Vil klone baby innen to år

I genteknologiens verden går utviklingen i rasende fart. Her kan du lese de 4 siste nyhetene fra forskningen.

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Aktivister saboterer stamcelle-forskningEn britisk anti-abortgruppe går til rettslige skritt mot forskning på stamceller fra klonede menneskefostere.
Forrige uke gav det britiske overhuset klarsignal for forskning på stamceller fra klonede menneskefostere, til tross for protester fra religiøse ledere.

Nå er det er imidlertid klart at ingen forskningslisenser blir gitt før en rettslig klage fra anti-abortgruppen ProLife er blitt behandlet.

Den rettslige klagen blir ikke behandlet før i midten av juni. En anke kan forsinke forskningen ytterligere.

Tilhengere av forskning på stamceller fra klonede menneskefostere legger vekt på at den kan hjelpe mennesker med genetiske sykdommer som Alzheimers, Parkinsons og multippel sklerose.

Genmodifisert ris metter flere?Dekoding av et gensett i risplanten styrker håpet om bedre avlinger og økt næringsinnhold.

Genteknologiselskapene Syngenta og Myriad Genetics har dekodet et ris-gensett. Dekodingen utgjør et meget viktig gjennombrudd for matproduksjonen i den tredje verden, hvor det ensidige ris-kostholdet er et problem.

Ris kan gjøres mer næringsrik ved genmodifikasjon. Informasjonen om risen bidrar også til varianter med høyere avkastning og som er mer hardføre.

- Vi venter at dekodingsarbeidet får praktiske følger for avlinger innen de neste fem årene, sier Dr Steve Briggs, ved Torrey Mesa Research Institute til BBC News.

- Det er viktig at selskapene deler informasjonen med forskere i utviklingsland, sier Alex Wijertana ved Action Aid, som frykter patentering av DNA i en plante som er svært viktig for mange utviklingsland.

Syngenta oppsto i fjor, gjennom en fusjon av Novartis og AstraZeneca. Selskapet er verdens største innen avlingsbeskyttelse.

På sporet av mulig genfeil hos klonerKlonede dyr dør ofte under svangerskap eller like etter fødsel. Forskerne mener de er på sporet av en mulig årsak.
Noen få feilplasserte karbonatomer kan være grunnen til at kloner ofte dør tidlig, mener forskere ved Roslin-instituttet i Skottland.

- Når saue-embryoer manipuleres kan de miste visse karbonatomer som sitter på genene. Vi tror at dette reduserer protein-produksjonen, og at dette fører til alvorlige følger for organismen, sier Lorraine Young ved Roslin-instituttet i Skottland til New Scientist.

For hver klone-suksess, som sauen Dolly, er det mange som dør av ukjente grunner. Det var Roslin-instituttet som klonet Dolly.

Vil klone baby innen to årEn privat forskergruppe planlegger snarlig kloning av mennesker. Motstanderne mener teknologien ikke er tilstrekkelig utviklet.
En privat allianse av forskere planlegger kloning av et menneske i løpet av de neste to årene. Gruppen sier de utvikler teknikken utelukkende for å hjelpe ufrivillig barnløse par.

- Vi vil lage retningslinjer som gjør at teknologien ikke kan brukes av hvem som helst, sier professor i reproduktiv fysiologi ved Universitetet i Kentucky, Panos Pavos, til BBC News.

Den private forskningsgruppen vil klone en baby i løpet av 12 til 24 måneder. Teknikken består i å injisere genetisk materiale fra faren inn i morens egg, og deretter implantere dette i livmoren.

Motstandere av initiativet har ikke bare etiske innvendinger.

- Det vil være totalt uforsvarlig å klone et menneske med dagens teknologi. Det er fortsatt for store risikoer for både mor og barn, sier Dr Harry Griffin, assisterende direktør ved Roslin-instituttet, som klonet sauen Dolly.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer