Trenger vi tilskudd av vitamin K?

Tilskudd av vitamin K kan være livsnødvendig, men bare for én gruppe mennesker.

RIK PÅ VITAMIN K2: Vitamin K2 finnes for eksempel i kjøtt, lever, melkeprodukter og eggeplomme.  Foto: Foto: NTB Scanpix
RIK PÅ VITAMIN K2: Vitamin K2 finnes for eksempel i kjøtt, lever, melkeprodukter og eggeplomme. Foto: Foto: NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

- Vitamin K er et vitamin som finnes i flere former, såkalte fyllokinoner og menakinoner, forteller Jacob Juel Christensen, som er klinisk ernæringsfysiolog og Lommelegens ekspert på kosthold og ernæring.

  • Vitamin K1 - Fyllokinoner finnes hovedsakelig i grønne bladgrønnsaker, vegetabilske oljer og produkter basert på vegetabilske oljer (margarin, majonesprodukter, og lignende).
  • Vitamin K2 - Menakinoner finnes for eksempel i kjøtt, lever, melkeprodukter og eggeplomme.

LES OGSÅ: ME er en svært belastet sykdom å få

Hvorfor trenger vi vitamin K?

Ifølge Apotek 1 er vitamin K nødvendig for at blodet skal koagulere.
- I kroppen vil vitamin K fungere som en såkalt kofaktor for enkelte proteiner. Det betyr at den utfører helt spesifikke roller i fysiologien vår, og er helt nødvendig for normal funksjon. Dette gjelder for alle vitaminer, mineraler og sporstoffer, forklarer Juel Christensen.

EKSPERT: Jacob Juel Christensen er klinisk ernæringsfysiolog og Lommelegens ekspert på kosthold og ernæring. Foto: Foto: Lommelegen
EKSPERT: Jacob Juel Christensen er klinisk ernæringsfysiolog og Lommelegens ekspert på kosthold og ernæring. Foto: Foto: Lommelegen Vis mer

Han forklarer at vitamin K utfører såkalte karboksyleringsreaksjoner, helt spesifikt av aminosyren glutamat (i proteiner i kroppen) til gamma-karboksyglutamat (Gla). Med andre ord, vitamin K lager Gla-elementer i proteiner. Det er viktig i mange prosesser, men særlig kjent er Gla-proteinene som er involvert i koagulasjon (levring) av blod.

- Det er derfor personer som står på blodfortynnende medikamenter (Marevan/warfarin) må ha et stabilt inntak av vitamin K i kostholdet, og ikke variere for mye fra dag til dag, sier Juel Christensen.

Vitamin K er viktig for følgende prosesser, ifølge Apotek 1:

  • Viktig for blodlevringen
  • Viktig for normal beinmetabolisme
  • Vitamin K2 kan muligens beskytte skjelettet ved sykdom, ifølge flere studier.

- Vitamin K er viktig for blodet, for beinvevet, og for bløtvevet, bekrefter Juel Christiansen.

LES OGSÅ: Mangel på vitamin B12

Trenger du tilskudd av vitamin K?

I utgangspunktet trenger ingen tilskudd av vitamin K.

- Faktisk så vet vi ikke helt nøyaktig hvor mye vitamin K vi må få i oss per dag, så det gis ingen absolutte anbefalinger om inntak, men man pleier å si at hvis man får i seg 1 mikrogram per kg kroppsvekt så er det bra.

ADVARER: Medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen Foto: Foto: Legemiddelverket
ADVARER: Medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen Foto: Foto: Legemiddelverket Vis mer

Medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, sier det er usikkert om Vitamin K-tilskudd har positiv effekt på helsen din.

- Det er gjort lite forskning på dette området, men om tilskudd har noen betydning er uklart, sier Madsen.

Han advarer sterkt pasienter som bruker Marevan/warfarin om å ta Vitamin k2-tilskudd.

- Det er slik at pasienter som går på Marevan bør unngå Vitamin K2-tilskudd. Det motvirker effekten av legemiddelet.

Statens Legemiddelverk har i det siste blitt kontaktet av leger ved norske sykehus, som er bekymret.

- Vi har fått en del meldinger fra leger som har pasienter som har sluttet å ta hjertemedisiner fordi de har blitt fortalt at Vitamin K2-tilskudd er godt for hjertet. Det er feil, og jeg vil advare mot dette på det sterkeste. Ingen kosttilskudd kan erstatte nødvendig legemiddelbehandling, sier Madsen.

Han forteller at vitamin K2 har blitt markedsført med sterke udokumenterte påstander.

- Ingen må slutte med medisinsk behandling, sier Madsen.

LES OGÅS: Vitamin B - en oversikt

Vitamin K til nyfødte

Selv om det ikke er anbefalt med tilskudd, er det ett unntak. Ifølge Fødeseksjonen ved Drammen sykehus settes det en sprøyte med vitamin K på alle nyfødte barn i Norge. K-vitamin som sprøyte har blitt satt på alle nyfødte i Norge i ca 50 år.

Mangel på vitaminet kan medføre blødningssykdom hos nyfødte, som kan oppstå på tre ulike tidspunkt:

  • Tidlig type, første levedøgn.
  • Klassisk type: 1.–7. levedøgn oppstår som blødninger fra munn, navle, rektum eller etter omskjæring.
  • Sen type: 2.–12. uke, oftest hos nyfødte som får morsmelk. Vel halvparten av blødningene er intrakranielle blødninger.

LES OGSÅ: Får du nok jod via maten?

Kan man få for mye vitamin K?

- Voksne personer som står på blodfortynnende medisiner bør være forsiktige med variasjon i inntak av vitamin K. Ellers er det ganske tynt grunnlag for å si at høyt inntak er skadelig, selv om man har noe data på at noen typer vitamin K kan gi leverskader og anemi. Så jeg ville utvist forsiktighet, og holdt meg til inntak fra kostholdet, sier Juel Christensen.

Revisjon 13.11.2018 av Elisabeth Lofthus, sykepleier

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer