Resept for en sunnere kvinne

Stortingsmeldingen -Resept for et sunnere Norge- fokuserer blant annet på kvinnehelse. Folkehelsemeldinga vil ha slutt på forskjellsbehandlingen av kvinner og menn i helsevesenet. Nå skal forskningen på kvinners helse trappes opp. Her kan du lese mer om hva dette betyr i praksis.

Kvinnehelse er et eget kapittel i helsemeldinga. Her presenteres en egen strategi for hvordan forskning på kvinners helse skal få et løft, og hvordan kjønnsperspektivet skal stå sentralt overalt i helsevesenet.

Økt selvtillit til jentene
Meldingen kommer med en strategi som skal bidra til at jenter får større selvtillit og at de bevisstgjøres i forhold til kroppen sin.

Dessuten ønsker man å styrke kunnskapen om sykdommer som særlig rammer kvinner. Helsetjenesten skal bli mer tilgjenglig for innvandrerkvinner, kunnskapen om bivirkninger av medikamenter som særlig forekommer hos kvinner skal bli større, og kjønnsperspektivet skal vektlegges sterkere i beslutningsprosesser. Dette er hovedpunktene i kvinnehelsestrategien.

Fra strategi til taktikk
Hva innebærer disse flotte ordene i praksis? Rådgiver Kristian Sunde i Helsedepartementet forklarer: - For å yte bedre helsetjenester til personer med etnisk minoritetsbakgrunn foreslår regjeringen at opplæring og veiledning av helsepersonell skal styrkes innenfor rammen av eksisterende opplæringsprogrammer, sier han.

Det er også et ønske om å få større kunnskap om bivirkninger av medisiner som særlig rammer kvinner. - Regjeringen foreslår å opprette et legemiddelregister basert på resepter som ekspederes i apotek, forteller Sunde. Registeret vil bli et anonymt register, slik at legemiddelbrukernes fødselsnummer ikke vil bli registrert i registeret. - Det nye registeret vil bli et viktig verktøy i folkehelsearbeidet. En systematisk oppfølging av legemiddelbruken er viktig fordi legemidler blir brukt både i behandling, men også for å forebygge sykdom. Registeret vil gi kunnskap om kjønnsforskjeller i legemiddelbruk og bivirkninger av medikamentbruk, sier Sunde.

Regjeringen har i meldingen foreslått å stimulere til studier som ser på kjønnsforskjeller når det gjelder bivirkninger av legemidler. - Det er for tidlig å si konkret hvilke studier som skal settes i gang, men dette vil bli vurdert nærmere, forklarer rådgiveren.

Kjønnsperspektiv i beslutningsprosesser
I følge folkehelsemeldingen skal kjønnsperspektivet integreres både i beslutningsgrunnlaget det vil si i forskning og statistikk, og i avgjørelser. - Man ønsker økt bevissthet og kompetanse på kjønn blant beslutningstakere. Dessuten vil man utvikle og sikre saksbehandlingsrutiner som integrerer kjønnsperspektivet i praksis, forklarer Sunde.

Regjeringen vil utvikle faglige debattfora i tråd med anbefalingene fra kvinnehelseutredningen (NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge). Statens helsetilsyn har alt opprettet et fagråd for kvinnehelse. Dette blir trukket inn i beslutningsprosesser og bidrar til at nye problemstillinger tas opp.

Vold mot kvinner
I følge stortingsmeldingen har Justisdepartementet opprettet et kvinnevoldsutvalg. Deres mandat er forskning og kartlegging av ulike typer vold mot kvinner. Dessuten skal de se nærmere på hvordan volden blir håndtert i hjelpeapparatet, av politiet og av rettsvesenet. Men de tar også for seg forebyggende arbeid og vurderer behovet som spesielt utsatte grupper har, slik som innvandrere, funksjonshemmede og eldre. Kvinnevoldsutvalget skal komme med innspill for å evaluere og videreutvikle alarmbeskyttelse for voldsutsatte kvinner. Dessuten skal det komme med forslag til kriminalpolitiske og andre tiltak som kan redusere vold mot kvinner. Utvalget skal vurdere om organiseringen av krisesentre fungerer hensiktsmessig. Til slutt skal dette utvalget også se på situasjonen for barn som vokser opp i familier der det brukes vold.

Psykisk helse hos kvinner
- Regjeringens forslag om å styrke forskning på kvinners psykiske helse må ses i sammenheng med Opptrappingsplanen for psykisk helse, forteller Sunde. Opptrappingsplanen øremerker midler for å øke kompetansen til personell innen de forebyggende tjenestene og psykisk helsevern. - Ønsket er å styrke kunnskaper om kjønnsidentitet og seksualitet, forklarer Sunde.
En spesiell sårbar periode i kvinners liv er tiden omkring svangerskap og fødsel. - I denne perioden er det større risiko for å utvikle depresjoner, psykoser, og andre psykiske lidelser. Sunde forteller at det arbeides med forslag til en konkretisering av tiltak på området.