SCHIZOFRENI: Typiske trekk ved schizofreni er vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser.
SCHIZOFRENI: Typiske trekk ved schizofreni er vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser.Vis mer

Schizofreni - symptomer, diagnose og behandling

Schizofreni er en psykisk lidelse, som kan kjennetegnes ved vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser.

Schizofreni utgjør den største pasientgruppen med psykose ved norske psykiatriske institusjoner. Livstidsrisikoen for å utvikle lidelsen er 1 prosent.

Ifølge Helsenorge.no viser studier at om lag 25 av 100 med diagnosen schizofreni har én sykdomsepisode, mens 25 av 100 får et kronisk, livslangt forløp. De resterende 50 av 100 har et forløp mellom disse to ytterpunktene.

LES OGSÅ: Alle kan utvikle en psykose

Hva er schizofreni?

Schizofreni påvirker tanker, følelser og hvordan verden oppleves. Det kan være vanskelig å skille mellom hva som er virkelig, og hva som er innbilning. Mange opplever tilstanden som skremmende.

– Schizofreni er en utviklingsforstyrrelse av sentralnervesystemet. De som har denne tilstanden har ikke fått «skrudd sammen hjernen sin» på samme måte som andre. Koblingen er annerledes, sier Ulrik Malt.

OVERLEGE OG PROFESSOR: Ulrik Malt Vis mer

Malt er overlege ved avdeling for forskning og undervisning, Nevroklinikken, ved Oslo Universitetssykehus. Han er også professor i medisin ved Universitetet i Oslo.

– Personer med schizofreni vil blant annet ha problemer med å integrere sterke opplevelser som de får utenfra på samme måte som andre. De vil kunne sanse ting annerledes – visse typer stimuli kan oppleves sterkere og mer ufiltrert.

Schizofreni oppstår som oftest i alderen 16 til 25 år. Du kan få symptomene gradvis, over en periode på uker eller måneder, eller det kan oppstå akutt, ifølge Helsenorge.no.

LES OGSÅ:Angst eller depresjon? Hva er forskjellen?

Slik stilles diagnosen schizofreni

Diagnosen schizofreni stilles ved et såkalt klinisk strukturert intervju, hvor man gjennom samtaler med pasienten kartlegger ulike symptomer.;

– Det er viktig å spørre om personen har hallusinasjoner, vrangforestillinger eller tankeforstyrrelser, og når dette var tilstede. Kanskje det henger sammen med andre lidelser som rusmisbruk, forklarer Tor Ketil Larsen, professor i psykiatri ved Universitetet i Bergen.

For å kunne diagnostisere en person med schizofreni, skal visse kriterier være tilstede.

– Det er viktig å finne ut om pasienten for eksempel har hallusinasjoner i tredjeperson, altså om de er kommenterende eller diskuterende, og om vrangforestillingene er det vi kaller bisarre (teoretisk eller fysisk umulig).

Symptomer på schizofreni
Vrangforestillinger: Under en psykotisk episode kan du ha oppfatninger som ikke stemmer overens med virkeligheten. Du kan for eksempel tro at noen forsøker å forgifte deg, eller kontrollere tankene dine. Overbevisning som ikke lar seg korrigere.
Hallusinasjoner: Du kan også oppleve ting som ikke er reelle (hallusinasjoner). Du kan høre stemmer inne i hodet, eller lukte, se og føle ting som ikke er der. Dette oppleves stressende. Du kan synes det er vanskelig å tro at erfaringene dine er del av en sykdom.
Tankeforstyrrelser: kan blant annet kjennetegnes av taleflom, som er vanskelig for andre å følge.
«Negative»​ symptomer: Perioder der du føler deg følelsesmessig flat, likegyldig, gledesløs, mangle ansiktsmimikk og streve med konsentrasjonen.
Sykdommen kan også gjøre det vanskelig å tenke på en organisert måte og huske ting. Du kan ha vansker med å konsentrere deg. Du kan opptre veldig kaotisk og ha vansker med å ta vare på deg selv.

Kan være vanskelig å diagnostisere

Psykose kan være tilstede ved ulike tilstander som for eksempel depresjoner, manier, rusmisbruk, infeksjoner hos eldre og ved schizofreni.

– Schizofreni er en langvarig psykose. Sykdomsbildet kan ligne på depresjon eller andre psykiske lidelser, derfor er det viktig å se på forløpet, og når de første sykdomstegnene dukket opp, sier Larsen.

Feildiagnostisering ved schizofreni er et mye omdiskutert tema – det er ikke alltid lett å stille riktig diagnose.

– Spesielt de som har psykose med rusproblemer kan være vanskelige å skille fra schizofreni. 30 prosent av de som har schizofreni har et rusproblem i tillegg – derfor må man bruke tid på å observere om psykosen vedvarer lenger enn en måned uten rusmidler.

PROFESSOR I PSYKIATRI: Tor Ketil Larsen Vis mer

Viktig med tillit

Man kan ikke se på en person om vedkommende har en psykoselidelse, kun i noen tilfeller er atferd betydelig påvirket. Ifølge Larsen er det viktig med tillit mellom utreder og pasient.

– Det er pasientens indre tanker og opplevelser som er tema. Et viktig aspekt ved utredning er derfor å ha god kontakt, og sørge for at selve situasjonen føles trygg.

Mange pasienter går i flere år før de får behandling, noe som burde ha vært unngått: Studier viser at kort varighet av ubehandlet psykose gir gunstigere forløp.

LES OGSÅ: Symptomene på panikkangst

Man må skille schizofreni fra dissosiative lidelse

Diagnosen dissosiativ lidelse og schizofreni, er to ulike diagnoser som kan være vanskelig å skille. Dissosiative symptomer kan forveksles med symptomer på schizofreni og føre til at pasienten ikke får riktig tilpasset behandling, derfor er det viktig at dette vurderes nøye i en diagnostisk prosess.

Dissosiative lidelser betegner tilstander hvor det er delvis eller fullstendig tap av den normale integrasjon mellom erindringer om fortiden, identitetsbevissthet og umiddelbare sansefornemmelser. Ved schizofrene lidelser er dissosiative symptomer ikke uvanlig.

– Begge tilstandene har en del like symptomer; blant annet verbal hallusinose og alvorlig identitetsforstyrrelse. Derfor kan schizofreni forveksles med dissosiativ lidelse, spesielt tidlig i sykdomsfasen, sier Malt.

Pasienter med kroniske formen for schizofreni har flere dissosiative symptomer enn de med kun få episoder. Forekomst av dissosiative symptomer er hyppigere.

– Dersom man har blitt utsatt for en traumatisk opplevelse i barndom og oppvekst, slik som mishandling, vold eller overgrep, er man mer disponert for å få en dissosiativ lidelse, sier Malt.

Behandling for schizofreni

Personer som sliter med schizofreni kan få medisiner (antipsykotika) for å få bedre kontroll over symptomene, og hindre at symptomer kommer tilbake. Når tilstanden er under kontroll kan samtaleterapi og undervisning om sykdommen (psykoedukativ behandling), i kombinasjon med medisiner, forebygge tilbakefall.

– De fleste vil få psykologisk hjelp slik at de kan lære seg teknikker, for å kunne håndtere tilstanden på en bedre måte. Dette kan være bestemte måter å tenke og konsentrere seg på, såkalte kognitive teknikker, sier Malt.

Malt forklarer at medisiner ikke løser grunnproblemet, ettersom det er en ren funksjonsforstyrrelse i nervesystemet, men at medisiner kan hjelpe personen med å forholde seg til omverdenen, og at man blir mer tilgjengelig for psykologisk behandling.

LEGENE HAR SVART PÅ SPØRSMÅL OM SCHIZOFRENI:

Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til en av våre leger.