Psykoser, schizofreni

Ved schizofreni er symptomene klassifisert i "positive" og "negative" symptomer.

Definisjon 
Ved schizofreni kan en se:

Såkalte positive symptomer - Vrangforestillinger, f.eks at den syke opplever at   tankene styres eller påvirkes av andre, hører eller ser fenomener som andre ikke  opplever, kroppen synes forandret osv.

Såkalte negative symptomer - Treghet, sløvhet, avflatning av følelser, passivitet, sosial tilbaketrekning og tendens til å "stivne" eller stoppe opp. Tilstanden kan starte nokså plutselig. Ofte går individet først igjennom en periode der atferd og følelsesliv endres, kanskje i form av sosial tilbaketrekning, sviktende hygiene, mangel på energi eller interesse, kroppslig uro/atferdsvansker, tristhet, kanskje forbundet med selvmordstanker, ("prodromalfasen"). Undersøkelser har vist at det ofte går lang tid fra de første sykdomstegnene viser seg til folk kommer til behandling. Å erkjenne denne tilstanden på et tidlig  tidspunkt er viktig. "Tidlig intervensjon", dvs å få behandling og nødvendige tiltak raskt, kan gi et mindre alvorlig sykdomsforløp.

Forekomst
Psykoser er sjeldne før fylte tolv år. Forekomsten øker fra tretten års alder; 5-10 pr. 10 000 barn før pubertet, 4 pr. 1000 gjennom puberteten.

Årsaker Årsakene antas å være sammensatte. Kjente risikofaktorer:

  • Biologisk sårbarhet, arvelig og annen biologisk disposisjon.
  • Sårbarhet i miljøet.
  • Svakt nettverk, fiendtlighet i familien.
  • Livshendelser kan være utløsende årsaker
  • Hvilken årsak som veier tyngst varierer fra ungdom til ungdom.

    Behandling Behandlingen vil bestå av flere elementer som kombineres.

    MiljøbehandlingPasienten må skjermes mot krav og inntrykk, spesielt i faser med forvirring, og må i mange tilfeller beskyttes i forhold til fare for selvskading. Ofte gjøres dette ved en innleggelse.

    "Psykoedukativ behandling"

  • Informasjon om sykdommen til pasient og familie.
  • Råd, veiledning og støtte i forhold til dagliglivets vansker.
  • En del steder drives slik behandling i grupper med flere familier.

    Medikamentell behandling
    Der finnes en rekke medikamenter som kan virke mot psykose, såkalte nevroleptika. Moderne medikamenter er gunstigere enn de gamle i forhold til bivirkninger.

    IndividualterapiSamtaler der terapeuten særlig legger vekt på å bringe pasienten støtte og forståelse.

    PrognosePsykoser kan være:

  • En enkelt episode.
  • Flere episoder, psykosen kan komme og gå.
  • En tilstand med kronisk forløp slik at pasienten hele tiden bærer preg av sin sykdom. Symptomene varierer ofte over tid.

    Det drives idag aktiv forskning for å finne ut hvordan en kan forutsi forløpet og påvirke det i positiv retning. En vet at tidlig intervensjon og riktig behandling kan ha avgjørende effekt på forløpet hos den enkelte.

    Oppdatert 18.12.08 av: Cecilie Arentz-Hansen, lege