Politikernes sunne resept

Stortingsmeldingen -Resept for et sunnere Norge-, har mange flotte ord. Men hva betyr de egentlig? Lommelegen.no tok en prat med rådgiver Marit Lie ved helsedepartementet om de overordnede strategiene.

Stortingsmeldingen -Resept for et sunnere Norge- bygger blant annet på en NOU fra 1999. I stortingsmeldingen er en av hovedstrategiene å gjøre det enklere for folk å ta vare på egen helse og å ta de riktige valgene. Dessuten skal det bli bygget brede allianser for folkehelse. Helsetjenesten skal legge større vekt på forebygging og tiltakene skal bli mer kunnskapsbaserte.

Enklere å ta ansvar for egen helse
Det første punktet handler om at man ønsker å skape gode forutsetninger for å ta ansvar for egen helse. Myndighetene ønsker at det skal bli enklere å ta de helsemessig gunstige valgene. Marit Lie sier til Lommelegen at stortingsmeldingen om folkehelsepolitikken presenterer en rekke tiltak for å legge forholdene bedre til rette for sunne livsstilsvalg. - Vi vet jo at livsstil har stor betydning for befolkningens helse, sier hun.

Lie kommer med eksempler på hvilke tiltak som vil bli iverksatt. - For å legge til rette for økt fysisk aktivitet vil man for eksempel bygge ut gang- og sykkelveinettet. Man vil også vurdere tiltak for å øke den fysiske aktiviteten i skolen, sier Lie. Sunn mat skal bli mer tilgjenglig. - Arbeidet for å gjøre sunn mat mer tilgjenglig skal videreutvikles slik at det blir lettere å gjøre gode matvalg i kantiner, storhusholdninger og på arbeidsplassen. Dessuten vil for eksempel abonnementsordningen for frukt og grønt i skolen styrkes. Når det gjelder tobakk ønsker myndighetene å hindre passiv røyking, minke rekrutteringen av nye røykere og redusere antallet som røyker daglig. - Det skal investeres mer ressurser i tobakkskadeforebygging og det skal satses på et bredt spekter av tiltak, forklarer Lie. Den pågående røykekampanjen i regi av Sosial- og helsedirektoratet er et eksempel på dette. Dessuten er forslaget til lovendring om røykfrie serveringssteder, etablering av røykfrie sykehus og tiltak for å sikre røykfrie videregående skoler ledd i satsningen mot tobakk.

Marit Lie legger til at det nylig også ble lagt fram en egen handlingsplan mot rusmiddelproblemer.

Allianser og infrastrukturer for folkehelse
Det andre punktet peker på at det må bygges allianser og infrastrukturer for folkehelse gjennom et mer systematisk, forpliktende og helhetlig folkehelsearbeid med sterk lokal og demokratisk forankring. Marit Lie forklarer at bakgrunnen er at faktorer som påvirker helsen befinner seg i alle samfunnssektorer. - Arbeidet må være tverrfaglig og bevege seg mellom ulike sektorer, og det er nødvendig med en politisk forankring og vilje på alle nivåer. Lie fremhever videre at utfordringen ligger i å få aktørene til å trekke i samme retning på en systematisk måte.

Lie forteller at helsekonsekvensutredninger og helseprofiler er viktige verktøy i det lokale folkehelsearbeidet. Disse skal sikre at helsehensyn blir ivaretatt. Slike verktøy skal nå videreutvikles og styrkes. - Et eksempel er at det skal bygges et sentralt kompetansemiljø for helsekonsekvensutredninger og Norgeshelsa i regi av Nasjonalt folkehelseinstitutt skal videreutvikles til et samordnet verktøy for kommunene. Dessuten skal kommunene få veiledning om helse i kommunal planlegging. Samarbeid med frivillige organisasjoner er noe som blir vektlagt i stortingsmeldingen. - Det skal etableres faglige dialogfora mellom offentlige myndigheter, fagmiljøer og frivillige organisasjoner. Og det vil bli tatt initiativ til årlige stevner der blant annet frivillige organisasjoner kan komme med forslag til tiltak, forteller Lie.

Forebygg før reparasjon
En av hovedmålsetningene med -Resept for et sunnere Norge- er å få helsetjenestene til å jobbe mer med forebyggende arbeid for å reparere mindre. Stortingsmeldingen spenner vidt over temaer som berører helse. - For det første fokuserer den på livsstilsfaktorer som røyking, rusmidler, kosthold og fysisk aktivitet. Men man har også fokusert på smitte, stråling, matsikkerhet og helse på arbeidsplassen. Lie sier at det er varslet tiltak på alle disse områdene.

Videre er det varslet forebyggende tiltak rettet mot psykisk helse. - Det skal både komme en plan for barn og unges psykiske helse, og en nasjonal plan for selvhjelp, kommenterer rådgiveren.

Utjevning av sosial ulikhet i helse er et viktig mål for folkehelsepolitikken.- Det skal blant annet bygges opp et sentralt kompetansemiljø på disse ulikhetene, og det kommer en handlingsplan i løpet av 2003 på området, sier Lie.

Basert på kunnskap
En siste hovedmålsetning i stortingsmeldingen er at tiltak skal baseres på kunnskap. Dette innebærer at sentrale myndigheter har et overordnet ansvar for at politikkutforming og tiltak som settes ut i livet er basert på sikker kunnskap. - Spredning av kunnskap om helsetilstand, sykdomsutvikling, faktorer som påvirker helsen og effektive tiltak skjer blant annet gjennom utforming av veiledere, informasjonsarbeid og veiledning sammen med etter- og videreutdanning, forklarer Lie.

Men det er ikke all kunnskap som ligger på bordet allerede. Derfor ønsker myndighetene å styrke Nasjonalt folkehelseinstitutt som helseovervåkningsmiljø. - Tilgjengligheten til data skal bedres og det skal stimuleres til mer forskning både om årsaker til sykdom og effektive forebyggende tiltak.