- Vitamin K er et vitamin som finnes i flere former, såkalte fyllokinoner og menakinoner, forteller Jacob Juel Christensen, som er klinisk ernæringsfysiolog og Lommelegens ekspert på kosthold og ernæring.
- Vitamin K1 - Fyllokinoner finnes hovedsakelig i grønne bladgrønnsaker, vegetabilske oljer og produkter basert på vegetabilske oljer (margarin, majonesprodukter, og lignende).
- Vitamin K2 - Menakinoner finnes for eksempel i kjøtt, lever, melkeprodukter og eggeplomme.
LES OGSÅ: ME er en svært belastet sykdom å få
Hvorfor trenger vi vitamin K?
Ifølge Apotek 1 er vitamin K nødvendig for at blodet skal koagulere.
- I kroppen vil vitamin K fungere som en såkalt kofaktor for enkelte proteiner. Det betyr at den utfører helt spesifikke roller i fysiologien vår, og er helt nødvendig for normal funksjon. Dette gjelder for alle vitaminer, mineraler og sporstoffer, forklarer Juel Christensen.
Han forklarer at vitamin K utfører såkalte karboksyleringsreaksjoner, helt spesifikt av aminosyren glutamat (i proteiner i kroppen) til gamma-karboksyglutamat (Gla). Med andre ord, vitamin K lager Gla-elementer i proteiner. Det er viktig i mange prosesser, men særlig kjent er Gla-proteinene som er involvert i koagulasjon (levring) av blod.
- Det er derfor personer som står på blodfortynnende medikamenter (Marevan/warfarin) må ha et stabilt inntak av vitamin K i kostholdet, og ikke variere for mye fra dag til dag, sier Juel Christensen.
Vitamin K er viktig for følgende prosesser, ifølge Apotek 1:
- Viktig for blodlevringen
- Viktig for normal beinmetabolisme
- Vitamin K2 kan muligens beskytte skjelettet ved sykdom, ifølge flere studier.
- Vitamin K er viktig for blodet, for beinvevet, og for bløtvevet, bekrefter Juel Christiansen.
LES OGSÅ: Mangel på vitamin B12
Trenger du tilskudd av vitamin K?
I utgangspunktet trenger ingen tilskudd av vitamin K.
- Faktisk så vet vi ikke helt nøyaktig hvor mye vitamin K vi må få i oss per dag, så det gis ingen absolutte anbefalinger om inntak, men man pleier å si at hvis man får i seg 1 mikrogram per kg kroppsvekt så er det bra.
Medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, sier det er usikkert om Vitamin K-tilskudd har positiv effekt på helsen din.
- Det er gjort lite forskning på dette området, men om tilskudd har noen betydning er uklart, sier Madsen.
Han advarer sterkt pasienter som bruker Marevan/warfarin om å ta Vitamin k2-tilskudd.
- Det er slik at pasienter som går på Marevan bør unngå Vitamin K2-tilskudd. Det motvirker effekten av legemiddelet.
Statens Legemiddelverk har i det siste blitt kontaktet av leger ved norske sykehus, som er bekymret.
- Vi har fått en del meldinger fra leger som har pasienter som har sluttet å ta hjertemedisiner fordi de har blitt fortalt at Vitamin K2-tilskudd er godt for hjertet. Det er feil, og jeg vil advare mot dette på det sterkeste. Ingen kosttilskudd kan erstatte nødvendig legemiddelbehandling, sier Madsen.
Han forteller at vitamin K2 har blitt markedsført med sterke udokumenterte påstander.
- Ingen må slutte med medisinsk behandling, sier Madsen.
LES OGÅS: Vitamin B - en oversikt
Vitamin K til nyfødte
Selv om det ikke er anbefalt med tilskudd, er det ett unntak. Ifølge Fødeseksjonen ved Drammen sykehus settes det en sprøyte med vitamin K på alle nyfødte barn i Norge. K-vitamin som sprøyte har blitt satt på alle nyfødte i Norge i ca 50 år.
Mangel på vitaminet kan medføre blødningssykdom hos nyfødte, som kan oppstå på tre ulike tidspunkt:
- Tidlig type, første levedøgn.
- Klassisk type: 1.–7. levedøgn oppstår som blødninger fra munn, navle, rektum eller etter omskjæring.
- Sen type: 2.–12. uke, oftest hos nyfødte som får morsmelk. Vel halvparten av blødningene er intrakranielle blødninger.
LES OGSÅ: Får du nok jod via maten?
Kan man få for mye vitamin K?
- Voksne personer som står på blodfortynnende medisiner bør være forsiktige med variasjon i inntak av vitamin K. Ellers er det ganske tynt grunnlag for å si at høyt inntak er skadelig, selv om man har noe data på at noen typer vitamin K kan gi leverskader og anemi. Så jeg ville utvist forsiktighet, og holdt meg til inntak fra kostholdet, sier Juel Christensen.
Revisjon 13.11.2018 av Elisabeth Lofthus, sykepleier