikke å bli hørt av din overordede siden påsketider 2004. Slik jeg oppfatter deg forsøkte du å nå fram med at du hadde for mye å gjøre og at dette eskalerte etter at du ble dårlig høsten 2004. Etter lengre sykmelding forsøkte du å nå gjennom med dine behov gjennom møter med din nærmeste overordnede XX, og når dette ikke førte fram, gjennom møter med XY, som var XX sin overordnede.

Slik jeg oppfatter deg, forsøkte XY å bortforklare XXs mangelfulle lederevner på grunn av ammetåke. Det som jeg oppfatter som mest belastende for deg var reaksjonene du fikk fra kolleger og nære venner etter at du hadde sagt i fra til XY. Det framkommer ikke av dine opplysninger at din arbeidsgiver vurderte eller truet med å si deg opp, men at du i stedet tok et valg ettersom du ikke så noen annen utvei og sa opp din egen stilling.

Det du opplevde i din situasjon i henhold til arbeidsmiljøloven var mobbing/trakassering/utfrysing. Forholdet kan nok ikke defineres som "varsling" i arbeidsmiljølovens forstand. Dette skyldes først og fremst at jeg legger til grunn at du sa i fra om forhold som utelukkende gjaldt deg selv. Uansett hvor urimelig reaksjon du får på grunn av denne type "varsling", faller forholdet likefullt utenfor bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§ 2-4 og 2-5. Varslingen må i tilfelle ha en viss allmenn interesse. Føler man seg for eksempel utsatt for trakassering av sjefen, men ikke kan vise til at noen andre også har blitt det, vil det neppe få status som "varslersak". Det er i § 2-5 (3) at det rettslige grunnlaget for eventuelt erstatningskrav etter en varslingssak framkommer. Dette gjelder kun ved gjengjeldelse fra arbeidsgiver ved varsling:

"Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap kan kreves etter alminnelige regler."

I ditt tilfelle vil veien mot et eventuelt erstatningskrav være mer kronglete. Du vil først måtte sannsynliggjøre at du følte deg presset til å si opp jobben fordi den gikk utover helsen og fordi arbeidsgiver ikke tok alvorlig sitt ansvar for å sikre et akseptabelt nivå på arbeidsmiljøet. Dernest vil det i tilfelle være aktuelt å kreve erstatning på grunn av opphør av et arbeidsforhold som ikke er lovlig brakt til opphør eller var av usaklig karakter. I ditt tilfelle hadde det i så måte vært bedre for en eventuell erstatningssak å ha blitt sagt opp enn selv å si opp.

Det siste viktige punktet er at dersom arbeidstakeren bare krever erstatning, er søksmålsfristen seks måneder regnet fra oppsigelsen fant sted.

Slik jeg har oppfattet deg, sa du imidlertid opp din stilling for 2 år siden. Et erstatningskrav eller krav om oppreisning, er derfor ikke lenger mulig gjennom arbeidsmiljøloven.

En siste utvei vil dermed være et ordinært erstatningskrav gjennom skadeserstatningsloven av 1969. Her framkommer i § 2-1 (1) følgende om arbeidsgivers erstatningsansvar for egne arbeidstakeres opptreden:

1. Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt. Ansvaret omfatter ikke skade som skyldes at arbeidstakeren går utenfor det som er rimelig å regne med etter arten av virksomheten eller saksområdet og karakteren av arbeidet eller vervet.

Når det gjelder krav om oppreisning (ikke-økonomisk tap) som du nevner, er dette enda strengere vilkår for å kunne få i § 3-5. Her kreves ikke bare uaktsomhet, men også forsettlig eller grov uaktsomhet:

"Den som forsettlig eller grovt aktløst har

a) voldt skade på person eller
b) tilføyd krenking eller utvist mislig atferd som nevnt i §3-3,

kan - uansett om det ytes menerstatning etter §3-2 eller standardisert erstatning etter §3-2a - pålegges å betale den fornærmede en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning) for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art."

Dertil kommer foreldelsesproblematikk, som det er viktig å være obs på. Vanlig foreldelsesfrist for pengekrav er 3 år fra skaden oppstod, skadeomfanget var klart og skadevolder kjent.

Problemet med slike saker er at bevisbyrden påligger deg som skadelidte. Det er ingen enkel jobb å skulle kunne vinne fram med slike krav, dersom de ikke er godt dokumenterte i form av referater, e-poster, brev, vitner, legeerklæringer o.l. Videre vil en rettslig behandling av et slikt krav innebære en relativt stor prosessrisiko.

En mulighet er å skrive direkte til tidligere arbeidsgiver og legge fram saken enten på egen hånd eller ved hjelp av advokat og oppfordre til en form for kompensasjon på grunn av skadene behandlingen du fikk der har påført deg. Dersom dette skriftlig avslås, får du gjøre deg opp en ny mening om det er verdt å føre saken inn for rettapparatet. Oppreisningsbeløpene i arbeidsrettssaker er som hovedregel relativt lave, slik at risikoen for i stedet å tape ytterligere økonomisk er forholdsvis høyere enn eventuell gevinst, slik at dette som regel frarådes.

Jeg kjenner ikke til noen frivillig organisasjon som kan bistå i slike saker, men et naturlig sted å begynne vil være i en fagforening du er/var medlem i eller ta kontakt med advokat som kan foreta en grundigere vurdering enn rammene her tilsier.

Takk for din henvendelse og lykke til!